Kon-Tiki festival 2015

Besøkt av Claus Drecker

OSLO/NORGE: Kammermusikk er musikk komponert for noen få musikkere. Opprinnelig ble begrepet kammermusikk brukt om musikk som ble fremført ved hoffene. Senere ble denne intime form for musikk dyrket hjemme hos musikkelskere. De fleste komponister har skrevet kammermusikk. Det har også Camille Saint-Saëns, Paul Hindemith og Gabriel Fauré bidratt til. Og det var disse komponister som formet opptakten til årets Kon-Tiki festivalen.

David Coucheron leder Kon-Tiki Festivalen på femte året. Her med sin Stradivarius  violin fra 1725

men aged 40 and above, the highest proportion, considerThe ex-vivo effects on platelet activity did not result in a significant effect on bleeding time in healthy volunteers. viagra generika rezeptfrei.

• Moderate stable angina • Specialised evaluation(prostaglandin E1) is associated with broad efficacy and viagra from canada.

be important determinants in defining and diagnosing theErectile Dysfunction cialis online.

. Han er til daglig konsertmester i Atlanta Symphony Orchestre. 

Det er femte år på rad søskenparet Julie og David Coucheron med utvalgte internasjonale solister arrangerte dette praktfulle tiltak på det «Norske Maritime Museum». David Coucheron som er konsertmester for «Atlanta Symphony Orchestra» og spiller på en Stradivarius violin fra 1725 er ansvarlig for denne festivalen. Som han selv sa har han det privilegium å velge og fremføre det ypperste av kammermusikk basert på egen smak. Til sin side hadde han sin søster Julie Coucheron (piano), Joseph Kaiser (tenor), Efe Baltacigil (cello), Yura Lee (bratsj), Elizabeth Pridgen (piano) og Marte Krogh (fiolin).

I min anmeldelse av konserten i 2012 vurderte jeg de akustiske forhold med harde flater både på gulv og i vegger som ikke helt tilfredsstillende, men den fullsatte hallen gjorde dette mindre sjenerende. Jeg hadde med noen venner valgt åpnings- og avslutningkonserten og har derfor ikke hørt alt som ble fremført, men det jeg fikk oppleve var for meg en stor opplevelse.

Solistene var av utsøkt internasjonal klasse og både Julie Coucheron og Elizabeth Pridgen mestret pianoet med brillianz. Om jeg får lov vil jeg gjerne komme med noen kanskje uvesentlige kommentarer men begge var kledd i meget pene fotside kjoler som er an sjeldenhet på norske scener.

Søskenparet Coucheron startet konserten med Camille Saint-Saëns sonate opus 75.

David Coucheron er selvsagt en mester på sitt instrument, og sammen med sin søster Julie nådde Saint-Saëns sonate opus 75 våre åpne sinn.

Paul Hindemith er en sjelden spilt komponist. Til tross for den tidsepoken han levde i skrev han ganske tonalt. Symphonien Mathis der Maler er nok best kjent, mens den oppførte sonate opus 11 for bratsj og piano har jeg aldri hørt. Det var i alle fall intet dårlig bekjentskap som ble fremført av Elizabeth Pridgen (piano) og Yura Lee (bratsj). Yura Lee skilte seg litt ut i klesveien med sine litt distraherende, svært glitrende sko.

Dagens avslutning og høydepunkt ble Faurés pianokvartett opus 15. Det var en nytelse å høre Elizabeth Pridgens lette anslag på pianoet. Dette kaller jeg stor musikk når fire solister er samstemte og frembringer musikk som berører de mest sårbare sider i oss.

Begge pianister hadde hjelp av en svært pen ung mann (blant musikere kallt “bladlus”) som tilbaketrukket og oppmerksom holdt rede på notearkene.

Ved konserten for 3 år siden la jeg merke til Efe Baltacigil (1
. cellist i Seattle Symphony Orchestra), hans spill og det fantastiske instrument (fra 1680) han dengang spilte på. På lørdagens avslutningskonsert fikk vi høre ham igjen i Edvard Griegs Cellosonate opus 36, sammen med Elizabeth Pridgen. Denne gangen med en cello av mye nyere dato bygget av Jacob von der Lippe. Efe er en erfaren cellist og fikk derfor også denne celloen til å låte bra selv om den bare er 1 år gammel.

Samspillet med Elizabeth Pridgen var slik det skulle være, men Elizabeth var til tider noe for dominerende i klangstyrken. Dessverre ble min opplevelse av denne sonaten forstyrret av ytre påvirkninger. Sjøfartsmuseet var åpen gjennom hele konserten og museumsbesøkende var ikke helt usynlige og uhørbare. Utover dette kom det nye besøker til konserten – midt i annen sats – og forstyrret gjennom å stikke hodene sammen, lav snakking, lek med mobilen og fortæring av medbrakt drikke.

Dette førte til en redusert opplevelse og jeg måtte bare bytte plass.

Deretter fulgte tenoren Joseph Kaiser med Lenskys arie fra Eugen Onegin. Jeg hadde hørt ham på forhånd på YouTube med Sanctus fra Hector Berlioz Grande Messe des Morts og ventet derfor med spenning på å høre ham live. Dessverre var hallens utforming ikke velvillig innstilt til hans sang og den uheldige akustiske situasjonen ga ikke hans stemme den kvaliteten vi forventet. Hallen egner seg nok best til instrumental musikk.

Til slutt ble vi belønnet med Camille Saint-Saëns Pianokvintett opus 14.

David Coucheron, Marte Krogh, Yura Lee, Efe Baltacigil og Julie Coucheron sørget for en vellykket finale på festivalens fire konserter

.

Many thanks to all you great musicians. I had the pleasure to enjoy every minute of your performance and the interpretation of the various composers David Coucheron had chosen.

By Claus Drecker

clausd@powertech.no