|
LEVENDE FIDELIO
FREMRAGENDE ROLLEBESETNING
PUBLIKUM VAR RØRT TIL TÅRER! FIDELIO -Opera i 2 akter av Ludwig van Beethoven, hadde premiere lørdag 4. februar på Den Norske Opera. Av Henning Høholt Foto: Erik Berg Overskriftene dekker vanskelig alle de følelser og tanker som publikum bar med seg utfra aftenens forestilling. Etter det langvarige bragende bifall, som premiere publikummet belønnet STEIN WINGES icenesettelse av denne siste nye operaproduksjonen i det gamle teaterhuset, var der svært mange følelser der ble rørt ved med kveldens Fidelio premiere. Dette var rett og slett enda en suksess i Oslos lille operaverden, og det er vellfortjent. En forrykende stjernerollebestning, med både utenlandske og norske stjerner i alle de ledende roller, ble dette en minneverdig operaaften. Tross den muntre fasden blant fengselspersonalet, med vaskeekte vaskebøtte humor, og en munter og ganske fengende musikk i første aktens første delen, oppfatte publikum den diskrete antydning av hva som foregikk bak den muntre fasaden, som vi opplevet innledningsvis. Den fremragende rollebestingen spilte og sang deres roller med klar diksjon, slik at vi fikk med oss alle detaljer, samtidig som de formidlet sine roller, så vi trodde på dem. Dirgenten SEBASTIAN LANG-LESSING, som vi sist gledet oss over i Jenufa, tillot seg å gi musikken både frisk fremdrift, men ikke minst den roen som trengtes når dette var riktig. Han klarte meget suverent og dreie stemningen fra det sprelske og morsomme over til det meget rolige og vakre budskapet, når fangene kommer ut og utbryter: "Åh hvilken glede å puste frisk luft". Allerede da var der mange som tørket den første tåren. GRIPENDE FLORESTAN. Andre akten innledes med Florestan, sunget av MICHAEL KÖNIG, meget vakre åpnings arie i det mørke fengslet. Allerede i hans innledende toner, så hadde han scoret alle poengene, som var mulig å få denne kvelden, at der senere kom lite grann rusk, som han elegant parerte, det var der ingen der hørte. Det er en opplevelse å få høre en slik lyrisk heltetenor, som uten vanskeligheter turnerer sin stemme med en slik eleganse. Bravo. NADJA MICHAEL, fantastisk sterk Fidelio/Leonore. Nadja Michael var ekte som Fidelio, vi trodde på henne, og forsto godt at Marzelline, fremragende sunget og spilt av HILDE HARALDSEN SVEEN kunne bli forelsket i ham/hende. Michaels vakre sangstemme beriket aftenen. Vi følte at vi hadde vært med på noe helt ekstraordinært. Vi er gla for at hun valgte å synge sin første Fidelio i sin karriere nettopp på Den Norske Opera i Oslo, kommende publikum, som vil få oppleve henne fremover som Fidelio kan glede seg. FRODE OLSEN OG RONNIE JOHANSEN var ekte, flotte og meget bra syngende som hhv Rocco og Don Pizzarro, Sistnevnte nesten demonisk i sin utstråling, Frode Olsen, splittet mellom sin kjærlighet til mennesket og til sin datter, og sin arbeidsoppgave, med dets baksider, som han inderst inde ikke likte. Mens Ronnie Johansen strålende fikk frem sitt hatt og sin usynpatiske personlighet. KJELL MAGNUS SANDVE var både ekte og god som forelsket i Marzelline, som han heldigvsi også tilgir og for til slutt. I sitt nye tenorrollefag, passer han svært godt. Han har sceneerfaringen, synger godt, og har tyngden til nettopp å kunne få slike etroller, gjerne emd mye vakker sang til å fungere perfekt. HILDE HARALDSEN SVEEN sang det beste jeg kan erindre å høre på Den Norske Opera. Rollen kler hende godt, hun synger meget vakkert, og når meget godt ut til publikum, og i hennes samspill og sang med Kjell Magnus Sandve var hun strålende. KNUT SKRAM har stemmen plassert perrfekt, der er en nerve og et senter, som gjør at han er et midtpunkt stemmemessig og visuelt, når han endelig til slutt entrer scenen som Don Fernando. VIDAR HELLKÅS OG ØYSTEIN SKREV. I fange koret bemerket vi to vakre små soloinnslag ved Vidar Hellkås og Øystein Skre, to sangere, som vi hver i sær gjerne hører i andre roller. Kokken LIV LANDMARK var et funn i rollen. Den kler hende, hun fylder den ut, og hun er den myndige, omtenksomme husmoren i fengslet, mens de unge tøyser og gjør sitt til at det blir liv og levned, et øyeblikk tenkte jeg operette, men ble fort plassert tilbake til operaens tragiske budskap. Orkestret spilte meget bra, selvom det var lidt sjenerende med det ene hornet som et par ganger spesielt i begynnelsen inntonererfeil, vi vet at der er nervøsitet på en premiere, men denn slags detaljer kan ødelegge mye for helhetsinntrykket. Jeg håper at dette er på plass til mandagens forestilling med nye sangere i hovedrollene. Øyvind Bjorå var konsertmester. Koret gjorde en meget velklingende jobb, det er Steffen Kammler som er kormester. Vi er imponert over hvor bra dette låter. Kari Gravklevs scenografi, spesielt i første akten fungerte bra. Kostymene ved Jorge Jara var bra og lysdesignet ved Davy Cunningham, ga det ekstra løft som skal til for å få et igrunnen grått og trist scenebilde til å lyse opp.
* Om operaen Fidelio
Av Inger Schedell Flattum * Om samarbeidet med Amnesty International
* Beethoven skrev bare en opera, Fidelio, som til gjengjeld er en av operalitteraturens mest betydelige: musikalsk og politisk. Selv etter to hundre år har operaen ikke mistet sin aktualitet, og det sier kanskje litt at etter 2. verdenskrig ble de fleste europeiske operahus åpnet med Fidelio som et frihetssymbol. Men først og fremst har Fidelio overlevd på grunn av sin musikalske kraft, og det er med denne kraften operaen overskrider politiske og nasjonale grenser.
Beethovens eneste opera Fidelio handler om den radikale frihetsforkjemperen Florestan, som oppfattes som en trussel for de tyranniske lederne og fengsles fordi han kjemper for det han tror på. Hans kone, Leonora, gir seg ut for å være mann,
Fidelio, og redder sin FLorestan ut av fengslet. Handlingen bygger på en virkelig hendelse fra den franske revolusjonen. Primært er operaen en kjærlighetshistorie, men den har i årenes løp blitt et symbol på politisk maktkamp og de revolusjonæres
kamp mot tyranniets makt.
Den Norske Operas sjefregissør, Stein Winge, har regien på Fidelio. Solistene er både kjente norske navn som Knut Skram, Frode Olsen, sist som Benjamin Sigismund i
Den fjerde nattevakt, Ronnie Johansen som er en av våre mest travle bassbarytonsangere på Europas operascener, den tyske sopranen Nadja Michael i hovedrollen som Leonore (Fidelio) som har hatt en stigende karriere etter at hun skiftet stemmefag fra mezzosopran til sopran. Hun er svært ettertraktet bl.a. på
Covent Garden, La Scala, Amsterdam, Salzburg og Glyndebourne. Og som Florestan gjester den tyske tenoren Michael König.
* Er Florestan vår tids samvittighetsfange?
Den Norske Opera har inngått et samarbeid med Amnesty International Norge i forbindelse med Fidelio.
"Amnesty og Den Norske Opera har to ulike ståsted, men begge har et ønske om å utfordre holdninger og engasjere folk. Fidelio omhandler kjerneverdier i Amnestys
menneskerettighetsarbeid. Vi ønsker å vise at Beethovens tema om en samvittighetsfange er like viktig og virkelig i dag," sier Petter Eide, generalsekretær i Amnesty International Norge
"Musikk er menneskehetens felles språk- og musikkdramatikken, operaen, har gjennom sin 400-årige historie vekslet mellom å være glasur på overklassens kake og en kilde til opplevelse, innlevelse og engasjement for strømninger i tiden. Ingenting er mer egnet enn musikk til å skape følelse av samhørighet mellom mennesker og nasjoner.
Musikk er et universelt språk som forstås av alle- uansett bakgrunn- tro eller rase.
Fidelio er en manifestasjon og til slutt en feiring av menneskerettighetene. En politisk manifestasjon mot tyranni og undertrykkelse. Den Norske Opera er stolt av å ha inngått et samarbeid med Amnesty International Norge i forbindelse med oppsetningen av Fidelio. Amnesty er verdens største menneskerettighetsorganisasjonen og ble startet med utgangspunkt i kampen for å løslate tre samvittighetsfanger" sier operasjef Bjørn Simensen.
Det kunstneriske teamet bak denne produksjonen er:
Regi: Stein Winge.Musikalsk ledelse: Sebastian Lang-Lessing
Scenografi: Kari Gravklev. Kostymer: Jorge Jara - Lysdesign: Davy Cunningham
PÃ¥ rollelisten:
Leonore/Fidelio: Nadja Michael (premieren) / Toril Carlsen
Florestan: Michael Köning / Ivar Gilhuus
Don Pizzaro: Ronnie Johansen / Trond Halstein Moe
Rocco: Frode Olsen / Carsten Stabell
Marzelline: Hilde Haraldsen Sveen / Marita Solberg
Don Fernando: Knut Skram / Magne Fremmerlid
m.fl
Den Norske Operas kor og orkester
I samarbeid med Oper Leipzig, Grand Theatre Genève og Oper Erfurt.
|
|
, foto Carl Thorborg.jpg)
.JPG)
