Katja Kabanova – Fantastisk opera kjærlighets drama.
By Henning Høholt on 9/10/15 • Categorized as Opera
Katja Kabanova – Fantastisk opera kjærlighets drama.
Av Henning Høholt, fotos Erik Berg.
OSLO/NORGE: Endelig fikk vi oppleve den berømte norske lyrisk/dramatiske sopran Kari Postma på Operaen i Oslo, og til og med i en stor, meget krevende tittelrollen som Katja Kabanova. Dette blev et meget inspirerende møte, hvor vi opplever en dramatisk rollepresentasjon, hvor hun viser alle sidene av sitt sceniske, dramatiske og sang talent på det aller fremste.
I Katja Kabanova opplever vi i bunn og grunn et typisk, som heldigvis ikke alltid gir seg slike ytterst dramatiske utslag, men som ofte kan være vanskelig å hanskes med også idag. Et kjærlighetsdrama om moderen, Kabanicha, fremragende tolket av Hege Høisæther, som med dette legger enda en fremragende rolletolking til sitt store repertoar, – som elsker sin sønn,, spillet av Nils Harald Sødal, som er blitt bortskjemt og underkuet siden han ble født, men når han blir gift, har han flyttet sin store kjærlighet over til sin kone, Katja Kabanova
.
Dette føler moren sterkt, og dermed har vi grunnlaget for en typisk svigerdatter/svigermor konflikt, hvor intet som svigerdatteren gjør er godt nok, og svigermoren gjør derfor alt for også å undertrykke henne, og hennes sønns svake forsøk på å unnskylde blir feiet av bordet, noe som fullstendig ødelegger familien. Når da endelig Katja får mulighet for åpuste under ektemannens fravær da utfolder hun seg stort med Alexy Kosarev, som sin elsker, noe, hun får voldsomme skyldfølelser over, og hvor hun føler at moren kan lese hennes inderste tanker. Da er undergangen for Katja nær.
Imidlertid er morens “kyskhet” ikke så helt gjennomført, som det ser ut til, dette ser vi i scenen hvor faren, strålende, brautende og forfyllet tolket av Magne Fremmerlid legger opp til sex, og moren da et øyeblikk livner til og meget raskt får mannen med seg inn i seng. – Noe vi heldigvis i denne regi tolkingen ved Willy Decker er sluppet for å se. – Heldigvis – I motsetning til mange andre regimessige redselsfullheter, som vi er blitt “beæret” med, (“pådyttet”), de siste par årene under andre regissører. Det er flott å ha Decker tilbake med denne produksjonen, som er lånt fra Staatsoperaen i Hamburg.
Tone Kummervold gjør det strålende som Katjas søster, er lett, freidig, frivol, og synger første klasses i strålende samspill og samsang med Thorbjørn Gulbrandsøy som skolelæreren.
I en rekke mindre oppgaver opplever vi Szymon Kubiak, Désirée Baraula, Zuzanna Foremska og Kryztof Aureliusz Lczynski. Librettoen er ved Vincenc Cervinka etter Aleksandr Ostrovskij
Tomás Hanus har hånd om det musikalske, og løfter Leos Janaceks flotte symfoniske musikk til storehøyde med ete meget vellspillende Operaorkester, vi kan virkelig høre den gode innflytelse som dessverer nå avgåtte musikksjef John Helmer Fiore har hatt på orkestret, bare leit at Fiore ikke lenger er i huset og kan fortsette denne jobben. Håper en kommende etterfølger blir bra.
Scenografien og kostymerne ved Wolfgang Gussmann er meget enkel, men scenografien fungerer eget bra, med åpningsmuligheterne, ved skyve bakvegg, og rundt bak. og sideveggene, som gjør at vi opplever friheten til hagen, og gulvet på en naturlig måte løfter Katja opp når hun skal kaste sig ut i elven
. Alle sorte, og grå farger er i bruk, ikke en gledesfylt fargeklatt. Meget vakkert og tankevekkende.
Koret agerer og synger meget vakkert.
Please enjoy Henning Høholts review from Katia Kabanova at La Monnaie in Bruxelles in 2010 at http://www.kulturkompasset.com/2010/11/12/katia-kabanova-in-bruxelles/