Stemningsfull Madama Butterfly på Oscarsborg

En stor kunstnerisk seier for Eli Kristin Hanssveen i tittelrollen – BRAVA

Besøkt av Henning Høholt og Tomas Bagackas.

DRØBAK/NORGE: Oscarsborgoperaen presenterer i år Puccinis berømte opera Madama Butterfly

information about sexuality and all treatments for erectile cheap viagra • “How is your current relationship with your partner?.

. Vi opplevde forestillingen en deilig sommervarm onsdag, med et flott sangerlag på scenen bestående av en rekke av Norges mange gode operasangere i rollerne. Eli Kristin Hanssveen i tittelrollen er praktfull. Spesielt for hennes suverene sceniske tolking, musikalitet og sang i andre og tredje akt. Det var betagende, og publikum var berørt.

Hennes berømte arie “Un bel di vedremo” i andre akten var er blinkskudd. Blomsterduetten sammen med flotte Hege Høisæter som Suzuki et annet meget vakkert høydepunkt.
Visuelt er Hanssveen vakker på scenen, men underveis i første akten følte jeg at hennes attityder, som regien hadde gitt henne, gjorde henne mer spansk enn japansk. God regi med mange gode ideer ved Mira Bartov.

Butterflys lille sønn blev glimrende spilt av Herman Horge.

Henrik Engelsviken var flott som Pinkerton. Hans avsluttende korte arie var et dramatisk høydepunkt, likspm den lange kjærlighetsduetten med Butterfly i første akten.
Trond Halstein Moe er er sikkert valg til denne typen roller som Sharples er en av. Flott på scenen, vakker stemmeklang, overbevisende rolletolking.

Den musikalske ledelsen ved Peter Szilvay var glimrende.
Han ga sangerne tid til å utfolde seg, og den følelsesladede handlingen mulighet for å gripe tak i publikum. Orkestret spiller praktfullt, mange flotte detaljer fra solospillerne, konsertmester Stig Nilsson briljerte med noen utrolig vakre violinsoloer.

Scenografien ved Leiko Fuseya fungerte meget bra visuelt, kostymerne var ok for mer eller mindre alle solistene, men et merkverdig sammensurium for koret
.
Bra lyssetting. God utnyttelse av scenerommet og tak områdene i et par scener, ikke minst i Butterflys siste scene. Som, selvsagt, ihverfall for noen, brakte tankene hen på Castel San Angelo i Roma, og siste scene i Tosca.

Å la Il comissaro – være en av Pinkertons offiser kolleger fra skipet var en god måte å først ikke la Pinkerton være alene når han kommer til brylluppet, Dagfinn Andersen fungerte godt i denne rollen.

Som Goro opplevde vi Hallvar Djupvik. Erik Egeberg-Jensen var flott og meget dramatisk som Bonzo. Knut Kristian Mohn var forståelig meget lei seg som Fyrst Yamadori.

 

– – – – –

Ta med nistepakke og drikkevarer!!!

Dessverre så er mat og drikketilbudet på Oscarsborg øya ikke bra nokk. Slett ikke på høyde med det strålende operatilbudet som presenteres.
Jeg går ut fra at det er samme sørgerlige og kostbare tilbud også ved andre konsert og teater forestillinger på øya. Dødkjedelig tapasplast boks kr 190. Dette kan gjøres svært mye bedre, og delikat, – publikum føler at de ikke får valuta igjen for pengene. Alle mineralvann kr. 40!!! Frekt.

På Havnekroa måtte man vente 1/2 time på en pizza, med fare for ikke å rekke forestillingen. I stedetfor å forberede 2 eller 3 store pizzaer, som man kan servere store stykker av, før en forestilling, og få publikum bespist før forestillingen. Pris nivået på høyeste badested nivå. Personalet virket upplagt og slitne. Leit.