Kulturkompasset | critics of culture events

Marianne Heske og Gjerdeløa på Astrup Fearnley museet

By on 10/29/14 • Categorized as Art's


Marianne Heske og Gjerdeløa fra Tafjord på Astrup Fearnley Museet

Marianne Heske, portrett foto Henning Høholt 2014

Av Henning Høholt, tekst og foto.

OSLO/NORGE: Gjerdeløa fra Tafjord er laget for å kunne flyttes, fulgte med når sauene og kreaturene skulle flytte fra sommerbeite til vinterbeite. Nå flyttet til kulturbeite på Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen utenfor Aker Brygge i Oslo, hvor Utstillingen vises frem til 20.02.2015.

Gjerdeløa fra Tafjord er laget for å kunne flyttes, fulgte med når sauene og kreaturene skulle flytte fra sommerbeite til vinterbeite. Nå flyttet til kulturbeite på Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen utenfor Aker Brygge i Oslo.Tankene om Urkunsten, – som hos Marianne Heske skapte ideen om å bringe den norske nasjonal romantikken til Paris. Som hun på høsten 1980 presenterte på det da nyåpnede Pompidou Senteret i Paris.
–

Marianne Heske i døråpningen til løa fra Tafjord på Astrup Fearnley Museet, foto Henning Høholt 2014

Heske forteller selv: “Som barn ferierte jeg og oppholdt meg mye i Tafjord. Hvor der på den ene siden var bønder som aldri kunne tenke seg å flytte fra hjemstedet. De kunne slett ikke drømme om å dra på sykehuset i Ålesund. Det var på den tiden etter 2. Verdenskrig hvor hele den nordlige delen av Norge var under oppbygning, strøm, el, veier. broer, kraftverk osv Min far jobbet med det, derfor var jeg i Tafjord. Gjennom hele barndommen hadde jeg kjent Alfred Solbuskare som bodde aleine oppe i heien på en gård”.

–

“Før 1980, da hadde jeg en ide om et nasjonal romantisk konsept, og hadde drøftet det med kontakter i kunstverdenen, da ble jeg forespurgt om å skape et slikt nasjonal romantisk konsept til en utstilling i det da nyåpnete Pompidou Center i Paris. Jeg spurte Alfred om jeg kunne låne løa til et slikt prosjekt. Det fikk jeg lov til på den betingelse at løa, som ble demontert 28. August 1980 skulle tilbake på plass senest et år senere, og slik ble det
. Han skulle ikke ha noe for dette, men jeg kunne komme opp til ham på gården og skrelle poteter som takk, noe jeg gjorde, slik ble dette starten på et bemerkelsesverdig nasjonalromantisk kunst konsept, som fortsatt vekker internasjonal oppmerksomhet.”

Marianne Heskes løer på Astrup Fearnley Museet, Oslo, 2014, foto Henning Høholt

2 mann fra Tafjord har montert Gjerdeløa på Astrup Fearnly Museet, som det skal tilhøre fremover
. Direktør Gunnar B. Kvaran tenker enda videre. Etter hans oppfatning hører dette nye prosjektet, som Marianne Heske selv har skapt, som et fremstående eksempel på denne typen nssjonalromantisk konseptkunst,hjemme på det nye kommende Nasjonalmuseet for kunst.
–
Marianne Heskes konsept omkring den 400 år gamle Gjerdeløa fra Tafjord på Sunnmøre. består av den gamle løa, samt en komplett kopi i hvit harpisk, som er kopiert av en treskjærer i Nord Norge. Dette ser ut som et Soria Moria slott i hvit sjokolade. Nesten til å ønske å sette tennerne i. Treskjæreren har kopiert løa 100% med alle detaljer fra originalen. Både utvendig og innvendig, også de originale innskripsjonerne, bl.a. med årstallet 1677  m.m.
–

Forside katalog,foto Henning Høholt

Videre har Nasjonalmuseet for kunst til utstillingen lånt ut et lite Adolph Tidemann maleri fra Gudvangen (1843) til utstillingen, Videre vises et stort maleri av Thomas Fearnley, med motiv fra Labrofossen (1841) (ved Kongsberg), som tilhører museet, utstillingen inneholder også fotos fra demonteringen i Tafjord og fra Paris  i 1980.

Vakkert lite atmosfæreskapende, Adolph Tidemann maleri fra Gudvangen (1843), utlånt av Nasjonamluseet for Kunst
. Foto: Henning Høholt

 

–
Riksantikvaren har vært involvert i dette prosjekt arbeidet, pga at der finnes svært få intakte løer av denne lafte typen bevart, om noen. De fleste ligger vell som en hau gamle trestokker, som etterhvert vell er råtnet opp. Kastet som ubrukelige.
–
Imidlertid ligger det i bygnings formen verdifull informasjon om laftebygningsformens og dens arkitektur, samt at disse plankene var kløvet med øks, noe som har vakt interesse blant arkitekter og arkitekt og arkitekturstudenter både i Norge, samt internasjonalt. da den var utstilt i Paris 1980, noe man kanskje kunne ha forutsett.

Marianne med hjelpere før avgangen til Paris i August 1980. Foto fra utstillingen. Foto: Henning Høholt

Marianne Heske forteller om da hun første gangen skulle bringe løa til Paris: “Jeg kjørte i min Citroen kasse bil fra Tafjord til Paris, dvs fra Oslo til Kiel med fergen. Transporten gikk bra, det var jo en tung transport, for løa var tung, og så var der mose, lyng og til og med et lite rognebær tre til å ha på taket av løa. Noe som måtte vannes hver kveld, for å holde seg frisk. I Pompidou sentret hadde en person fått ansvaret for vanningen hver kveld, noe han mislikte, for det stod ikke i hans arbeidsinstruks, men han gjorde det med en sneip i munnen, for det var på den tiden fortsatt ikke forbudt å røyke innendørs”.
–
“Men før jeg kom så langt gikk tollpasseringene smertefritt. Da jeg kom til den franske grensen ble jeg stoppet. Tollerne undret seg over hva dette var og bilens last ble grundig undersøkt. De spurgte hva dette var? Og til hva? Når jeg svarte til en utstilling i det dengang nye Pompidou senteret i Paris, trodde det vell at jeg var gal

efficacy and an acceptable safety profile.patients and health care providers in discussing sexual What is sildenafil?.

. Men jeg hadde papirene i orden. Brev fra Norske Utenriksdepartementet om dette. Videre sertifikater fra Landbruksdepartementet, som garanterte at stokkene var fri fir skadelige insekter og midder og alt mystisk som kunne være til ødeleggelse for fransk natur. Plantene som var med var også sertifisert som sunne norske naturprodukter.
Etter 4 timer i tollen kunne jeg fortsette de par timers kjørsel inn til Pompidou senteret i Paris. Hvor en sjauergjeng ventet på meg og løa. Gjenoppbygningen av Gjerdeløa kunne starte”.

Centre Pompidou, slik det så ut i 1980. Fotos fra utstillingen

“Dette ble til en presentasjon av et Norsk nasjonalromantisk natur konsept
. Et av de få i denne slags kunstprosjekter i Norge, men helt i tråd med den typen konsept som bl.a. franske Marcel Duchamp (1887-1968) var en av forkjemperne for.
Utstillingen i Pompidou senteret vakte stor oppmerksomhet og varte fra 20 september til 2. november 1980. Hvoretter dir Ole Henrik Moe presenterte løa på Henie Onstad Kunstsenter. Før returen til Tafjord, med ferdigplassering presis et år etter at løa var tatt ned. 28.august. “

Med et glimt i øyet, forteller Marianne Heske til Kulturkompasset: “Da jeg skulle søke om tre års Statens Kunstnerstipend i 1980 fikk jeg svar tilbake, at jeg vell heller burde søke stipend fra Landbruksdepartementet”,

“Nå vil fremtiden vise om vi får til et nytt besøk i Pompidou Senteret med dette nye konseptet, noe UD er interessert i”,  forteller en engasjert Marianne Heske til Henning Høholt fra Kulturkompasset.

På tirsdagskveldens vernissage var et filmteam fra den franske tv kanalen ARTEtilstede.

Marianne Heskes nye Løer i harpiks, foto Henning Høholt 2014

Atmosfære skapende maleri i utstillingen: Thomas Fearnley, Labrofossen, Gudvangen 1841, foto Henning Høholt

Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,