Kay Bojesen i Drammen

Besøkt av Henning Høholt

DRAMMEN/NORGE: Drammens Museum presenterer nettopp nå en ekstraordinær bra og omfattende utstilling av verker av en av de store danske designere KAY BOJESEN (1886-1958). Som verden over er kjent for sin sjarmerende og uskyldige lille ape laget i tre.

Alt dette markedsføres av www.kaybojesen-denmark.no

Kay Bojesen (1886-1958) var kunstner, kunsthåndverker, designer, sølvsmed og kjøpmann. Men kronologisk skjedde utviklingen motsatt vei. Han startet som kjøpmannslærling og endte som kunstner. Han var det amerikanerne ville kalt “an artist as a man of the world”.

NYLANSERING AV SKIGUTT OG SKIJENTE FIGURER

I forbindelse med åpningen av denne utstillingen lanserer men for første gangen to nye figurer, en skigutt og en skijente, faktisk før disse to trefigurene blir lansert i Danmark.

NYE SKISKULPTURER LANSERT I NORGE

Når publikum på åpningen ankom til utstillings lokalene i Lyche Paviljongen på Drammens Museum, – og ble tatt imot av to av Kay Boyesens 4 barnebarn, Sus Bojesen Rosenqvist og Peter Bojesen, hvorav sistnevnte leder familiefirmaet som har rettighetene til Kay Bojesens verker. Som sammen med museets direktør Åsmund Thorkildsen, som også selv er kurator for denne designutstillingen ble ønsket velkommen. Da blev man mottatt av rekker med disse små lekre ski figurene, og med modellene levende og i full størrelse, representert ved en skigutt og en skijente.

Et godt markedsførings tiltak.

Figurene kan kjøpes i Drammens Museums rikholdige design butikk, som ligger rett etter den lille lekre kafe i foyeren til utstillingen, som i første etasje er full av Kay Bojesens iderike og glade design. Samt mange andre design gave artikler.

Det er Kay Bojesen Denmark – et selvstændigt brand under Rosendahl Design Group – der producerer alle øvrige dele, som forhandles pt. – www.kaybojesen-denmark.dk. Samarbejdet går tilbage til 1990.

Kay Bojesen Denmark – samarbejder med Kay Bojesens bestyrelse (de 4 børnebørn) omkring relanceringer af hans design
.

Sofienholm udstillingen (Lyngby) nord for Købehavn er sluttede i 2014, da hele samlingen efterfølgende blev sendt til Drammen med henblik på den igangværende udstilling.

www.kaybojesen-denmark.no

Et av barnebarna, Sus Bojesen, står for stål- og sølv produktioner – herunder Grand Prix bestikket.

GALLERIET

Videre er der i andre etasje et Galleri med malerier og design, av høy kvalitet, hvor en rekke kjente designere, og kunsthåndverkere er representert. – Dette Design og Kunst Galleriet skal vi presentere med fotos i en egen utstilling lidt senere denne våren.

Kay Bojesen var sølvsmedlærling hos selveste Georg Jensen, og han blir av noen sett som Jensens arvtager. Bojesens lange karriere faller sammen med storhetstiden i dansk arkitektur og formgivning. Blant hans kolleger og nære venner teller Arne Jacobsen, Hans Wegner, Poul Henningsen, Kay Fisker, Axel Salto og Finn Juhl.

Alle disse, som sammen med svensker, finner og en og annen nordmann, danner kjernen i begrepet Scandinavian Design, skapte radikalt ny form i samarbeids med produksjonsbedrifter og omsetningsledd.

 SØLV, STÅL og TRE

Imidlertid ble det først riktig fart i produksjonen av figurer med dyr og mennesker som motiv, alle med den lille detalj at de skulle smile, de skulle være en livsglad og inspirerende del av hverdagen, til glede for barn og voksne. Allerede på 1930-tallet tegnet og utførte han tekanner og bestikk i funksjonalistisk stil. Bojesen var hele livet tilhenger av sølvet som et vakkert materiale, som ikke behøvde være blankpusset hele tiden og som bare ble foredlet av riper etter bruk.

Daglig bruk gav patina og skjønnhet til sølvet. Men materialpriser og rasjonering i forbindelse med krigen, gjorde at andre materialer måtte, og dermed kunne, velges.  Da den 2. verdenskrig rammet Danmark, og man plutselig ikke lenger kunne importere al det sølv man skulle bruke, og derfor ble stål plutselig anerkjent, og ikke bare som noe man så på hospitaler, kantiner på store arbeidsplasser osv.

Gjennombruddet kom vell da Georg Jensen i 1941 fremstilte sitt Gundorph Albertus´Mitra bestikk i rustfritt stål og da påvirket samtidens oppfattelse av at pent spisebestikk kan være i stål. Kay Bojesen hadde vært i lære hos Georg Jensen, så hans inspirasjon var selvsagt påvirket av alt det vakre og formfullendte fra denne designeren. Men inntil da var ikke stål noe man brukte til “pent” bruk, og i hvert fall ikke til produksjon av pyntesaker, som bestikk, fat, tallerkener, krukker og alt mulig annet, som Kay Bojesen designet og fremstilte. Sølvtøys bestikket oser ikke av humør, men det er vennlig, har de rette proporsjoner, og det føles godt å ha i hånden. Videre er det uten skarpe linjer og vakkert.

I denne sammenhengen prater jeg om hans Grand Prix bestikk, som finnes både i sølv og i stål. Grand Prix bestikket blir det kaldt fordi Kay Bojesen vandt Grand Prix for dette på Triennalen i Milano i 1951 hvor han viste frem det sølv bestikket som han hadde designet hekt tilbake i 1938, og som han dengangen hadde presentert på en soloutstilling på Kunstindustrimuseet i København, hvor han også hadde presentert en rekke flotte corpus arbeider, men det er bestikket som vekker størst oppmerksomhet. Med Grand Prix i bagasjen begynte han å jobbe hen mot en stål utgave av bestikket, som ble presentert i 1953. Dette bestikket blir ofte kaldt Danmarks Nasjonalbestikk. Fordi det som det ble bemerket i Nyt Tidsskrift for Kunstindustri i Danmark bemerket “Er så klart i formen”.

 

Interessant er det at Kay Bojesen opprinnelig ønsket å unngå fortidens store soriment, hvor bestikk også inkluderte druesaks, fiskekniv salatsett og sukkertang.

Imidlertid klarer han ikke helt å unngå dette, og før han fikk sett seg om består Grand Prix bestikket av mer enn 100 enkeltdele. Som funksjonalist mener Boyesen, at der må være en grense for hvor mange ting man behøver å omgi seg med. – Imidlertid så nyter han også “å slå ut med armene” og bruke energi på ting der måske ikke er livnødvendige, bare pene, og gode til et middagsselskap.

Hans kunstneriske profil var preget av faglig alvor, kompromissløse kvalitetskrav, engasjement og livsbejaende overskudd og humor.

Hans barnebarn Sus Bojesen Rosenqvist har innenfor de senere årene startet en egen virksomhet hvor hun selger og markedsfører disse berømte bestikkene som ble skapt. Inklusive lekre østersgafler, hummergafler osv.

Hva skulle han da finne på, og da blev det en spennende periode hvor han gikk tilbake til noe av det han hadde beskjeftiget seg med før han fikk fart på sølv og stål, ting i lekkert design i tre, slike som hans omfattende serier av delikate og vellfungerende tallerkener, salat skåle feiebakker, og meget annet delikat designet og utformet i tre. videre det han kanskje er mest berømt for idag, med muntre figurer med dyr og personer som motiver. Dog ikke hvilke som helst personer, men politimenn, postmenn, og sist, men ikke minst gardistene.

Garderne dukker opp

26. September 1940 er det kong Christian X´s bursdag, Kongen skal feires av hele landet, og særlig i dette året, hvor Danmark 9.april var blitt besatt av tyskerne. Kongen, der er født i 1870skal i anledning av fødselsdagen ride til hest gjennom hele København fra Frederiksberg gjennom hele sentrum og til Amalienborg slott. Annen verdenskrig er godt igang, og man vet i Danmark, slik som i Norge, ikke hvordan de kommende årene kommer til å utvikle seg. , så man står sammen om de de ting og symboler som man kjenner, – slik som den gamle kongen, der i løpet av krigen blir stadig mer populær, fordi an til hest rir rundt i Københavns gater og hilser på befolkningen.

Kay Bojesens butikk i Bredgade ligger få hundre meter fra kongefamiliens residen på Amalienborg slott, og Boyesen er vant il å se på Livgarden, når den hver dag passerer butikken på vei til Amalienborg slott for vakt avløsningen rett før kl
. 12.  Slik som man også idag kan oppleve dette når dronning Margrethe er i byen.

Til kongens bursdag laver Kay Bojesen sin egen lille livgarde, på fire gallakledte livgardere på over en meters høyde, som han stiller opp foran butikken. De møter kongen da han rir forbi, og historien får mye oppmerksomhet i pressen. Garderne dateres normalt til 1942, men det er altså allerede i 1940 de er synlige for første gangen i Bredgae, men ikke før i 1942 kommer de ut slik at e kan kjøpes av hvem som helst, og da som små trefigurer, slik som vi kjenner dem idag, som barn kan leke med, eller man kan ha dem stående til pynt.

Utover garderen med gevær, laver Kay Bojesen tre gardere, der hver holder en tromme, et flagg og en sabel. Alle med sorte bjørneskinnshuer og i de uniformer som en kongelige danske livgarde har hatt på seg siden 1657. Denne figuren, med rødt, blått og hvitt tøy og den sorte bjørneskinnlue på toppen, er blitt en internasjonal designklassiker.

LUNDEFUGLEN

Likeså den sjarmerende og sjeldne lundefuglen, det danskene kaller «søpapegøjen».

Den ble laget som del av et grønlandsk miljø i forbindelse med det danske kongeparets besøk til Grønland på begynnelsen av 1950-tallet.

GARDERSERIEN

Garder serien følges opp av Tivoligarden, slik vi kjenner den idag, og ser den ved besøk i Tivoli i København, men forskjellen er at Tivoligarden har hvite benklær.

Imidlertid er Garderne et brudd med Bojesens hittidige linje.

Hittil har han i tre leketøy beskjeftiget seg med små tog, klosser og trehester, der stort sett har blitt oppfattet som pent leketøy, men nå beveger han seg plutselig inn på designområdet med sitt leketøy.

Nå er gardistene, eksotiske dyr, som ser dagens lys opp gjennom 50 årene, og som kommer til å fremstå som hybrider mellom leketøy og kunst.

Man kan kalle dette for funksjonelle kunstgjenstander, som er smukke og rene i uttrykkene, samtidig som de også kan brukes til å pynte opp hvor som helst, ikke bare på barnerommet.

Vi tenker ikke lenger bare på leketøy, men også på noe estetisk vakker, samt gledesfullt.

APEN

Kay Bojesen er ustoppelig i sin iderikdom. I 1951 ringte en venn av Kay Bojesen, Steen Eiler Rasmussen til ham, han trengte en knagg til et barneværelse, som han hadde tegnet til Snedkernes store høst utstilling året før, fortalte Kay Bojesen til VG:

“Så jeg gikk ned på verkstedet om kvelden, og etter jeg hadde arbeidet med mine næver i fire timer var apekatten ferdig”.

Så fort gikk det altså å fremstille apen, som raskt blir hans mest berømte verk. Journalisten i VG er forundret over at den opprinnelig er tenkt som en knagg, men den blir populær.

Allerede den første måned ble det solgt over 600 aper fra hans butikk og fra hans utsalg i Den Permanente,  som holdt til i Vesterportgården midt i København mellom 1931 og 1981, og som ihvertfall gjennom mange av disse årene var en meget berømt design forretning i København, kanskje den fremste.

“Min lille datter”

Med apens  lange smidige arme, myke mage og vennlige smil er apen nesten en kopi av Bojesen som koseonkelen, som leker seg gjennom tilværelsen og gir store og små noe å more seg over. Bojesen er selv så gla for apen, at han kalte den for “Min lille datter”.

Nationaltidende spurgte i 1944 Kay Bojesen, hvilken personlig bekymring der var hans største, til dette svarte han: “At jeg har forferdelig vanskelig ved å holde mitt initiativ i tømme” .

Idag kan man tenke idag: “Bra at han hadde et slikt problem. For det betyr at man aldri blir ferdig med å gå på oppdagelse i Kay Bojesens “krøllede” univers”.

I den moderne, urbane vestlige verden er de botaniske haver og dyreparkene eksotiske miniatyrverdener på besøk, langt borte fra.

Bojesen likte hele livet å besøke dyrehaven, og blant hans viktigste og mest kjente verk er apen, sebraen, elefanten, flodhesten, «søpapegøjen», bjørnen og isbjørnen – ingen av dem «typisk danske».

I tillegg til sølvet er det leketøyet som har gjort Kay Bojesen til et verdensnavn.

 

Leketøyet ble hans nisje i den formverden som kalles Scandinavian Design.

Utstillingen i Drammens Museum er et samarbeid med Sofienholm utstillingssted i Lundby utenfor København, Rosendal Design Group som i dag hos forskjellige spesialprodusenter produserer Kay Bojesen design, og familien Bojesen.

 

Den meget spektakulære utstillingen som er fremragende kuratert av Drammens museums direktør, Åsmund Thorkildsen og for en stor del baserer seg på en samling som eies av en stor Kay Bojesen fan. kan sees på Drammens Museum til og med 22.Mai  2016.

 www.kaybojesen-denmark.no

På utstillingen kan man kjøpe boken: KAY BOJESEN: “Linjen skal smile”, skrevet av Lars Hedebo Olsen i samarbeide med Kay Bojesens arvinger. Gyldendals Forlag, Danmark.

DESIGN BUTIKK

Drammens Museum har en liten eksklusiv og innholdsrik design butikk, somligger i tilknytning til cafeen i Lyche -paviljongen, der kan man blant annet finne en rekke populære Kay Bojesen figurer, både gardistene, de nylanserte skibarna, julenisser og mye annet, og det kan sikkert være vanskelig å velge.

Lidt av vareutvalget i butikken: