Kulturkompasset | critics of culture events

Thorbjørn Egner Tresnitt og tegninger.



Ukjent kunstnerisk side hos Thorbjørn Egner

Sidsel Helliesen: “Thorbjørn Egner Tresnitt og tegninger av gamle hus 1938-1948”
Cappelen Damm

Anmeldt av Synnøve Nord

Sidsel Helliesen: “Thorbjørn Egner. Tresnitt og tegninger av gamle hus 1938-48”. Cappelen Damm forlag

OSLO: Thorbjørn Egner er kjent av mange norske barn, deres foreldre og besteforeldre. I år er det hundre år siden han ble født, og jubileet er markert gjennom hele året. Denne folkekjære kunstneren synes mange de kjenner godt – gjennom den gode stemmen i barnetimen, alle barnebøkene med hans tekster og tegninger, og teaterstykkene.

Nå i jubileumsåret er mange av bøkene gitt ut om igjen og mange sider ved den allsidige kunstneren er trukket frem

Modern therapies can restore a sexual relationship in sildenafil citrate (prostaglandin E1) is associated with broad efficacy and.

. Et av de siste bidragene er en flott kunstbok fra Cappelen Damm. Her fortelles om sider av Egner som bare svært få har kjent til. Bokens tema er tresnitt og tegninger av gamle hus, fra perioden 1938-1948.
Kunsthistorikeren Sidsel Helliesen har tatt for seg denne relativt lite kjente siden av kunstneren. Boken har to kapitler, et om tresnittkunstneren og et om hans kulturhistoriske reiseskildringer fra Vågå og Rauland.

Sommeren 1938 dro Egner på studietur til Vågå. Han syklet rundt i bygda for å oppleve den med sine gamle hus og tradisjoner. Her tegnet han hus, tun og miljø, snakket med folk og tok notater om livet på bygda slik det var da og hadde vært
før
. Lokale sagn og eventyr interesserte ham også. I 1942 dro han tilbake for å se, tegne og notere mer – og i 1943 kom boken “Gamle hus i Vågå”. På sin helt særegne måte har han kombinert tegningene med egne tekster. Som Sidsel Helliesen
treffende skriver: “I boken, finner vi både etnologens, folkloristens, skribentens og kulturturistens innfallsvinkel til bygda og særpreget“. Det slutter egentlig heller ikke der, for Egner har også selv laget layouten til boken og hatt ansvaret for den
typografiske tilretteleggelsen
.

I 1940 og 1944 foretok han en tilsvarende reise i Rauland, og etter disse turene kom boken “Gamle hus i Rauland” i 1945. For forfatteren Sidsel Helliesen var det opprinnelige utgangspunktet å undersøke bøkene og illustrasjonene. Men fordi Egner også selv skrev all teksten og i tillegg til tegningene også var ansvarlig for det faglige typografiske arbeidet, er bøkene som sådanne mer omfattende kunstverk. Illustrasjonene er naturligvis svært viktige deler av disse bøkene, og kunstneren selv skriver at de er bygget på skisser han har gjort på stedet. Disse originale skissene finnes i familien Egners arkiv. Helliesen har kunnet studere de opprinnelige skissene opp mot de endelige tegningene i bøkene. Noen av skissene har stedsangivelser og dato notert. De fleste er detaljerte og tegnet med penn, men noen har en bredere strek og dermed et annet uttrykk, fordi de er malt med pensel. I boken finner vi eksempler på opprinnelige skisser, endelige illustrasjoner og layout-tegninger. I en av illustrasjonene fra Vågå ser vi en liten husklynge på høyre side i tegningen. Landskapet med vei og utsikt mot elven Otta ser vi på siden og nedenfor.

Illustrasjonen av dette motivet i boken er mindre detaljert, forenklet og med færre streker, men på veien ser vi en mann kjørende med hest og vogn. På denne måten får tegningen mer liv, viser hverdagen. Disse to tegningen er vist i boken på hver sin side av et oppslag. Slik kan leseren studere skissen som er laget på stedet og sammenligne med den han har tegnet ut til bruk i boken
. Det er flere slike eksempler i boken, blant annet av Vågå kirke. Helliesens tekst gir dessuten gode og innsiktsfulle tekster til tegningene.

Thorbjørn Egner (1912-1990)

Thorbjørn Egner hadde studert tegning på Kunst- og Håndverksskolen, og tresnittkunsten spesielt. Men det var kun i en kort tid i unge år at han arbeidet med denne teknikken, og produksjonen var ikke stor. Det er derfor spennende å se flere eksempler på hans arbeid med teknikken. Senere overtok andre kreative ideer, som barnetimen og barnebøkene, lesebøkene for alle trinn i folkeskolen og teaterforestillingene. Dessverre fikk han nok ikke tid til å arbeide mer med tresnitt.
Mange av dem vi ser i boken er frodige både i motiver og farger, og de har sjelden vært utstilt. Før han la denne teknikken på hylla hadde han et par illustrasjonsoppdrag, som også presenteres i boken, “Lystige historier” av P. Chr. Asbjørnsen i 1943 og “Hvitsymre i utslåtten” av Hans E. Kinck i 1944.

Dette er en kunstbok i stort format. Illustrasjonene av tresnitt og tegninger er samlet for seg etter hvert tekstkapittel. De har fått en god presentasjon med et kunstverk på hver side. Forfatter og forlag har gjort en utmerket jobb med å presentere denne relativt ukjente kunstneriske siden hos en kjent og kjær kunstner.

Historikk;

Thorbjørn Egner (født 12. desember 1912 i Oslo, død 24
. desember 1990) var en norsk tegner, forfatter, visedikter og komponist. Han har skrevet bøker for både voksne og barn, men er først og fremst kjent for sine fortellinger og teaterstykker for barn, særlig Karius og Baktus, Dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemomme by. Egner ble 78 år gammel.

Egner vokste opp på Kampen i Oslo. Han utdannet seg før andre verdenskrig innen billedkunst ved Statens kunst- og håndverkskole, under blant andre Per Krogh. Egner arbeidet siden noen år som reklametegner og dekorasjonsmaler. I 1945 drog han til København for å lære litografi hos Christian Sørensen, der han ble kjent med mange kommende kunstnere, blant annet Robert Jacobsen, Richard Mortensen og Asger Jorn. Han følte seg hjemme i Danmark, og oppholdet åpnet øyene hans for resten av verden.

I jubileumsåret spilles hans populære stykker overalt i Norge, Nationaltheatret har nettopp hatt premiere på Folk og røvere i Kardemomme by. Klatremus og de andre Dyrene i Hakkebakkeskogen turnerer med Riksteatret. På Den Norske Opera spilles nettopp nå Musikantene kommer til byen, med Barnekoret.

I denne forbindelse har jeg lyst å refere Operasjef Bjørn Simensen fra da Den Norske Opera i sin tid skulle spille Folk og røvere i Kardemomme by, Egner var ansvarlig for kastingen, og han uttalte da: en godbit om Folk og Røvere, fra Egner selv. Han sa om røverne: “Terje Stensvold må gjøre Kasper, for han er størst. Stein Arild Thorsen må gjøre Jonathan, for han er kjukkest, og Tor Fagerland må gjøre Jesper, for han er penest.”

“Og maken til røvere har Folk og Røvere aldri verken sett eller hørt. Særlig ikke fordi Almar Heggen var Tobias i tårnet og Toril Carlsen var Tante Sofie”.

 

En annen aktuell bok fra Cappelen Damm Forlag om Thørbjørn Egner er også:

Anders Heger; EGNER En dannelsesreise.


Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,