|
KAUTOKEINO-OPPRØRET PÅ NORSK FOLKEMUSEUM Av Henning Høholt, tekst og fotos Filmen om Kautokeino-opprøret gir ringvirkninger. Norsk Folkemuseum viser i anledning filmen en liten delikat mini-utstilling om denne begivenheten, hvor man viser gjenstander fra Kautokeino-opprøret 8.november 1852 og rettssaken etterpå. TRE HÆTTA BRØDRE: Blant gjenstandene som er utstilt er en minibuste av Mathis Hætta, som var bror av opprørslederen Aslak Hætta, som ble halshugd, og satt selv i fengsel på Akershus festning Utstillingen viser også trefigurer, som deres yngre bror Lars Hætta laget under fengselsårene på Akershus Utstillingen består av tre bannere med innholdsrik tekst på norsk og engelsk, og ikke minst tre montrer, hvorav de to er meget innhollsrike. LARS HÆTTA: Den ene med en rekke delikate Duodji arbeider, som Lars Hætta har laget, samt en kopi av den biblen, som han arbeidet med å oversette teksterne til mens han satt på Akershus frem til han ble løslatt i 1867. Opprinnelig var Lars Jakobsen Hætta blitt dømt til døden, men siden han var så ung ��" bare atten år ��" ble dommen omgjort til livsvarig straffarbeid. Noe som altså gjorde at han måtte sidde fengslet på Akershus slott fra 1852 til 1867. Da han ble løslatt kom han hjem til Kautokeino, der han fortsatte sitt oversetter arbeide. Han ble en verdifull medhjelper for Universitetets forsker i samisk språk, den senere professor Jens Anton Friis. At han også var dyktig med sine hender viser de utstilte arbeider av modeller av bruksgjenstander fra reinsamenes dagligliv. Hver av gjenstandene er påklebet en etikett der den samiske betegnelsen på tingen er skrevet med sirlig skrift. Noen av disse modellene er bevart på Norsk Folkemuseum og presentert i denne utstillingen. Andre er på museer i Bergen og København. I tillegg en av biblerne som Lars Hætta jobbet med oversettelsen til. Utgitt på Gyldendal forlag i 1895. En annen montre viser bøker og skriv som er skrevet om Kautokeino-opprøret, bl.a. Nellejet Zorgdrager: De rettferdiges strid, Reidar Hirst: Sameopprøret, Olav Nordrå: Rød Høst, og Kautokeinos slekter fra Norsk Folkemuseums samiske samlinger. MATHIS HÆTTA: Den siste montren viser gipsbysten av Mathis Hætta, som ble lavet mens han satt inne på Akershus Festning, dette er en gipsavstøpning. Originalen byttet Universitetet bort til et museum i England. En kopi ble beholdt, og det er denne som tilhører Norsk Folkemuseums samling, som er utstilt. Mathis Hætta kom tilbake til Kautokeino våren 1853. Hans kone Ellen Skum satt da i arresten i Alta for sin delaktighet i opprøret i november året før. Hun ble dømt til døden, men straffen ble omgjort til livsvarig straffarbeid. Hun satt fengslet i Trondhjems Tugthus helt til 1867. Altså samme året som Lars Hætta ble satt fri som den siste av fangene på Akershus. Da ble Ellen Skum også benådet og satt fri. Som den siste av de dømte etter Kautokeino-opprøret. Den informative delikate utstillingen på Norsk Folkemuseum på Bygdøy er laget av Leif Pareli, som er konservator og kurator ved Norsk Folkemuseum. Kilde: Norsk Folkemuseum.
|
