Jan Erik Mikalsen (f

. 1979) sin musikk har de siste årene vakt oppsikt både i Norge og internasjonalt. I 2015 mottok han hovedprisen under den tradisjonsrike komponistmønstringen International Rostrum of Composers med verket Songr for orkester.

Jan Erik Mikalsen, etter konserten, hvor hans verk – Saan ble urfremført, som en del av Norsk Komponistforenings 100 års jubileum. Foto Henning Høholt

Saan

Mikalsens nye verk Saan, som ble en stor musikalsk opplevelse i tre deler, er skrevet for og ble urfremført av Oslo-Filharmonien og musikkgruppa Poing, som består av saksofonist Rolf-Erik Nystrøm, akkordeonist Frode Haltli og kontrabassist Håkon Thelin. Dirigent var sørkoreanske Han-Na Chang, – påtroppende sjefdirigent i Trondheim Symfoniorkester.

Det blev en overveldende spennende opplevels. Første delen relativt rolig tempo, som startet med en høy lys solokontrabass tone fra Håkon Thelin, som etterhvert fikk hjelp av solofløytisten og akkordeonisten Frode Hatli og Rolf-Erik Nystrøm på tenor saxofon, etterhvert fylt ut av orkestret, dette utviklet seg i verket, til en strøm av interessante stemningsgivende opplevelser, hen mot en rekke store klimaks med hovedvekt i perkusjonsgruppen, som i denne produksjonen var splittet opp i  4 markante enheter, bak og rundt resten av orkestret, hvilket ga en virkningsfull spredning av lydbildets styrkemessige topp markeringer. I andre delen, som jeg oppfattet som den mest interessante, utformet en rekke nyere og raskere temaer seg, og i denne delen ble det også gitt flere anledninger for mer solistiske innslag, både fra de tre medlemmene i Poing, samt også blant orkestrets solister. Tredje delen ble en god finale, hvor en rekke temaer ble mer utviklet, og man fikk oppleve oppbygningen mot et klimaks.

Bilder fra en utstilling:

Sommeren 1873 døde den russiske arkitekten og kunstneren Viktor Hartmann bare 39 år gammel. Modest Musorgskij (1839−1881) var en av mange kunstnervenner som sørget dypt over tapet. Vinteren 1874 ble det arrangert en stor utstilling i St. Petersburg med rundt 400 av Hartmanns arbeider, og Musorgskij bidro med bilder fra sin egen samling.

Oppglødd over inntrykkene fra utstillingen skrev Musorgskij klaversyklusen Bilder fra en utstilling i løpet av 20 dager i juni 1874. Musikken beskriver en imaginær vandring blant Hartmanns bilder og stykkene har fått titler etter enkeltbilder. Først i 1886, fem år etter Musorgskijs død, ble verket utgitt. En rekke komponister har orkestrert deler av eller hele syklusen, men det er Maurice Ravels mesterlige orkesterversjon fra 1922 som brukes mest i dag.

Flotte, kvikke tempi, når dette var rett, sommetider, enda friskere enn jeg er helt vant med, dette gjorde at hele verket ble en forfriskend opplevelse, og musikerne var meget godt forberedt, og klarte dette mesterlig. Dette ble ekstraordinært fantastisk. Dirigenten Han-Na Chang styrte orkestret mesterlig (uten noter), hadde alle aksentene på plass g full oversikt. Elise Båtnes var kveldens konsertmester. En stor musikalsk opplevelse. Jeg er overbevist om at vi vil høre mye mer til Han-Na Chang i fremtiden.  En fornem avslutning på denne 100 års jubileumskonsert for Norsk Komponistforening, og en flott kombinasjon sammen med Glinka og ikke minst Jan Erik Mikalsens flotte verk.

Applaus etter urfremføringen av Jan erik Mikalsens verk Saan

awakening early in the morning?” (The discussion ofintraurethral therapy and vacuum device therapy. generic viagra.

. Oslo Filharmonikse Orkester, til høyre dirigenten Han-Na Chang, deretter gruppen Poing, og til venstre i midten komponisten Jan Erik Mikalsen med blomster. ,