Kulturkompasset | critics of culture events

Takk til JOHN FIORE


MUSIKKSJEFEN

Av Siri Lindstad,

MED LOHENGRIN TAKKER WAGNER-ENTUSIASTEN JOHN HELMER FIORE FOR SEG SOM MUSIKKSJEF.

John Helmer Fiore, foto Erik Berg

John Helmer Fiore, foto Erik Berg

OSLO/NORGE: I en fullsatt Prøvesal 1 i Operaen i Bjørvika holder John Helmer Fiore sitt siste Fiore Lecture Show, åpent for alle som vil lære mer om en av sesongens oppsetninger. Denne gangen handler det om Lohengrin. Det tjukke noteheftet på flygelet som Fiore trakterer, er prydet med flere kulørte post it-lapper enn du finner i en panisk jusstudents lovsamling dagen før eksamen. Strofe for strofe, takt for takt har han leid oss gjennom denne sjette operaen Wagner fullførte, som blir Fiores siste oppdrag som musikksjef for Den Norske Opera & Ballett.
– Hør, her kommer plutselig gral-motivet igjen. At det dukker opp her, er bare så interessant, for hvordan skal vi forstå det, spør han med et strålende smil.

11 ÅR OG WAGNER-FAN

Det er med det samme strålende smilet han har vunnet det norske operapublikummets hjerter. Da er det godt å høre at vi også har fått en plass i hans hjerte. Han kommer til å savne det hele, Norge, Oslo, menneskene, huset, når han nå tar avskjed, forteller han når vi snakker med ham senere på kvelden.
– Dette huset er helt unikt. Akustikken! Og orkestergraven, det at den er så fleksibel og kan justeres opp eller ned tre størrelser!
I seks år har Fiore vært Operaorkestrets kunstneriske leder, og har også jobbet tett med både koret og solistene
. I skrivende stund er han midt i prøvene til sitt siste oppdrag, og det med et verk av den komponisten han har et nærest forhold til: Richard Wagner
. Bare elleve år gammel så Fiore en oppsetning av Nibelungenringen ved operaen hjemme i Seattle

. Siden har han elsket denne musikken.

– Det handler om så mye: lydbildet, orkestreringen, men også om hvordan tekst og musikk er sammenvevd. Wagners musikk snakker til meg på et veldig følelsesmessig plan, det skjer en osmose mellom meg og musikken. Som 11-åring var jeg dessuten fascinert av historiske og mytologiske fortellinger, og det var med på å vekke interessen min for Ringen.

ET HELT ORKESTER I PIANOET

John Helmer Fiore, Operaens nettopp avgåtte musikksjef. Som det skal bli vanskelig å erstatte. Foto Henning Høholt.JPG

John Helmer Fiore, Operaens nettopp avgåtte musikksjef. Som det skal bli vanskelig å erstatte. Foto Henning Høholt.JPG

Fiores far var pianist ved operaen i Seattle. Selv begynte han med cello, men etter hvert var det pianoet som fikk mest oppmerksomhet. På det kunne han spille hele operaer. Under Fiore Lecture Show henter han et helt orkester fram ved hjelp av tangentene. Og så synger han for oss, alle stemmene, fra kongens bass-stemme til Elsa von Brabants sopran. Skulle brudekoret i tredje akt plutselig mangle en stemme, er det bare å fiske Fiore opp av orkestergraven.

– Å, her har vi Tristan, jubler han, og gjør oss oppmerksomme på musikalske frampek i Lohengrin til det som skulle bli en av Wagners neste operaer, Tristan og Isolde.
Fiore har tidligere jobbet ved operahuset i Bayreuth i Tyskland, som ble bygget spesielt for framføringer av Wagners operaer. Det var her premierene på både Nibelungenringen og Parsifal fant sted.
– Jeg har gjort mange Wagner-produksjoner rundt om i verden. Den versjonen av Lohengrin som vi setter opp nå her i Operaen, i regi av Johannes Eraht, har en spesielt vakker estetikk. Eraht er en regissør som virkelig forstår og har respekt for musikken, og som lar den reflekteres i det visuelle. Dessuten er jeg veldig fornøyd med sangerne i oppsetningen.
Gjennom å dirigere kommer han stadig dypere ned i Wagners musikk, forteller Fiore.
– Jeg forsøker alltid å finne noe nytt i musikken. Gjennom årene har jeg fått stadig større forståelse for hvilken rolle teksten spiller i Wagners musikk. Han skrev jo sine egne librettoer. Det som er viktig, er å finne likevekten mellom ditt eget musikalske konsept og hva som er mulig for sangerne.

ALLE DE FINE FOLKENE

Det samme gjelder når han jobber med dans. For i løpet av tiden ved Den Norske Opera & Ballett har han ikke bare gjort operaer, understreker Fiore:
– Jeg har virkelig prøvd å være en musikksjef for hele huset, også for Nasjonalballetten. Det er så mange dirigenter som ikke er interessert i å dirigere ballettmusikk, men jeg har forsøkt å gjøre en ballettforestilling hvert år.  I Fokines verden i 2013, med blant annet Ildfuglen av Igor Stravinskij, var nok et høydepunkt. Jeg har faktisk fått gjort alle tre Stravinskij-ballettene mens jeg har vært her og er veldig glad for det.
Å dirigere en ballettforestilling byr på andre utfordringer enn det en operaforestilling gjør.
– Det er om å gjøre å finne en balanse mellom orkestrets musikalske behov og dansernes fysiske. Noen ganger ønsker koreografen eller instruktøren – av hensyn til danserne – et tempo som ikke er i tråd med det komponisten skrev. Det er ikke alltid det lar seg gjøre, men om det er mulig, forsøker jeg å holde igjen orkestret på en måte som gjør at danserne rekker å gjøre sine trinn uten at musikken mister drivet.
John Helmer Fiore er svært glad for tiden han har hatt med Operaorkestret: – Jeg er veldig stolt over utviklingen til orkestret i løpet av disse årene – og det har selvfølgelig vært noe av det viktigste for meg. Vi har gjort mange store stykker sammen, og jeg vil alltid ha med meg mange minner og varme følelser for dette orkestret.
Han trekker også fram arbeidet med Operakoret.
– Vi har gjort fantastiske ting sammen, virkelig kompliserte operaer som de har mestret til fulle

(much more How to get viagra impact. Concurrent with the increase in the availability of.

. Peter Grimes, for eksempel. Der fungerte koret nærmest som en av de sentrale karakterene på scenen.


Operaens barnekor skryter han også av, og pianistene, for ikke å snakke om solistene!
– De har jeg et helt spesielt forhold til. De favner alt fra veldig erfarne sangere til unge, ekstraordinære talenter og utgjør et ensemble med fantastiske stemmer og spesielle personligheter. Det er i det hele tatt mange jeg kommer til å savne, både av mennesker som er her nå, og av de som har vært her tidligere.
I nesten to og en halv time holder Fiore Lecture Show på, før Fiore lar det hele tone ut med Lohengrins arie «Mein lieber Schwan».
– Dette er jo på sett og vis også min svanesang her i Bjørvika, sier han, før vi går hvert til vårt.

FLYTTER SØROVER

John Helmer Fiore hadde gjerne blitt værende i Oslo ennå noen år. Men av flere grunner har han valgt å gjøre noe annet nå når kontrakten går ut. Han flytter til Geneve i Sveits, der hans partner bor, og ser fram til nye utfordringer som frilanser.
Kulturkompasset bringer dette intervju med tillatelse fra forfatteren Siri Lindstsd og Den Norske Opera & Ballett. Intervjuet blev opprinnelig bragt i programmet for Lohengrin. Imidlertid syntes Kulturkompassets redaksjon at dette intervju presenterte John Fiore på en god måte, hvor vi kjente ham igjen, og vi ønsket å bringe dette ut til en enda større leserkrets. Takk til Siri Lindstad og Operaen,
John Helmer Fiore er tilbake i Oslo i August, når han 21. August  dirigerer finalen i HM Dronning Sonjas Sangkonkurranse.

Tagged as: ,