Kulturkompasset | critics of culture events

Herborg Kråkevik stråler som Den Glade Enke i Oslo.


Herborg Kråkevik stråler som Den Glade Enke i Oslo

i en festlig, fargerik, fornøyelig, fornyet musikal versjon.

Kritikk: Henning Høholt

OSLO/NORGE: Oslo Nye Teater ønsker nok en gang våren velkommen med en storslagen musikal. Denne gangen er det en fornyet versjon av klassikeren Den glade enke, med Herborg Kråkevik i tittelrollen og med Hans Marius Hoff Mittet som grev Danilo, som i Svein Sturla Hungnes’ bearbeidelse er blitt forvandlet til en forrykende, festlig, fargerik, fornøyelig, forynget, fornyet musikal versjon av en gammel operette traver, som plutselig er blitt forynget og blitt musikal, og dette er lyktes bra.Den_glede_enke-oslonye-1024x636, plakat, foto Fredrik Arff

Herborg Kråkevik stråler

Herborg Kråkevik spiller og stråler i den velkjente rollen som Hanna Glawari – den glade enke -, i spissen for et storslått og heltent ensemble bestående av 31 artister, inklusiv stort live orkester. Imidlertid i denne krevende produksjonen, som jo av ihvertfall den voksne delen av publikum kjenner godt, både fra opera- og teaterversjoner av denne, opplever vi at man har lyktes å få med seg alle detaljene som danner historien, og som skaper handlingen. Man har faktsik også lyktes, på en naturlig måte, å få inn et bittelite homofilt eventyr.

Herborg Kråkevik som Den glade Enke, entre. Foto J.P.Lorentz

Herborg Kråkevik som Den glade Enke, entre. Foto J.P.Lorentz

Det nye er at Den glade enke, Hanna Glavari, er blitt Cirkusprinsesse, noe Herborg Kråkevik klarer flott, dette gir regissøren mulighet for å forny andre akten, slik at det hele passer bedre inn i en livlig musikalversjon, fordi Hanna Glavari inviterer ikke til hageselskap på hennes residens langs med Seinen i Paris, men til karneval i hennes cirkus.  I siste akten på restaurant Maxim, klarer man til og med å få med seg Can can´en, slik at man føler seg mer hensatt til Moulin Rouge enn til Maxim.

Herborg Kråkevik og ensemblet, her i andre aktens cirkus karneval. Foto J. P 
. Lorentz

Herborg Kråkevik og ensemblet, her i andre aktens cirkus karneval. Foto J. P. Lorentz

Imidlertid stråler Herborg Kråkevik ikke alene på scenen. Andre roller bekles fremragende av bl.a. Anders Hatlo, praktfull som ambassadøren Baron Zeta, og hans søte og meget sjarmerende frue, Valencienne – Mari Lerberg Fossum.

Hans Marius Hoff Mittet – et høydepunkt.

Hans Marius Hoff Mittet er et høydepunkt i forestillingen. Fot J.P.Lorentz

Hans Marius Hoff Mittet er et høydepunkt i forestillingen. Fot J.P.Lorentz

Et høydepunkt er Hans Marius Hoff Mittet som synger vakkert og  røft som grev Danilo. Kråkeviks Vilja sang er meget bra, og når den senere tas over av Hoff Mittet, viser den han lyriske side, som kler ham. Han er et midtpunkt i forestillingen, og gir den hele armen.

Kari-Ann Grønsund er forrygende flott,

Kari-Ann Grønsund er forrygende, frekk, modig og flott som Olga, og sist, men ikke minst Sindre Postholm som ambassadesekretær Njegus, som er uimotståelig sjarmerende, elegant musikalsk visuel i mange vanskelige kombinasjoner, blant annet i et krevende flott samspill med Hoff Mittet i dennes åpningsentre, Petter Vermeli som Camille de Rossillon synger flott og med meget vakker tenor stemmeprakt den krevende “Kom i den lille paviljong”.

Dette og mange andre detaljer medvirker til at Den glade enke i denne versjonen beveger seg fra operette til musikal, en god vei å gå for Franz Lehars praktfulle musikk kan tåle og bære dette.

 

Kvinner, kvinner, kvinner, I midten Sindre Postholm, festlig som Njegus , tv, og Hans Marius Hoff Mittet som grev Danilo. Foto J.P.Lorentz

Kvinner, kvinner, kvinner, I midten Sindre Postholm, festlig som Njegus , tv, og Hans Marius Hoff Mittet som grev Danilo. Foto J.P.Lorentz

Mari Lerberg Fossum og Petter Vermeli som Valencienne og Camille de Rosillon, foto J.P.Lorentz

Mari Lerberg Fossum og Petter Vermeli som Valencienne og Camille de Rosillon, foto J.P.Lorentz

I en deilig miks av Moulin Rouge og burlesk sirkus, befinner vi oss i Paris og i «la belle époque», hvor livet leves i alle fasetter og jakten på lykken er grenseløs.

Suksessduoen Svein Sturla Hungnes og Marianne Skovli Aamodt står nok en gang sammen om å lage teatermagi utenom det vanlige.

Raffinerte, elegante og morsomme kostymer av Christina Lovery.

Bra fungerende scenografi av Ola Bråten. Lidtfor  mye bruk av dreiescene. Anders Busch er ansavrlig for god lysdesign.

Marianne Skovli Aamodt nytenkende koreografi, og musikalske arrangementer ved kapellmester Petter S. Kragstad  får Franz Lehars verdensberømte operette Den Glade Enke til å svinge som en riktig musikal, og dermed slår fast Oslo Nyes renomé som fremragende musikal teater.

Orkestret spiller flott, Aja Humm´s lekre violin soli gjør at vi beholder Lehar stemningen. Iblant følte jeg at disko rytmikken ble lidt voldsom i lydbildet, dette kan med fordel justeres/reduseres lidt, slik atd et ikke overdøver melodilinjen, som tross allt er det viktigste
.

Den glade enke hadde Premiere Oslo Nye Hovedscenen 28. januar 2016.

Applaus med hele ensemblet, forrest til høyre regissør Svein sturla Hungnes og koreograf Marianne Skovli Aamodt. Foto Tomas Bagackas

Applaus med hele ensemblet, forrest til høyre regissør Svein sturla Hungnes og koreograf Marianne Skovli Aamodt. Foto Tomas Bagackas

Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , ,