Kulturkompasset | critics of culture events

PETER GRIMES REVISITED IN OSLO



OSLO: Det ble et godt gjensyn med en av de helt store operaopplevelser på Den Norske Opera & Ballett med Benjamin Brittens klangfulle opera Peter Grimes i Paul Currans regi, som til sommeren sammen med Den Fjerde Nattevakt av Gisle Kverndokk med bakgrunn i Johan Falkbergets roman av samme navn, skal være Norges representanter på Savonlinna Opera Festival i Finland.

Henrik Engelsviken er fortsatt på sitt aller fremste som Peter Grimes, og spiller, i tillegg til sin vakre stemmeprakt og kraft, også på de mange menneskelige nyansene som denne rolleskikkelsen gir muligheten for. Videre har han nå fått sunget rollen så pass mange ganger at nå begynner den å sidde, noen av hans krevende solo deler var ekstraordinært bra. Jeg opplever Henrik Engelsviken, som en eventuelt kommende Tristan eller Siegfried. Han har dette potensiale, tror jeg.

Peter Grimes, applaus, siste forestilling i denne sesongen 
. Iphone Foto: Henning Høholt

Peter Grimes, foto Henning Høholt

En annen stor opplevelse er koret, som i Peter Grimes har en av operalitterauturens mest krevende oppgaver, en oppgave Den Norske Operas Kor løser med bravour
. Kormester er Raymond Hughes. En meget flott prestasjon.

Musikksef John Helmer Fiore dirigerte i våres med dette sin første Peter Grimes produksjon, nå kjenner han produksjonen enda bedre, får enda klarere frem de mange spennende og vakre nyanserne. De forskjellige Sea Interludes er strålende. Dette klinger rett og slett praktfullt. Han tør gi orkester, kor og solister den fornødne ro, pauser, pianissimo og fortissimo, hvor dette er riktig, men også den spennende fremdrift i de viktige Sea Interludes, som nettopp denne operaen er så berømte for, og som er en meget viktig atmosfære skapende dimensjon. Fra orkestret hører vi en perlerad av flotte soloprestasjoner i alle grupperingene, og det kan virkelig høres at orkestret har lagt ned en kjempejobb i å få dette til å klinge strålende. Øyvind Bjorå er konsertmester. Boris Schäfer har vært studieleder i forbindelse med innstuderingen, og han og hele hans team har gjort en meget god jobb.

Peter Grimes produksjonen i Paul Currans regi, er tett, meget vellspilt, med en rekke sterke, og vellnyanserte godt regisserte rolleskikkelser, i tillegg til Henrik Engelsviken i tittelrollen. Som skolelæreren Ellen Orford, som ofrer alt for å forsøke å bakke opp Peter Grimes, hørte vi denne kvelden en flott, klangvakker Birgitte Christensen som i gjenopptagelsen alternerer med Solveig Kringlebotn, Christensen viser mange gode sider av sitt allsidige talent, og klarer å formidle sitt budskap om omsorg, kjærlighet, ærlighet, forståelse
. Hun fremstår som en modig kvinne, slike kvinner som trengs i denne typen samfunn som handlingen er lagt til. Selv om dette foregår i England, kunne det like godt ha vært på det svarte Vestlandet eller i den øvrige delen av det norske Bibelbeltet. Ole Jørgen Kristiansen er flott som Balstrode, ikke bare som en buldrebasse, men også med hjertet på rett plass. I den lange rekken av interessante rolleskikkelser så vi bl.a
. Carsten stabell 
som den utålmodige buldrebassen, byens ordfører mr. Swallow, Svein Erik Sagbråten har tatt over etter Kjell Magnus Sandven som Pastor Horace Adams, pastor rollen klær ham, Thor Inge Falch viser enda en side av sitt allsidige talent som metodistpredikanten Bob Boles. Hege Høisæter er flott som Auntie, og hennes to nieser Frida Jansson og Marianne Fjeld Olsen er stilige og lettbente bargjesster. Deres kvartett sammen med Birgitte Christensen var utsøkt.

 

Judith Christin har tatt over etter Frances McCafferty, Christin er i en klasse for seg selv som Mrs. Sedley, den lokal Miss Marple, og i glimrende samspill med den kjekke, og for meg nye i ensemblet, John Chest som Ned Keene, et positivt ibbtrykk med god stemmeprakt. Tett fulgt av Yngve André Søberg som den lokale lensmann, busssjåfør, trommespiller osv. I den stumme rollen som gutten fra Fattighuset, – John -, som blir satt i tjeneste hos Peter Grimes som hjelpegutt på hans båt, gledet vi oss på nytt over Sondre Kittelsen Paalgaard, som vi også så på premieren. Paalgaard har godt skuespilltalent, scenisk nærhet, og får godt frem de mange detaljer som ligger i denne roller,som er meget viktige for at publikum skal forstå de problemene som ligger til grunn for tragedien.

Scenografi og kostymer er fortsatt i de beste hænder hos Robert Innes Hopkins, med tradisjonelle kostymer, og et godt fleksibelt scenebilde, meget effektfullt lyssatt av Rick Fischer. Skyggevirkninger, og atmosfæriske måneskin på takene, samt følgespottene er godt gjennomarbeidet og fungerer

c. Hyperlipidaemia cheap viagra online prescribed appropriately has demonstrated broad.

. Jeg er sikker på at i dette sceniske bilde har der vært et nært samarbeide med Paul Curran, kveldens regissør, og dessverre nå nesten avgått operasjef, som vil bli savnet, ikke minst på grunn av den store nye kontaktflaten han brakte med seg til operaen, samt han strålende regi arbeider.

PAUL CURRAN – PETER GRIMES – EN REGI PRESTASJON AV INTERNASJONAL FORMAT

Det er uomtvistelig at Paul Curran med denne produksjonen markerer seg i øverste skiktet av fremragende internasjonale operaregissører i vår tid. Oslo skal være lykkelig for at ha hatt Paul Currans toppekspertise og internasjonale kontaktnett i den perioden han har klart å holde ut med den snevre norske småborgerligheten, ikke langt unna stedet hvor Peter Grimes utspiller seg.

Det er, etter min oppfattelse, helt riktige valg at Peter Grimes, sammen med Den Fjerde Nattevakt av Gisle Kverndokk skal være de to forestillinger som Den Norske Opera & Ballett skal gjeste med på Savonlinna Operafestival i Finland med i sommer.

Tagged as: ,