Hvem Hva Hvor

av Synnøve Nord

Hvem Hva Hvor 2016

Knut Are Tvedt (red.) ; ”Hvem Hva Hvor 2016”, Aftenposten/Vigmostad & Bjørke

OSLO/NORGE: Hvem Hva Hvor – 464 sider, innholdsrik oppslagsbok, liten og tykk. Mange betegnelser kan brukes på denne kjente årlige oppslagsboken. I årsrevyen fra oktober 2014 til september 2015 finner du korte eller lengre informasjon om hva som skjedde dag for dag. I fakta-bokser og korte artikler blir enkelte viktige temaer nærmere presentert.

På sporet av den tapte tid

Forfatteren Jan Kjærstad treffer godt med sin korte karakteristikk av boken, og skriver videre: ”Hvem Hva Hvor har alltid latt leseren komme på sporet av den tapte tid. Den lille boken er ikke den eneste måten å tilbakekalle et år på, særlig ikke i dagens nettsamfunn, men det er fremdeles den enkleste måten å gjøre det på”.

”Alle” har et forhold til Hvem Hva Hvor. Enkelte har nok kastet sine gamle eksemplarer, gitt dem til loppemarked, eller tatt dem med på hytta. Men mange har fortsatt sine gamle utgaver i behold. Bøkene er en gode som kilde til å finne kunnskap om spesielle hendelser, eller datoer i det foregående år, eller fra lengre tilbake i tid. I år er det 76. årgang . Utgivelsene ble stoppet under andre verdenskrig, men har ellers vært årvisse. Noen år tilbake var opplagstallene veldig høye, mens de nå går nedover for hvert år. Et opplag på 14.000 for 2015-utgaven og 11.000 for årets. Totalt er det utgitt nesten 5 millioner av disse bøkene. Jeg må medgi at selv om alle mine utgaver av boken fortsatt finnes i en av mine bokhyller, så er de plassert litt i bakgrunnen.

Erik Fosnes Hansen kaller Hvem Hva Hvor en tidsmaskin. Han stiller spørsmålet – “Hvordan var det, ja hvordan var det egentlig i 1954?” Hvis du skal skrive om det, eller bare lurer, så slå opp i Hvem Hva Hvor. Det er vel derfor vi trofaste lesere beholder dem.

Årets utgave

Årsrevyen er kort nevnt foran. Både norske og utenlandske hendelser omtales her. I tillegg får vi vite hvordan været var, med tabeller og varmerekorder
. Årets navn har oversikter både over årets døde og over norske og utenlandske personer i nyhetsbildet. Årsrevyen fyller nesten 40 % av sidene i boken. Videre finner vi viktige informasjoner om Norge – om partiene, storting og regjering, fylkeskommuner og kommuner m.m. Deretter viktige oversikter over kultursektoren, vitenskap, livsstil og sport. Her kan mange finne opplysninger om sitt spesielle interesseområde. De ulike kapitlene er adskilt to fargesider i ulike farger for hvert kapittel. Her står innholdsfortegnelsen for hvert felt. Dessverre er dette ikke helt vellykket der denne informasjonen er skrevet med hvit skrift mot gul eller orange bakgrunns farge. Alle andre farger fungerer bedre, da er det mulig å lese hva som står der.

Kapitlet om kultur er det største, og omfatter Arkitektur, Kunstutstillinger, Dans og ballett, Teater, Musikk, Film, TV og radio, Litteratur og Dataspill(?) Her får vi presentert viktige hendelser og temaer innenfor hvert område, blant annet viktige nye kulturbygg og hvem som har vunnet de forskjellige kulturprisene. Bakerst i faktadelen finnes kart og oversikter over alle verdens stater med deres flagg
. Her er bare noe nevnt. Finn boken og les om likt og ulikt fra det foregående år. Mye husker du sikkert, annet visste du ikke fra før, eller kanskje du hadde glemte. Dette er en fin informasjonskilde til vår nære fortid.