Irma Salo Jæger – På en varm dag

Av Synnøve Elisabeth Nord

HØVIKODDEN/NORGE: Henie Onstad Kunstsenter åpner utstillingsåret med en stor, retrospektiv presentasjon med arbeider av Irma Salo Jæger. Utstillingen viser ca. 60 arbeider fra hennes lange kunstneriske virke, fra 1959-2016.

Finskfødte Irma Salo Jæger er en kunstner i full vigør. 13. januar ble utstillingen “På en varm dag” åpnet på HOK.  Her maleren i arbeid i atelieret.  Foto Henie Onstad Kustsenter.

Finskfødte Irma Salo Jæger er en av pionerene som har arbeidet med abstrakt kunst her i Norge. Nå blir hun presentert i stor bredde, og hennes arbeider blir garantert kjent for mange flere gjennom denne utstillingen.

 Rekordår for Henie Onstad Kunstsenter

Kunstsenteret på Høvikodden har hatt mange flotte og godt besøkte utstillinger opp gjennom årene. Men det er lenge siden besøkstallene har vært så gode som sist år. I 2016 var antallet oppe i over 178.000 besøkende. Dette slår ettertrykkelig de tidligere rekordene. Utstillingene ”Yayoi Kusama – I uendeligheten” og ”Nikolai Astrup – Norske landskap”, var de to best besøkte utstillingene i fjor. Disse to utstillingene er eksempler på det internasjonale og det nasjonale i Kunstsenterets strategi. Kunstsenteret samarbeider ofte med andre kunstinstitusjoner i inn- og utland, bl.a. med de to ovenfor nevnte utstillingene.

Abstrakt pioner

Irma Salo Jæger er født og oppvokst i Finland. Der tok hun en magistergrad i kunsthistorie. I 1953 bosatte hun seg i Norge, og her startet hun for alvor på sin utdannelse som maler. Studier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1954-57,  Kunstakademiet i Firenze i 1958, og tre år på Statens Kunstakademi 1958-61.

Salo Jæger holdt sin første separatutstilling i 1962, i Kunstnerforbundet i Oslo. Senere utstillinger i 1965 og 1968 i Kunstnernes Hus, regnes også som meget viktige, mange ble oppmerksomme på hennes billedkunst
. Opp gjennom årene har hun deltatt på mange utstillinger, men også stilt ut separat. Store offentlige oppdrag har hun også hatt, men disse belyses ikke på denne utstillingen, men de er omtalt i katalogen.

Et spennende kunstnerskap, som fortsatt er i utvikling presenteres i Prisma-salene på Høvikodden. De eldste arbeidene er fra studieårene og vises samlet. Flere av dem, som ”Katt II” fra 1959 og ”Jente” fra 1960, har et mer figurativt formspråk enn de senere maleriene. Disse vil jeg kalle abstraherte. Men derifra er ikke veien lang til de helt abstrakte, nonfigurative motivene. I flere av de eldste er det hovedsakelig jordfarger, enkelte med effektfulle innslag av andre farger. Gode eksempler her er  ”Avgang”, 1961 og ”Gyldent”, 1962.

Etter hvert blir paletten mer preget av gult, orange og rødt. De fleste maleriene har poetiske titler, som kan få oss til å se former og farger tydeligere, og setter tankene i sving.

Stor fargeglede

Utstillingen viser flest malerier i stort format. Form, farge, linjer og uttrykk har naturligvis endret seg, eller kanskje heller utviklet seg i løpet av hennes arbeidsperiode på over 60 år. Kunstneren selv uttrykker stor glede over arbeidet, men presiserer at dette betyr mye mer enn at det er morsomt å arbeide. Dette gir en mening med livet. Studier innen fargeteori og arbeider med form og farge, og deres kombinasjoner gir henne stadig nye muligheter og utfordringer

. Videre mener hun at ”Det gyldne snitt” er en stor støtte om man vil finne ut mest mulig.  Hun arbeider i få, men som oftest store formater.

Mange av maleriene har geometriske former og flater, men på grunn av kombinasjonene og plasseringen av de forskjellige fargene og nyansene, gir dette ulike billed uttrykk. Bildene fra de senere år har et annet uttrykk i form og farge enn de tidligere.   Paletten er ofte dusere og lysere. Irma Salo Jæger viser gjennom bildene i denne utstillingen at hun er opptatt av farger,  fargenyanser, mørkhet og lyshet. Hun maler konsekvent med oljefarger eller tempera. Lenge rev hun fargene selv og blandet med olje eller egg. Mye arbeid, men er man opptatt av fargene og deres virkning, blir dette en viktig del av prosessen.

Da jeg snakket med henne var hun opptatt av hvor viktig det er at alle lærer å se – og at vi blir klar over hva vi ser. Dette gjelder for henne som billedkunstner, men også for oss som opplever hennes kunstverk og andres.

Utstillingen ”Irma Salo Jæger – En varm dag” er en meget god start på kunståret på Henie Onstad Kunstsenter. Her bør publikum kjenne sin besøkelsestid. En stor kunstopplevelse. Dessuten er det alltid flere skiftende utstillinger på Henie Onstad Kunstsenter, sammen med den faste samlingen av Kurt Schwitters arbeider og Sonja Henies premiesamling. Absolutt et sted man kan få mange opplevelser. Er været (og føret) fint finner vi  også fine natur- og kunstopplevelser i parken rundt Kunstsenteret. En stor og fyldig katalog  er utarbeidet til denne utstillingen. Den anbefales også.

Etter min mening bør denne retrospektive utstillingen av Irma Salo Jægers arbeider videre til andre museer i inn- eller utland.