Jung Nan Yoon

praktfull som

Madama Butterfly i Oslo

Kritikk: Henning Høholt, fotos Erik Berg og Jörg Wiesner.

OSLO/NORGE: Stephen Langridge regi av Giacomo Puccinis  Madama Butterfly med Jung Nan Yoon i tittelrollen ble en meget betagende opplevelse på Operaen i Oslo på sesongpremieren lørdag 8.10.2016.

Jung Nan Yoon

Jung Nan Yoon til høyre, er praktfull som Cio-Cio-San, her, til høyre, sammen med Henrik Engelsviken der som løytnant Pinkerton synger en av sine absolutt flotteste roller på Operaen

results. Penile erection is maintained by continuous centralAmerica, men share many similar views and misconceptions generic viagra online.

. Foto Erik Berg.

Etter å ha opplevt Madama Butterfly i fler titals produksjoner rundt om i hele Europa gjennom de seneste 50 år, opplevde jeg kveldens forestilling med Jung Nan Yoon som den mest betagende og rørende opplevelsen hittil. Dette skylles flere forskjellige momenter. Først og fremst Yoon´s meget gjennomført vakre og uttrykksfulle tolking som et absolutt høydepunkt, hun var så utrolig ekte i rollen, samtidig som hun vokalt var helt på toppen i denne rollen.

Daniele Callegari

Dirigenten Daniele Callegari og hans strålende musikalitet var også meget sterkt medvirkende til kveldens store suksess. Hans evne til å bygge opp scenene musikalsk, med vakre pianissimo, store symfoniske oppbygninger, hans lytte evne kombinert med å vite nøyaktig, når han skulle føre Puccinis vakre musikk videre gjorde denne kvelden til noe helt ekstra. Operaorkestret klang strålende med mange flotte detaljer.

Henrik Engelsviken

Henrik Engelsviken og Jung Nan Yoon i Madama Butterfly i Oslo, foto: Erik Berg

Som Løytnant Pinkerton presterte tenoren Henrik Engelsviken et av sine absolutte høydepunkter i sin karriere. Jeg hørte senest Engelsviken på OscarsborgOperaens strålende Butterfly i sommer. Imidlertid var kveldens Pinkerton, om mulig, enda bedre. Hans tone og klang formulering var helt på topp. Dette var ekstraordinært vakkert hele veien. Bravo.

Espen Langvik

Norsk operaverden har en stolt baryton tradisjon, Espen Langvik representerte denne tradisjonen på en fremragende måte som Sharpless
. En flott stemmeklang, en sikkerhet, et overskudd, en scenisk nærhet. Dette var strålende.

Ingebjørg Kosmo

Operaens strålende mezzosopran Ingebjørg Kosmo var kveldens Suzuki, Helt fra hennes første ord til Engelsviken, tegnet hun en flott rolleskikkelse, som den som bakker opp Butterfly, beroliger, og medvirker i alle sammenheng, hvorunder den berømte Blomsterduetten i andre akten var et høydepunkt, videre de dramatiske avsluttningssekvenser, hvor hun skal redde ut trådene overfor både Pinkerton, Sharpless og Butterfly, viste hun en vakker stemmeprakt, et scenisk nærvær og utstråling, som der står stor respekt av. En liten kuriositet, hennes sønn Sebastian Kosmo Simensen var glimrende som statist i den store familie sammenstimlingen til bryluppet
. Så arven er sikret.

Dramatikk oppstår med besøk av Bonze, Fra venstre Jung Nan Yoon, Thor Inge Falch, Magne Fremmerlid som Bonze, Ingebjørg Kosmo. Foto Erik Berg

I andre viktige roller gledet vi oss over Thor Inge Falch som en slesk Goro
. Magne Fremmerlid flott og demonisk som Bonze. Ludvig Lindström rolledebuterte og debuterte på DNO&B med flott stemmeprakt som Yamadori. Natanael V. Uifalean var god som Den Keiserlige Kommissær. Désirée Baraula sang noen få vakre strofer som Kate Pinkerton. Roald Nygård er fortsatt et kupp som forfyllet onkel Yakusidé
.

Stephen Langridge har lagt til en ny stum rolle, som Butterflys og Pinkertons voksne sønn, som gjenopplever sine foreldres møte, bryllup osv på lysbilder, i hans idé oppfattelse av Madama Butterfly. Dessverre ser jeg meg nødt til å konstatere, at denne rollen, som forøvrig Randolf Walderhaug gjør alt han kan for å få til å bli bra, er en missforståelse, som publikum ikke forstår, og som underveis ødelegger mye mer enn den gavner.  En våken operasjef, som får presentert et slikt konsept, om en regi av en opera, bør ha åpne øyne og ører, og når han, og hans stab, ser at dette går i en vei, som blir feil, benytte sin lederposisjon til å veilede regissøren, og forsøke å få ham på rett vei. Denne rollen forstår publikum ikke, dette er feil. (- Etter min oppfattelse).

Scenografi og kostymer er ved Alison Chitty. Lys: Chris Davey. De gode norske undertekster: Maria av Klinteberg Herresthal. Boris Schäeffer er velkommen tilbake i Oslo som Studieleder. Kormester for det vellfungerende koret er David Maiwald. Heidi Bruun Nedregaard er ansvarlig for denne utmerkede gjenoppsetning. Som er et utmerket eksempel på at det er mulig å forynge en klassisk opera uten å ødelegge den. Dette ble en betagende sterk opplevelse.

Madama Butterfly i Oslo, Applaus, fra venstre. Ludvig LIndstrøm, Désirée Baraula, Randolf Walderhaug, Espen Langvik, Daniele Callegari, JUng Nan Yoon, Henrik Engelsviken, Ingebjørg Kosmo, Thor Inge Falch, Magne Fremmerlid. Foto Tomas Bagackas.