Kulturkompasset | critics of culture events

Mme Butterfly in Oslo



OOSLO

Cio-Cio San: OLGA GURYAKOVA
. Foto: Erik Berg

Mme Butterfly

Kritikk ved Claus Drecker

OSLO: Premieren til den nyinscenerte og første operaen i sesongen Madame Butterfly på Den Norske Opera var en merkelig opplevelse. Vi som har sett denne operaen utallige ganger i bl.a. gamle ærverdige Folketeateret og var vandt med japanske skyve vegger og lotusatmosfæren ble noe overrasket av det nokså enkle scenebildet. 

Riktignok hadde det noen japanske elementer i seg men minnet svært lite om hva Giacomo Puccini beskriver med sin musikk. Scenen lignet på en kjellerleilighet et eller annet sted i verden og ikke på den oasen Puccini forespeiler oss i musikken.

Det andre besynderlige var at man ikke hadde valgt å basere seg på Paris versjonen (den endelige versjonen) fra 1906 men på Puccinis Brescia revisjonen fra 1904 hvor Pinkerton opptrer nokså brutalt og rasistisk og hvor hans amerikanske kone har en større sangrolle.
Regissøren Stephen Langridge hadde valgt en meget uvanlig innfallsvinkel
. Ved siden av flytting i tid vandret den nå voksne sønnen over scenen og forstyrret handlingen
.

Mest irritert ble jeg i slutten av andre akt hvor Cio-Cio-San sammen med Suzuki (i den gamle oppsetningen i Folketeateret) venter knelende bak inngangsdøren på Pinkertons ankomst og nynnekoret i bakgrunnen skaper en fortettet stemning av håp og fortvilelse mens denne mannen bare raver omkring.
Videre virket den røykende og vampaktige familien til Cio-Cio-San svært lite overbevisende i scenen der de støter henne fra seg pga
. hennes angivelige brudd med Japans gamle guder. Scenebildet var ellers preget av data alderen vi befinner oss i. Det er ikke meg imot
og enkelte overraskende sceniske trekk var slett ikke ueffen.

Musikken til Puccini er imidlertid dyptpløyende og evig levende. Det som ble komponert for over 100 år siden har den samme virkning på vår medfølelse. Det  er også John Helmer Fiores fortjeneste at musikken talte til oss slik den har gjort i tidsepoken. Orkesteret var på sitt allerbeste.

Sangerne:

 

Sharpless: YNGVE ANDRÉ SØBERG Suzuki: INGEBJؘRG KOSMO. Foto: Erik Berg

Operaen bæres selvfølgelig av sangerne som tolker rollene og berører oss med sin stemmeprakt. Henrik Engelsviken var med sin nydelige tenorstemme en fremragende Pinkerton selv om denne rollen er nokså usympatisk. Som konsulen Sharpless hørte vi Yngve André Søberg. Hans stemme er av slik klasse at den gir vårt ensemble internasjonalt preg. Olga Guryakova var hentet fra Russland for å tolke Butterfly for oss. Hun har en stor og dramatisk stemme men en vever Butterfly er hun ikke. Ingebjørg Kosmo som Suzuki, Svein Erik Sagbråten som Goro, Carsten Stabell som Bonzo, Thor Inge Falch som Yamadori , Tone Kummervold som Kate Pinkerton og flere medvirkende avrundet mesterlig i mer eller mindre store roller.

Operaen handler om mannsjåvinisme, om forskjell i kulturer, men også om troskap og ære og når Butterfly tar sitt eget liv peker hun på innskriften i sverdet som faren hennes begikk selvmord med:

“Per morire con onore – Quando non si può più vivere con onore. ““Å dø med ære – når man ikke lenger kan leve med ære.”

Madama Butterfly

Musikk: Giacomo Puccini
Libretto: Luigi Illica og Giuseppe Giacosa

B. F. Pinkerton: HENRIK ENGELSVIKEN; Cio-Cio San: OLGA GURYAKOVA. Foto: Erik Berg

Regi: Stephen Langridge

Scenografi og kostymer: Alison Chitty
Lysdesign: Chris Davey

Den Norske Opera & Ballets Kor og Orkester. Dirigent: John Helmer Fiore.

Spilles også 5., 7., 10., 12., 14., 16., 21. og 30. september, 2., 3., 8., 9., 19., 22., 24., 27. og 30. oktober, 2. og 4 november.
Varighet: 3 timer

Kritikk av Claus Drecker

clausd@powertech.no

Tagged as: , ,