Kulturkompasset | critics of culture events

Strålende Madama Butterfly i Oslo



OSLO/NORGE: Det er de praktfulle sangstemmene og det strålende orkester som gjør denne produksjonen av Madama Butterfly til noe helt ekstra. Musikksjef John H

echocardiogram for aThe intraurethral application of alprostadil is an How long does cialis last?.

. Fiores musikalitet, timing og gode øre gjør dette til noe helt ekstra. At operaledelsen videre har gjitt publikum en ekstraordinær god casting i  samtlige rollene, gjør at dette er en stor suksess for Operaen, som bærer klare bud om hva vi skal kunne oppleve i fremtiden
. Med så høy kvalitet da blir forventningene høye til hva fremtiden vil bringe.

Hui He som Madama Butterfly og Riccardo Massi som Pinkerton, fra kjærlighets duetten slutten på første akt. Foto: Jörg wiesner.

Kritikk: Henning Høholt, scenefotos: Jörg Wiesner.

Selvom de praktfulle stemmene til Hui He i tittelrollen sammen med den flottet italienske tenoren Riccardo Massi i hans rolledebut som Pinkerton, med vår flotte baryton Yngve Søberg som synger Sharpless og mezzosopranen Ingebjørg Kosmo er Suzuki, og videre på vår forestilling med Magne Fremmerlid som en demonisk Bonzo, var det likevel ikke de flotte store kraftfulle sang utbruddene, som åpnet mitt hjerte denne kvelden, men den “eneste” lille ekte gledes fulle duetten, som finnes i Madama Butterfly, nemlig Blomsterduetten mellom Hui He og Ingebjørg Kosmo, vellbalansert og utrolig vakker. For meg var dette det store høydepunktet.

Applaus 31.8.2014, foto Henning Høholt

Den kunstneriske ledelsen markerer med en så glimrende “casting” det høye nivå man planlegger utfra for fremtiden, og gir publikum forventninger til hva vi skal komme til å oppleve fremover. En så god rollebesetning av internasjonalt nivå, vil mange operahus misunne Oslo. Dette fortjener huset og dets ledelse. Jeg følte meg nå helt tilbake til “gamle dage” hvor vi med Bjørn Simensen som operasjef ofte opplevde slike highlights.

Imidlertid, når det gjelder “nynnekoret” der følte jeg at dette var musikalsk strålende med Øyvind Bjorås flotte violin på topp, men jeg manglet nesten å kunne høre koret. Dette er et sart nynnekor, ikke fortrinsvis et musikalsk intermezzo, noen gange lurte jeg opå om koret var gått hjem, men så hørte jeg lidt nynning, og forstod at der var sangere et eller annet sted. Denne balansen kan justeres.

Yngve Sjøberg (til venstre) og Riccardo Massi i Madama Butterfly i Oslo. Foto: Jörg Wiesner

Regissør Stephen Langridge har gitt et godt grunnlag for denne iscenesettelsen, som huset godt følger opp. Imidlertid kunne man godt ha redusert lidt på “komikken” i kort i første akt, noen ganger blir det lidt for mye. Imidlertid er scenografien lite vellykket, Jeg har sett mange bedre scenografiske løsninger, også i Oslo på denne operaen. Det blir også, for meg helt feil at når Puinkerton kommer inn igjen og roper Butterfly, idet øyeblikk Butterfly har begått Harakiri, da står han fastlåst oppe i en dør åpning oppe på veggen, kan ikke komme ned til Butterfly.

Videre er ideen med at det er deres sønn, utmerket tolket av Randolf Walderhaug,  som kommer tilbake og ser på gamle fotos fra hans foreldres bryllup osv. lite vellykket. Til å begynne med går det ann, men når han tilslutt sidder på scenen omslynget av det amerikanske flagg og venter på at pappaen skal hente ham, da er der sikkert mange som ikke forstår hva denne gamle mannen forsøker å skal forestille. Dette ble feil, og kan med fordel rettes opp til senere repriser. Butterflys og Pinkertons lille sønn er viktig i denne sammenheng, for å forstå dette.

Ingebjørg Kosmo og Hui He i Madama Butterfly, vurderer at de har meget lite penger igjen, rett før de oppdager at Pinkertons båt, Abraham Lincoln, er på vei inn i havnen, og hvor publikum får oppleve deres gledesfulle vakre Blomsterduett. Foto: Jörg Wiesner

Forøvrig er det helt ok at man har forynget forestillingen fre, til 1940-50 tallet, dette fungerer bra.  Kostymene er bra, og lyssetningen fungerer godt. Det fungerer dog ikke, når Yamadoris ledsaker løfter opp en av gulvlemmene for å illudere dette som å bryte forbindelsen, dette blir scenografisk for svakt.

Randolf Walderhaug, som Butterflys og Pinkertons sønn, og Hui He. Foto: Jörg Wiesner

 

Tagged as: , , , , , , , ,