Varg Veum – romaner, filmer og Rivertonprisen

Av Synnøve Nord

Gunnar Staalesen, Foto: Helge Bodvin

OSLO: Gunnar Staalesen har skrevet 23 kriminalromaner – én er en novellesamling og to har han skrevet sammen med andre. Seksten av romanene handler om den bergenske privatdetektiven Varg Veum. På Staalesens lange merittliste står også en rekke andre bokutgivelser.

“Bukken til havresekken”, som ble utgitt i 1977, er den første romanen med Varg Veum som hovedperson. Da har han nettopp sluttet i barnevernet, har et lite kontor i Bergen og kaller seg privat etterforsker. Men oppdragene står ikke akkurat i kø, ingen oppsøker ham på kontoret og regningene hoper seg opp. Men så dukker det opp en sak, og vi følger “Vargen” i arbeid med oppklaringen. Han er ung og går grundig til verks. Hans holdninger og ofte menneskelige interesse overfor dem han møter, er sympatiske trekk. Allerede her i denne første boken er stilen og skrivemåten karakteristisk. Dette har mange senere har funnet som så typisk for forfatteren.
Historiene og personene presenteres for leserne litt etter litt
. Slik blir vi nærmest delaktig i Veums møysommelige arbeid med saken. Staalesen skrev godt og fengende også den gang.

Rivertonprisen og egen statue

Varg Veum og hans forfatter Gunnar Staalesen har virkelig kommet i fokus de senere årene. Skjønt forfatteren begynte tidlig å få priser for sitt forfatterskap. Rivertonprisen fikk han allerede i 1975, for “Rygg i rand, to i spann”, en kriminalroman som ikke handler om Veum, den ble skrevet før. Her finner vi to andre bergenske etterforskere, Dumbo og Maskefjes. Senere har han fått flere priser. Dagbladets lesere kåret Varg Veum til tidenes kriminalhelt allerede i 2004, og i 2008 ble det reist en statue av etterforskeren på Strandkaien i Bergen. I perioden 2007 til 2012 ble tolv av kriminalromanene filmatisert. Slik har den bergenske helten blitt kjent for mange flere enn dem som har lest bøkene. Han har dessuten blitt godt kjent i utlandet også, mange av bøkene er utgitt i 18 andre land.

Tidligere i oktober fikk dessuten Veum selv Rivertonprisen, Den Gylne Revolver.
Dette var første gang Rivertonklubben ga sin høye ærespris til en fiktiv person.
Tidligere er det bare forfattere av kriminalromaner som har mottatt prisen. Prisen ble naturligvis utdelt i Bergen, og Gunnar Staalesen mottok den på vegne av Veum. Den plomberte gyldne revolveren, som følger prisen, skal oppbevares på Varg’s stambar på Strandkaien i Bergen.

Der hvor roser aldri dør-Cover. Gyldendal

Gunnar Staalesen
“Der hvor roser aldri dør”
Gyldendal

Kritikk ved Synnøve Nord

“I der hvor roser aldri dør” er helten blitt atskillig eldre. Her er handlingen lagt til 2001 og til vår nære fortid. Forfatteren og leserne er blitt 35 år eldre siden “Bukken til havresekken” kom ut i 1977, men Veum er ikke nødvendigvis det. Staalesen gir klokelig aldri noen eksakt alder på helten. Men i forbindelse med utgivelsen av årets Rivertonpris, markerte Gyldendal forlag at de samtidig også feiret at Varg Veum fyller 70 år i år!

At handlingen i årets roman også er lagt til Bergen forundrer neppe noen. Selv om Varg Veum av og til har tatt noen avstikkere fra byen, er Bergen som oftest selve åstedet. En liten pike i Bergen forsvant plutselig for mange år siden. Like før
foreldelsesfristen på 25 år oppsøker moren privatetterforskeren. Dette er en mor som ikke har funnet ro, eller taklet tilværelsen særlig godt etter at den lille datteren Mette forsvant i september 1977. Hun skulle bare leke i sandkassen rett utenfor kjøkkenvinduet i det fredelige boligstrøket i Bergen. Plutselig var hun borte, bare bamsen lå igjen i sanden.

Dette er en klassisk Veum-krim
. Hendelsene omkring forsvinningen for 25 år siden er ikke like lett å huske for alle han oppsøker, der er jo lenge siden. Vi følger detektivens vanskelige arbeid der han avdekker lag for lag ved å snakke blant annet med naboene. Noen bor der fortsatt, mens andre har flyttet. Barna fra den gang blir også viktige brikker i dette puslespillet. Tidskoloritten fra 70-tallet er godt i varetatt. Dette er en mystisk kriminalgåte som Gunnar Staalensen gradvis setter oss inn i. Ikke klarte jeg å finne løsningen på denne forsvinningshistorien. Boken var vanskelig å legge fra seg – en fryd å lese.