Boklansering:

Olaf Isaachsen (1835 - 1893) Med livet som palett

Tone Klev Furnes, Cand. philol, faglitterær forfatter og kunsthistoriker utgir nå kunstnerbiografien; Olaf Isaachsen Med livet som palett. Boken gis ut på forlaget Vigmostad & Bjørke og markerer forfatterens tredje kunstbokutgivelse. Hun har tidligere gitt ut, Amaldus Nielsen (1838 – 1932), Kystens maler (2000) og En by – fem kunstnere (2005).

Hun har gravet godt ned i den historiske materien og beriker oss med en interesssant biografisk beskrivelse av Olaf Isaachsen som person og som kunstner. I boken går hun ganske grundig innom barndommen, Farens kristne tro, vennskapet med den tre år yngre Amaldus Nielsen. Om hvor mye naturen i og rundt Mandal betydde for Olaf Isaachsen. Videre en levende beskrivelse av den inspirasjonen som Olaf tilsynelatede fikk ved i årene 1860-1870 å kunne kopiere fra postmester Johan Ludvig Malthes omfattende malerisamling, Malthe hadde vært kollega med Emil Tiedemand, bror til Adolph Tidemand, hvis ”ambassadør” han også var.

Forfatteren fortsetter med en beskrivelse av Landskapsmaleriets utvikling i Norden i den første halvdelen av 1800 tallet, Hans Gudes betydning som maler og professor, landskapsmaleriet og nordiske representanter i Düsseldorf. Det norske Selskab i Düsseldorf i perioden fra 1849 og utover hvor det kom ialt 18 norske kunstnere i tillegg til at Adolph Tidemann hadde komet dit i 1837 og Hans Gude i 1941, herunder Isaachsens studietid i Düsseldorf fra 1854-58. Derpå om Paris tiden, avsluttende med Isaachsens etablering i Norge, hans livsoppgave hvor han i sitt realistiske program løsriver seg fra romantikkens ytre utstyr og effekt. Issachsens tunge år fra 1870-75 hvor han opplever at malergleden g fremgangen brått slutter og Christiania Kunstforening stopper sine innkjøp. Hvor ha også mister både sin kone og datter og står alene med sine tre sønner hjemme i Christiansand. Men endelig reiste han hjem til Norge med guttene i 1875. Endelig hjemme i den naturen som fascinerte ham sterkt.

Først bodde han hos foreldrene i Holskogen, men etterhvert skaffet han seg et hus i Elvegaden i Christiansand. I beskrivelsene av det hjemlige miljøet refererer Tone Klev Furnes også, med glimt i øyet, Isaachsens meldesedler til sønnernes lærere, og beskriver om pengeknipen og regningerne. Dette følges opp med Setesdalen og Isaachsens år deroppe, og noen av hans viktige verker fra perioden, slik som Setesdalsloft, Bruden pyntes samt det vakre og stemningsfulle portrettet av Vilhelmine Seippel (alle fra 1878). Hans fascinasjon for norske farger. I denne sammenhengen er at han allerede i 1861 har hatt begeistring for “den norske fargen” da han i brev til sine foreldre beskrev det lange Tapisseriet med historien om William erobreren som er utstilt i Bayeux.

Derpå beskriver Furnes naturalismens inntog i norsk kunst i begynnelsen av 1880 årene, da Christian Krogh (1852-1925), Erik Werenskiold (1855-1938) og Fritz Thaulow (1847-1906) proklamerete naturalismen som deres nye fanesak. Samtidig med dette malte Olaf Isaachsen Syrinbusk i morgensol (1881) se foto. Som eies av Nasjonalmuseet. Videre hans bilde Paa utkik (1884).

Det er verdifult å oppleve at han også var en av de kunstnere som malte flere gode selvportrett av seg selv. Videre gleder hans mange gode portretter, som viser en god fargebehandling og en sikker formidlingsstrek, med blikket for detaljer, foreksempel i ansiktsuttrykk, hender, stofflighet, og kontrasterende i noen tillfeller kun antydning av stoffet. Blomsterdetaljer i portrette av Lizzie Weyergang (1891) og Kunstnerens mor med strikketøyet (1892), hvor det i tillegg til morens blikk er strikketøyet, morens hender og garnet som er det fremherskende i motivet.

Hans naturmalerier som bl.a. Innseilingen til Kristiansand (1892) med fnugglette furuer ved sjøen, lyngen og Sørlandskysten bak.Kontrasterende til dem er hans serie fra 1892 med Parti av Retranchementet, Brandruiner og Brannbilde fra Kristiansand, hvor vi oplever en nesten stilistisk form, som for meg bringer tanken mange år fremover i tid til en av nåtidens fremragende malere, årets Festspill maler Leonard Rickhard. Men dette er tilsynelatende kun en kort peridoe, eller kanskje en eksperimentering, for på samme tid ser vi Bekken ved Kjos (1890) som forøvrig av Nasjonalmuseet er deponert i Den norske ambassaden i Paris. Samt Guttene i Myren (1891).

I 1894 kjøpte det daværende Nasjnalgalleriet heldigvis 14 oljemalede studier samt fire fargelagte tegninger. Dessverre slet Olaf Isaachsen i sin samtid for å oppnå anerkjennelse og var etter sin død (1893) nesten glemt. Dette skylles i følge forfatteren dels søkes i bl.a. Isaachsens valg av geografisk tilhørighet, som ikke på daværende tidspunkt evnet å verdsette hans kunstneriske innsats, noe som manmener hadde vært anderledes om han hadde bosatt seg i Christiania i stedetfor på Sørlandet da han kom tilbake til Norge i 1864 etter sine mange år i utlandet.

Gjennom sine omfattende studier og nedtegninger av Setedsalens bygningsskikker og dens historiske detaljer i drakter, historie og mønstre har han medvirket til å formidle og bevare Setesdalens historie og kultur for ettertiden. I dette ligger Isaachsens store og viktige bidrag til norsk kunst- og kulturhistorie, og dette rettferdiggjør i følge forfatteren Olaf Isaachsens solide posisjon i norsk kunsthistorie.

Det er en glede å oppleve et godt gjennomarbeidet forfatterhåndverk, supplert med omfattende linker, henvisninger, noter osv.

Forfatteren Tone Klev Furnes har mottatt prosjektstipend fra Det faglitterære råd (NFF). Boken utgis med støtte fra Mandal kommune, Vest-Agder Fylkeskommune, institusjonen Fritt Ord og advokat Thor R. Reien.

I forbindelse med boklanseringen 3. September åpnet Blomquist kunsthandel en representativ utstilling om Olaf Isaachsen, denne utstillingen varte frem til 20 september.

Utstillingen Olaf Isaachsen (1835-1893)– Med livet som palett ga et representativt bilde av Isaachsens kunstneriske utvikling, fra de tidligste til de senere arbeider, til sammen 50 verk. Isaachsen utdannet seg ved kunstakademiet i Düsseldorf og studerte siden i Paris hos de kjente franske kunstnerne Thomas Couture og Gustave Courbet. Isaachsen som ble født i Mandal var en av de første norske kunstnerne som slo seg ned i Norge for å leve av kunsten. I sin samtid slet han med å oppnå anerkjennelse og var lenge en glemt maler.

I dag regnes han som en av våre fremste malere og største kolorister med motivene fra Setesdalen og fra kystlandskapet i sør, som sin store styrke. Påvirkningen fra fransk kunst viser seg i den kraftige koloritten, de brede penselstrøkene og i lysbehandlingen. Slik regnes også Olaf Isaachsen som en overgangsskikkelse mellom naturalisme og impresjonisme i norsk kunst.