Kulturkompasset | critics of culture events

Oslo Nye Teater trenger din støtte nå!



Tydelig appell fra Birgitte Victoria Svendsen, tillitsvalgt for skuespillerne på Oslo Nye Teater:

Birgitte Victoria Svendsen, som nyligen fikk Hedda-prisen ble utdelt i helgen.
Birgitte Victoria Svendsen fikk æren av å motta Hedda-prisen for Beste kvinnelige skuespiller for sin rolle som Mary Tyrone i Lang dags ferd mot natt, spilt på Teatret Vårt i Molde. Foto Marit Anna Evanger.

Oslo Nye Teater trenger Oslo beboernes hjelp nå, for å kunne overleve.

“Den 6. mars avgjøres Oslo Nye Teaters skjebne i bystyret i Oslo kommune. Skal teatret bli et prosjektteater? Blir vi pålagt av våre eiere å ned bemanne ytterligere? Omorganisere driften? Det hersker stor forvirring rundt hva Kultur- og utdanningskomitteens innstilling egentlig innbærer. (Les Aftenposten 16.2.)

Oslo Nye Teater er allerede kraftig ned bemannet i løpet av de siste 12 årene. Vi får 80 mill i året til å drifte 3 scener. Vi er totalt 103 personer ansatt. Vi sliter med å saldere budsjettet for 2013, pga 2,5 mill kutt i bevilgning, og må trolig ned bemanne i år.

Kulturbyråd Hallstein Bjerke (V) mener for mye av tilskuddet går til å lønne fast stab, og ønsker seg en mer fleksibel organisajon: færre fast ansatte og leie inn folk ved behov. Pengene skal følge prosjektene, og ikke bindes i faste lønnskostnader. Dette er en tankegang som allerede gjennomsyrer store deler av samfunns- og næringslivet: Færre ansatte, flere innleide. Får vi en borgerlig regjering til høsten kan denne tankegangen ramme flere teatre med statlig støtte.

Vi ber med dette om deres støtte! Vi trenger all den støtte og hjelp vi kan få. Send oss gjerne støtteerklæringer, skriv/snakk i pressen og på sosiale medier. Og ikke minst: send mail, sms og ring bystyrepolitikerne.

MINNERIKT TEATER HAR PROBLEMER.

Av Henning Høholt, sjefredaktør og kritiker i Kulturkompasset

Gjennom årene har Oslo Nye Teater vært det stedet hvor byens borger og tilreisende har kunnet få den helt store teateropplevelse, dette har vært innen svært mange grener, men for meg, som gjerne skriver om musikal, opera,ballett og klassisk musikk, har de mange storslåtte, gripende, medrivende musikaler vært noe jeg ikke ville gå glipp av på Oslo Nye Teater, det er stedet som gjennom årene har vært best på dette krevende område, og det har vært et stort og sterkt lyspunkt i Oslos teater liv

Dennis Storhøy og Alexander Rybak i Spellemann på taket på Oslo Nye Teater i 2007. Foto: Henning Høholt

Jeg glemmer ikke La cage aux folles med Rolf Wesenlund og Sven Bertil Taube, Cabaret med Toralv Maurstad, My Fair Lady med Heidi Gjermundsen, Spillemann på taket med Dennis Storhøy og Alexander Rybak, The Producers med Jahn Martin Johnsen og Anders Hatlo, West Side Story, Chicago, Singin in the Rain m bl.a. Hans Marius Hoff Mittet, men også Ingmar Bergmanns Scener fra et ekteskap nyligen regi Marit Moum Aune, forestillinger som vi alle har skrevet kritikk av her i www.kulturkompasset.com.

Hvor ofte de andre teatrene gjennom de senere årene har tatt seg av det tyngre repertoire, så er Oslo Nye Teater stedet, hvor jeg har gått for å få en gledefull opplevelse, en god latter og en gla aften. Imidlertid er det selvsagt ikke kun musikal man har har hatt på repertoaret. En rekke av Norges aller fremste skuespillere har på et eller annet tidspunkt vært et trekkplaster på teatret. Jeg skal unngå å komme med en lang oppramsing  av frykt for å komme til å glemme mange, men jeg skal tillate meg å trekke frem en enkelt, Aud Schønemann, som i lange perioder var et av de store lyspunkter på teatret. Jeg husker henne, som et av mine store høydepunkter.

Dessverre må politikerne forsøke å holde seg innen for sine egne budsjetter, men jeg oppfatter at et godt teatertilbud, er helsegivende for hele samfunnet, det å kunne få en god teateropplevelse, i et teater, ikke på tv, men det å kunne komme ut, glede seg over noe aleine, eller sammen med familie, venner, kanskje bli kjent med noen. Pynte seg opp, ta på en pen kjole eller en stilig dress, fikse håret hos frisøren, kjøpe et par nye sko, nyte å gå ut sammen, dette er helsebringende for alle og enhver, også for politikerne. Det sosiale som ligger i å gå på byens eget teater er av stor viktighet. Dette gir samhold i hverdagen, og gir varige opplevelser, noe å prate om med naboene, glede seg over å lese en kritikk i avisene eller på de mange gode internett aviser. Det å gjøre noe sammen, det er viktig.

En helt annen side av saken er sett fra undervisnings siden. På hvilken måte skal dagens oppvoksende generasjoner bli kjent med også denne typen teaterstykker, som er med til å gi informasjon og nyttig livsvisdom om ikke det finnes et variert teatertilbud i en storby. Og det er i den forbindelse også et stort pluss at Oslo Nye Teater har sin stil, og sitt repertoare valg, som ikke er en kopi av de andre teatres.

Videre så har myndighetene penger til at alle kan ta den utdannelse man ønsker seg, dette er der penger til, herunder også utdannelsen som skuespiller, musiker, danser, musikal artist o.s.v. dermed har myndighetene også en forpliktelse til å bibeholde de arbeidsplasser som finnes i bransjen i Oslo og på landsbasis, videre gjelder dette ikke kun for skuespiller og det kunstneriske personale, alle de andre aktivitetene som er innen et teaterhus skal holdes igang, herunder en rekke av de håndverks typene  som er helt avgjørende for at et teaterhus skal kunne fungere. Noen håndverk, som dessverre er blant de som er utrydningstruede, p.g.a. billigproduksjon i utlandet, dermed mister Norge kunnskapene og plutselig kan man risikere å stå igjen med kun få yrker tilbake, herunder yrket som politiker, fordi det er merkelig at ingen av politikerne prater om å spare eller rasjonere ved å innskrenke på antall politikere, rådgivere, sekretærer, o.s.v.  i råd, styrer og utvalg, ofte med styrehonorarer o.s.v. dette kaller man på godt norsk “egoisme”.

Jeg skal istedet låne en historisk opplisting fra teatrets hjemmeside, som bedre forteller om teatrets spennende historie.

Hovedscenen og selskapet

  •  20. november 1918 – A/S Det Nye Teater stiftet, med Staten som største aksjonær.
  • Mai 1924 vedtok representantskapet i A/S Det Nye Teater forslag om å kjøpe Rosenkrantzgt. 10, rive den gamle bebyggelsen og reise teatret på denne tomten.
  • Grunnsteinen til teaterbygningen ble lagt den 15. oktober 1927. Kranselag ble holdt den 3. august 1928.
  • 26. februar 1929 ble Ved rikets port, første del av en Hamsun-trilogi, spilt i Rosenkrantzgt. 10. De to påfølgende dagene fulgte Hamsuns Livets spill ogAftenrøde.
  • 1. september 1959 ble A/S Scenekunst på kommunalt initiativ slått sammen med Folketeatret i et nytt selskap, Oslo Nye Teater A/S, med hovedscene i Det Nye Teaters lokale – Rosenkrantzgt. 10.
  • 1967-1986 Oslo kommune tok det fulle økonomiske ansvaret for teatret. Teatersjef Toralv Maurstad (1967-78), gjorde teatret om til en ren komediescene.
  • 1986-1999 Staten er bidragsyter til driften av teatret, sammen med Oslo kommune.
  • I 1999 trakk Staten seg ut som økonomisk støttespiller. Oslo Nye Teater var svært nær konkurs, men Oslo kommune tok igjen ansvar for Oslo Nye Teaters videre økonomiske drift.

A/S Det Nye Teater ble stiftet etter initiativ av forfatterne Johan Bojer og Peter Egge, med formål å støtte nyere norsk dramatikk.
Seks år senere, da selskapet kjøpte Rosenkrantzgt. 10, ble arkitektene Gudolf  Blakstad og Jens Dunker engasjert og de prosjekterte et betongbygg i forenklet nyklassisisme, på vei over til funksjonalisme, med en heisscene i et høyt scenehus (p.g.a. en trang tomt). Heisen er fullt operativ den dag i dag, og som den eneste sceneheisen i Nord-Europa er den med på å gi Oslo Nye Hovedscenen særpreg.
For å sikre teatret de beste og mest moderne bygningstekniske, scenetekniske og akustiske forhold, ble det engasjert spesialister både fra Norge og fra utlandet.

Etter tre år stod teaterhuset ferdig klart til bruk, og teatret åpnet dørene for publikum. I mellomtiden hadde teatrets første premiere funnet sted, i provisoriske lokaler på Lillestrøm, 15. september 1928. Med daværende sjef Ingolf Schanche i tittelrollen satte teatret opp Hamlet.

Det nye teaterbygget ble åpnet den 26. februar 1929 med Hamsuns stykke Ved Rikets Port
. De neste to dagene fulgte teatret opp med to nye premierer: Livets spill og Aftenrøde fra samme Hamsun-trilogi.

På grunn av vanskelige økonomiske forhold ble teatrets program oppgitt etter et par sesonger, og i 1937 ble hele teaterdriften overtatt av et nytt selskap, A/S Scenekunst, som ble stiftet av skuespiller Victor Bernau. Det Nye Teater ble et privat underholdningsteater.

Først i 1947 førte teatersjef Axel Otto Normann igjen teatret tilbake til dets opprinnelige kunstneriske mål. Repertoaret besto av klassiske skuespill, moderne dramatikk (bl.a. norsk), underholdningsstykker, operetter og operaer. I denne perioden fikk Det Nye Teater økonomiske bidrag fra Oslo kommune.

A/S Oslo Nye Teater ble i 1959 stiftet, etter initiativ fra Oslo kommune, som innebar at A/S Scenekunst og Folketeatret ble slått sammen.

I 1967 overtok Oslo kommune det fulle økonomiske ansvaret for driften og den nye teatersjefen Toralv Maurstad, gjorde Oslo Nye Teater til en ren komediescene.

Fra 1986 fikk teatret også bidrag fra Staten, en ordning som opphørte i 1999 da Oslo kommune igjen overtok ansvaret på egenhånd.

I 1994/95 ble det under ledelse av arkitektene Kristin Jarmund og Ola Helle forestatt en omfattende oppgradering av publikumsområdene. Bygningen ble tilbakeført til sin opprinnelige og elegante funkisstil samtidig som man tilførte nye løsninger og moderne elementer. Teatret fremstår i dag som et moderne teater med en lokal forankring til Oslo by, og tilbyr sitt publikum et repertoar preget av ny dramatikk, både norsk og internasjonal, og har slik sett knyttet tråder tilbake til teatrets opprinnelige målsetting.

Centralteatret

  • 1780 Det Dramatiske Selskab stiftet, og siden har det vært teaterdrift på eiendommen..
  • 1826 Søylesalen; ball- og festlokale for Det dramatiske selskab bygget (I dag utgjør søylehallen skuespillerfoaje og garderober på Oslo Nye Centralteatret).
  • 1897 Teatersalen ombygget av Nationaltheatrets arkitekt Henrik Bull.
  • 1971 Oslo Nye Teater tok over driften av Centralteatret.

Centralteatrets bygning ligger på en teaterhistorisk tradisjonsrik tomt. I midten av 1700-årene lå det her et Gevæxthus, som ble innredet til konsertsal også benyttet til private teaterforestillinger. I 1780 ble det dramatisk selskab Dramatiken dannet, og siden den gang ble det spilt teaterforestillinger på dette stedet. Gevæxthuset ble i 1802 erstattet med en teaterbygning med plass for 500 tilskuere, tegnet av Jørgen Henrik Rawert. Bygningen fikk navnet Dramatiken

difficult Difficult Slightly buy viagra online hypotension. The advantages of intraurethral therapy.

.

I 1826 ble det som tilbygg til teatret oppført en søylesal, som ball- og festlokale for Christiania Dramatiske Selskab. Salen er bevart og fungerer i dag som skuespillerfoajé og garderober.

I slutten av 1880-årene ble det reist en ny bygning, oppført etter tegninger av arkitekt Herman N. Backer. Der drev Kristiania Actiebryggeri forlystelseslokalet «Alhambra», på folkemunne kalt «Ølhambra». Teatersalen ble ombygget av Nationaltheatrets arkitekt Henrik Bull i 1897, og frem til 1899 drev skuespillerparet Alma og Johan Falstrøm teatervirksomheten under navnet Centralteatret.

Harald Otto kjøpte teatret i 1902, og var dets eier og sjef til 1928.
Fra 1928 til 1959 ble teatret ledet av far og sønn, Reidar og Harald Otto. Bygningen fremsto i sin nåværende form i 1934 med en funkisfasade prosjektert av arkitekt Jens Dunker. I årene 1931-34 var teatret i perioder leid ut til Det Norske Teatret, og etter at teatervirksomheten i familien Ottos regi opphørte i 1959 ble lokalene i to år drevet som Nationaltheatrets Lille scene.
Fra 1961 til 1969 ble Centralteatrets lokaler brukt av NRK-Fjernsynet, og senere som bingolokale av Olav Thon.
Oslo Nye Teater har siden 1971 sørget for at Centralteatret igjen brukes til sitt egentlige formål.

Dukketeatret

  • Dukketeatret, en del av Folketeatret, hadde sin første premiere med Gjete kongens harer 17. januar 1953.
  • Folketeatret og Det Nye Teater slås sammen, og dukketeatret blir hetende Oslo Nye Teater – Dukketeatret.
  • 9. oktober 1966, flytter dukketeatret inn i egne lokaler på Frogner Hovedgård, hos Oslo Bymuseum.
  • Oslo Nye Teater – Dukketeatret flyttet videre til Trikkestallen på Torshov, februar 2003. Samtidig skifter dukketeatret navn til Oslo Nye Trikkestallen.

Dukketeatret hadde sin spede begynnelse på Folketeatret da Norsk Dukketeater ved Jane og Agnar Mykle sammen med fire skuespillere fra Folketeatret hadde premiere påGjete kongens harer den 17. januar 1953.
Fra høsten 1953 ble Julian Strøm ansatt som kunstnerisk leder for Folketeatrets Dukketeater, og vi regner ham som grunnlegger for det som i dag er Oslo Nyes dukketeater; Oslo Nye Trikkestallen. Da Folketeatret og Det Nye Teater ble slått sammen i 1959, fulgte Dukketeatret med og ble hetende Oslo Nye Teater – Dukketeatret. Det ble stadig spilt dukketeater i 7. etasje på Folketeatret, men også på Oslo Nye Teater og Victoria Kino. Oppsøkende dukketeater og turnéer fortsatte som før.
Ønsket om en selvstendig scene ble etterhvert meget sterk og etter utrettelig innsats av Julian og Birgit Strøm, med god støtte fra daværende teatersjef Mentz Schulerud, kunne Dukketeatret 9. oktober 1966 ha premiere på to enaktere for voksne: Den forvandlede brudgom og Paris dom – i egne lokaler på Frogner Hovedgård, der Oslo Bymuseum holder til. Etter hvert har Bymuseet behov for mer plass, og dukketeatret har behov for mer oppdaterte lokaler, med rom for flere muligheter. Takket være Oslo kommune kunne dukkene flytte inn i et nytt, trygt og godt hjem i Trikkestallen på Torshov i 2003.

Les mange av våre kritikker fra forestillinger på Oslo Nye Teater:

West Side Story: http://www.kulturkompasset.no/index.php?AID=369&TID=14

Scenes from a mariage: http://www.kulturkompasset.com/2012/08/ingmar-bergman-scenes-from-a-marriage-oslo-nye-teater/

The Producers: http://www.kulturkompasset.com/2011/02/jan-martin-johnsen-a-star-is-born-in-the-producers-at-oslo-nye/

Spillemann på taket: http://www.kulturkompasset.com/index.php?AID=652&TID=14

My Fair Lady: http://www.kulturkompasset.com/index.php?AID=72&TID=14

Tagged as: ,