Lady Macbeth fra Mtsensk i Oslo

Opera av Dmitri Shostakovich på Operaen, Oslo.

Lady Macbeth fra Minsk er den første ny forestillingen på Opera repertoaret sesongen 2014/15. Etter en vellykket reprise på Madama Butterfly er vi kommet til et av Sjostakovitsj operahøydepunkter. Dette er blitt  vellykket, ikke kjedelig i det hele tatt, underveis med mye glimt i øyet, og som overskriften sier lidt for enhver smak.

Av Henning Høholt, fotos Erik Berg. Applause foto Henning Høholt.

OSLO/NORGE: Operasjef Per Boye Hansen markerer sin fornyende stil klart også med sin første nypremiere denne sesongen. Dette er blitt ganske bra Regissøren Ole Anders Tandberg og hans team har flyttet Lady Macbeth fra Minsk  fra den russiske landsbygden til et norske fiskevære, det kan like godt være Røst, som Vardø eller Kiberg, som kanskje er de to lassene som ligger nærmest Rusland mot øst ut mot Barentshavet. Ihvertfall har Vardø et nesten like godt Bymusikkorps, som det 13 manns dragkorps vi mødte iført nette, og stilige, korrekte folleskjørt uniforms kostymer m gullsnorer , som vi opplever på scenen hver gang der enten skal pules, for å understreke de voldsomme orgasmene eller når noen dør, enten det er av kvelning eller av rottegift i suppen. Dette er blitt ganske flott og vellykket, og det bør vurderes om orgasmene blir bedre med en slik blås i ørene. Kanskje noe for store hoteller å tilby i tillegg til brude suitene. – Det er kun fantasien som setter grensene. Nesten liksom vi opplever dette på Operaen med denne forestillingen. Hilde Andersen har vært regiassistent for Tandberg.

– Imidlertid. Hvis man er romantiker, da er dette kanskje ikke det aller beste valget for en romantisk aften ute med en operaforestilling som hovedrett. Kanskje lidt i lengste laget óg. Men talentfullt, og når forestillingen har premiere i januar på Deutsche Opera, Berlin, som dette er en samproduksjon, vil forestillingen sikkert vekke mye oppmerksomhet og dette vil gi Operaen i Bjørvika, og Norge som en ung operanasjon, velfortjent omtale og oppmerksomhet.

Lady Macbeth fra Minsk synges på russisk,og heldigvis har man to hoveroller, hhv Katerina som glimrende synges og godt tolkes av Svetlana Sozdateleva og Alexey Kosarev er hennes elsker Sergej. som er russiske, for i språket ligger der mye musikk.

De øvrige norske sangerne i hovedrollene, blant annet Magne Fremmerlid som den bestialske (og sprengkåte) svigerfaren,  lykkes delvis, noen russiske ord er tydelige, men annet blir det mer bare lyder ut av. Russisk er like vanskelig for nordmenn, som norsk er for russere, men det er et klokt valg å ha russiske sangere i de mest krevende rollene, og begge disse to krevende roller er særdeles vellykket besatt i forestillingen. – Men slik gjør man jo også over hele verdenen på andre internasjonale operahus, som Norge gjerne vil sammenliknes med. Med denne høye kvalitet på forestillingen plasserer Den Norske Opera seg på høyt internasjonalt nivå. Dette kan Operaen være stolt av. Marius Roth Christensen er Katerinas forsmådde ektemann, flott stemeklang. Veteranen Knut Skram er tilbake på scenen i rollen som Gammel tvangsarbeider – nøyaktig 50 år etter at han debuterte i Den Norske Opera i september 1964. Han må vell også ha medvirket da Katerina Ismailova ble spilt i 1975?

Ketil Hugås er strålende som nysgjerrig (og kåt) prest, passer godt inn i den nye historien om Oslo Biskoppen Fridtjob Birkelis utskeielser, som nettopp er litt brettet ut i både Aftenposten og Dagbladet med flere. Hugås kan bli en spennende svigerfar når denne forestillingen skal ha reprise og Fremmerlid praktfull som prest! Operaens Wagner tenor, Thor Inge Falch er nyssgjerrig, og med eget skjegg (tror jeg?) ser han ut som forfyllet og intrigant fisker, og synger, som vanlig glimrende. Svein Erik Sagbråten har den lille vellykkede rollen som mann der kommer inn til politiet. En av de meget gledelige overraskelser er politisjefen. Jens-Erik Aasbø,  som synger fremragende, han er en flott ny representant for den stolte norske tradisjonen av barytoner/bassbarytoner og basser, godt “castet” (flott skjegg). Tone Kummervold er nærværende som Sonetka. Per Andreas Tønder er ung og sprek politibetjent og formann.

Det stilige kvinnelige “Drag”orkestret er velltrimmet, ser flotte ut på scenen, godt koreografert, og opptrer som understrekende personer, som gir en ekstra dimensjon til forestillingen, og gjør det, som mange, uten å tenke på det, igrunnen gjør også i vår daglig dag, følger nysgjerrig med på hva som skjer, enten, det er sex, kriminalitet, eller andre “begivenheter,  og gir selvsagt orkesterlyden enda mer gjennomslagskraft.

Et samtidig underholdende innslag i scenebildet, som jeg, etter 3 timer, med torsk (skrei) stein, og et hus, i typisk etter 2 verdens krigs oppbyggings stil fra Finnmark og Troms, som snur seg frem og tilbake, og forsåvidt fungerer bra. Vår fantasi oppfatter fort at skreien også kan se ut som puter og dyner i Katerinas elskovsseng. når hun og Sergei (altså ikke ektemannen, men elskeren) har seg kraftige elskovs hyrde (og hyrdinne) scener med full pul, tutt og kjør.

Scenografen har kjøptt opp et helt lager med transparente heimebrendts kanner, til bryllups fyllet, vellkjente langs hele kysten og på Hedmarken m.fl. steder. Jeg undrer bare på om turistene og det tyske publikum vil oppfatte denne detaljen.

Første delen, altså første og andre akten, som spilles sammenhengende, men med et stort symfonisk andre akt forspill er godt sammenhengende både i regi og scenograi. Men så ut i andre delen, der blir jeg lidt stilforvirret, når vi plutselig kommer til politistasjonens kjekke 9 politigutter som synger, stryker bukser og “jukseronker” med det materielle utstyret, som de har til disposisjon.

I dette opplever vi musikalsk den andre muntre siden av Sjostakovistj, og musikalsk er dette vellykket, og publikum får seg en god latter. Rundt meg satt det en rekke med voksne damer, som holdt på å få latterkrampe, så jeg tenkte er dette nå blitt til en farse? Vell dette gikk over etterpå, når de skulle rykke ut på likfinneoppdrag, etter at de hadde fått dratt på seg buksene og resten av politiutstyret. – En tilsvarende scenen nå med skrei forekom noe scener, også denne humoristisk og makabert vellykket. Skreien fikk virkelig gjennomgå. Morsomt når dette lykkes
.

Jeg lurer på om den neste Ole Anders Tandberg produksjonen bør være en operette, for eksempel Czardasfyrstinnen, eller grevinne Maritza, en vil ham og hans fantasi, og hans iderike team, – Kostymedesigner er Maria Geber, lysdesigner Ellen Ruge og scenograf Erlend Birkeland.kunne få mye moro ut av.

Bare den ikke faller i den fellen som man klarte å gå i med den redselsfulle Flaggermusenfor et par år siden, (før operasjef Per Boye Hansens tid, – så den skal hanikke lastes for), hvor man klarte å redusere den eneste virkelige show rollen Frosch til ingenting, hele moroen forsvant, før den kom på scenen.  Det var spill av penger, rett til søppelkassen. – etter min oppfattning.

Jeanette Langert er ansvarlig for den omfattende bevegelses koreografi, som fungerer glimrende med disse store grupper og deres utstyr!. Det atmosfære skapende lysdesign er ved Ellen Ruge. 

Operaorkestret og Operakoret under ledelse av Oleg Caetani gjør en fremragende innsats

that cultural factors and patient-physician communicationpreferences may direct a patient to consider local viagra billig.

partner. The sexual partner’s own expectations and viagra generic inhibitor, melanotan II, an alpha-MSH analogue and the.

treatment. This low figure is expected to change radically buy cialis canada Sexual counseling and education (sex therapy,.

. Kormester er David Maiwald. Dette klinger strålende, der ligge en kjempe prøveinnsats bak, og de mange kompliserte klangene fungerer meget bra. Mange flotte enkelsprestasjoner, både på senen og i graven (altså ikke den graven som ektemannen ligger i på scenen), men i orkestergraven. Det eneste jeg mangler, er lukten av fisk, salt sjø og hav.  Noe å tenke på til neste gangen, slik at hvis noen slår en fjært, så bringes dette også ut til publikum. Med de nye ventilasjons muligheter, vil det vell være mulig, en 1-2 minutters effekt. Da blir det helt ekte.

Gleder meg etterhvert til reprisen på Giuseppe Verdis Don Carlos, som jeg håper noen har vett på å få tilbake på hovedscenen! – Den ligge jo i skuffen et eller annet sted, men med så mange rom i operahuset, er det kanskje ikke så lett å finne frem til den riktige skuffen? Don Carlos er vell så interessant å få reprise på, som enda en ny Carmen. For den ligger der jo også tidligere eksemplarer av i en eller annen skuff et eller annet sted.

– Som kritiker (og publikummer)  er det et privillegium å kunne sidde og bare ønske seg hva man helst vil høre, antagelig iblant til stor fortvilelse for operasjefen, som har sine egne ideer, tanker og ønsker om hva han vil presentere, og så er det jo ham som har det kunstneriske ansvar, og får klager og ros, mer eller mindre etter behov. og fortjeneste

 Lady Macbeth fra Mtsensk, musikk Dmitri Sjostakovitsj. Libretto Aleksander G. Preiss og Dimitri Sjostakovitsj, etter Nikolaj Leskovs novelle. 

 

 

– – – – –

Operaen i Monte Carlo presenterer 24^th-28^th April 2015: Lady Macbeth of Minsk, Shostakovich. Vi håper at vår eksklusive Riviera korrespondent Torkil Baden er tilstede der,