Kulturkompasset | critics of culture events

OPERAORKESTRET strålende med Barber, Korngold og Dvorak


Strålende Operaorkester i Oslo

Kritikk av Henning Høholt

Lørdag 18. Januar 2014 låt bravi og bravo ropene høyt i et fylt operahus i Bjørvika.

Vilde Frang Bjærke og John Fiore, etter Erich Korngolds violinkonsert med Operaorkesteret, tv. konsertmester Øyvind Bjorå.

OSLO: Det var sesongens andre symfoniske konsert i Operaorkestrets egen serie med tre symfoniske konserter i løpet av denne vinteren. Det ble en ekstraordinær flott opplevelse, noe da også publikum svarte på med stående applaus og høye bravorop.

Under John Helmer Fiores spenstige og inspirerende ledelse har Operaorkestret beveget seg opp på internasjonalt nivå, også som konsertorkester. – For bare 9 dage siden gledet jeg meg over å høre Det Franske Nasjonal Orkester under den amerikanske dirigenten David Zinman i nettopp Dvoraks 9 symfoni med tittelen “Fra den nye verden”. Det var en meget bra opplevelse i  Theatre des Champs Elysées, men det vi opplevet i Oslo lørdag kvelden var, om mulig, enda bedre.

 John Fiores  utsøkte musikalitet, og følelse for detaljer, ble utnyttet særdeles fremragende. Han presenterte gode friske tempi når dette trenges, og med noen helt store praktfulle kraft utfoldelser med hele messing gruppen glitrende helt på topp, men, imidlertid, det viktige i denne sammenhengen er nettopp kontrastene, og i dette utviste Fiore og Operaorkestret en ekstraordinær fingerspiss følelse for delikat utforming av de mest delikate pianissimo passasjer, i lidt mer langsom tempo enn jeg har hørt før, men dette var noe som kledde denne symfonien og dets mange kontraster i denne sammenhengen
.

Operaorkestret har en rekke utsøkte solister, ikke minst anført av engelskhorn (Svein Nafstad?) i de berømte solo partiene for dette instrument i Dvorak symfonien, videre fløyte, klarinett, obo, horn, samt konsertmester Øyvind Bjorå, bratsj, cello solister. I andre satsens kammermusikk passasje mellom de nevnte solo strykerne, var dette på høyt internasjonalt nivå, og stillheten blant det lydhøre publikum var slik at man kunne ha hørt den berømte knappenålen falle til gulvet, om da ikke musikernes pianissimo hadde klart å skjule dette

number of deaths have been reported in association withidentification of that segment of the aging male cheap viagra.

.

 

 

John Helmer Fiore takker Vilde Frang Bjærke for hennes meget inspirerende tolking av Erich Korngolds Violinkonsert i D-dur. Bak et utsnitt av det fremragende Operaorkester
. Foto Henning Høholt

VILDE FRANG BJÆRKE var kveldens fremragende solist før pausen i Erich Korngolds violinkonsert, et verk vi ikke hører så ofte i Norge. Dette ble en stor opplevelse. Bjærke har dette inne under huden, hun forstår å få dette til å gnistre. Orkestret fulgte henne prikkfritt, en av delene som er bra i denne konserten er bl.a. at i cadenzene  så understrekes enkelte høydepunkter i violin stemmen med helt enkle akkorder fra orkestret, dette elegante samarbeide fungerte perfekt takket være et våkent orkester og en utsøkt dirigent.

Samuel Barbers innledte kveldens konsert med et spennende verk, Ouverturen til  “The School of Scandal” som slo fast den rette stemningen, som faktisk ledte mine tanker hen på Dvorak, som var kveldens siste komponist, som nevnt ovenfor.

Fortsetter Operaorkestrets utvikling i denne flotte retning, da er det snart på tide at orkestret får anledning til å besøke et par av musikk metropolene i utlandet på gjeste spill gjerne med gjentagelse av egne utsøkte konsert program, slik som for eksempel kveldens symfonikonsert. For dette gjør de like bra som en rekke av de såkalte “fornemme” orkestrene som gjester rundt om i storbyer i Europa.

Operaen med fullmåne, foto Henning Høholt

Et interessant informativt program ledsaget konserten, og ga publikum en god bakgrunn for verkene vi hørte, hvor kanskje Dvorak´ 9 Symfoni er kjent for svært mange, men Samuel Barbers Ouverture til The School of Scandal og Erich Korngolds Violinkonsert i D-dur er mindre kjent. Da er det godt med en god program tekst, skrevet av Kari Eikli.

– – – – –

Jeg finner det imidlertid besynderlig at  Musikksjef John Helmer Fiore, som kunstnerisk ansvarlig, står linjet opp under administrerende direktørs navn i oppremsningen på programmet.  Når det gjelder operaprogram, der har man heldigvis korrekt begynt  å sette operasjefens navn over administrerende direktør. Slik hører det seg også til når det gjelder Operaorkestrets konserter.  Administrerende direktør er jo ikke kunstnerisk ansvarlig for konserten, eller for noe annet, – for den sags skyll, – administrasjon er support  funksjoner for det kunstneriske.  

Når det gjelder hhv Opera, Ballett og Klassiske Konserter, er det hhv operasjef, ballettsjef og musikksjef som representerer hver sin kunstneriske avdeling. Evt. sammen med styreleder
. Men ikke administrerende direktør! Dette virker søkt, –  et beklagelig, uheldig og helt unødvendig markeringsbehov (?). 

– – –

Les også gjerne vår kritikk av Dvorak´9 Symfoni med Orchestre National de France dirigert av David Zinman, torsdag 9
. Januar, hvor Martin Frøst briljerte som klarinettsolist i Lutoslavski´ danse og Coplands klarinettkonsert, på Theatre des Champs Elysees  på:

http://kulturkompasset.com/wp-admin/post.php?post=20994&action=edit

 

Tagged as: , , , , ,