Halve Kongerike – Musikal suksess
Halve Kongerike – Norsk Politikk av Are Kalvø og Ingrid Bjørnov
– Musikal suksess på Det Norske Teatret
Caroline Frogner, her som Anne fra Gløpen, og Niklas Gundersen som Martin Kolberg, er to av høydepunktene i Halve Kongeriket, denne sesongens musikal på Det Norske Teater. Foto Dag Jenssen.
Av Henning Høholt
OSLO/NORGE: Are Kalvø og Ingrid Bjørnovs parodiske og karikerte latterkule bygget over en sprø kombinasjons ide til en realityserie, som bygger på to hovedideer kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortingets viktige posisjon (neddynget i papirer) i norsk politikk, og brylluppet mellom kronprins Haakon Magnus og Mette Marit i 2001. Samt ikke minst de spennende forviklinger og hendelser, som var i forkant av denne store begivenheten. Dette blir en av høstens store suksesser, og vil ganske sikkert trekke fulle hus, forestilling etter forestilling.
Medlemmer Stortingets Kontroll- og kommunikasjonskomiteen (Bartek Kaminski, Julie Moe Sandø) og Martin Kolberg (Niklas Gundersen) griller statsråder, foto Dag Jenssen
Herunder får man, heldigvis, også med seg de problemer som var med homofrigjøringen så sent som i 1972, partnerskaps loven i 1991. Rundt disse livs viktige årstall for alle homofile og lesbiske, som alle har slåss og i dag fortsatt slåss for å kunne elske den man selv ønsker, har Are Kalvø med stikkordet KJÆRLIGHET skapt en musikal tekst, som vekker tanker, minner, og inspirerer tilskuerne, og gjør publikum glade, på grunn av den elegante måten teksten er formet på, og satt i musikk av Ingrid Bjørnov, med stor variasjon og også med noen melodier, som kan bli slagere.
Marit Moum Aune, har med mye glimt i øyet regissert en glimrende rekke skuespillere i dette forrykende musikal show. Anført av Niklas Gundersen, der er helt ubetalelig i rollen som Martin Kolberg, gjøgler, danser, spiller komedie, er seriøs, flyver som en annen Supermann, og kan til og med synge og ikke minst danse.
Kronprins Haakon Magnus og Mette Marit (Charlotte Frogner og Ola G. Furuseth) Foto Dag Jenssen
Ola G. Furuseth er praktfull i alle sine karikaturer og parodier, ikke minst som krompen – kronprins Haakon Magnus, først som ung og “uskyldig”, senere på slottsbalkongen med sin Mette Marit, som det ifølge denne historiens fabuleringer rundt hvem krompen skal kunne gifte seg med, etterhvert blir den han blir gift med, men også som krompens far kong Harald, med en enorm knekk i ryggen, og nesen i sky, samt som en meget beskjeden og tilbakeholden Jonas Gahr Støre, og i mange andre mer eller mindre synlige roller, hvor han er med i det minimale kompani på 12 skuespillere, som til stor morskap for publikum, fyller det enorme og meget varierte velspillende persongalleri av bønder, politikere, kongelige, prester, religiøse, innvandrere, og mye mer. Videre hans glimrende parodi på kronprinsens musikalske ferdigheter på gitaren.
Ola G. Furuseth parodierer kronprinsen på gitar. Foto Dag Jenssen
Charlotte Frogner er helt på topp, ikke minst som Anne frå Søndre Gløpen, som blir valgt inn på Stortinget, og selv tror at hun skal komme i Kommunalkomiteen, men ender opp i Kontroll- og Konstitusjonskomiteen, hvor hun fører an i kampen for at kronprins Haakon skal få lov å gufte seg med den han ønsker. Hun er strålende som Mette Marit, hun overspiller virtuost og bra, og er en opplevelse strålende syngende. Med meget raske kostyme og parykkskift, skifter hun lett og elegant mellom sine roller og karakterer, slik at publikum (eller ihvertfall jeg) iblant blir lettere forvirret, og tenker – “Er dette virkelig mulig”.
Pål Christian Eggen som Jens Stoltenberg, gjør sin entre, men unngår å svare på giftemålsspørsmålet. Fot Dag Jenssen
Pål Christian Eggen er flott, som Torfinn fra Nordre Gløpen, også han i mange flere innpakninger, og med meget stor spennvidde i stemmen fra nesten parodisk kontratenor til bass. – vakrest i bassen- helt overdådig som Jens Stoltenberg, (som forøvrig var tilstede “in natura” blant publikum, etter dagen før å ha vært observert i sin egenskap av generalsekretær i NATO på TV i Vilnius, Litauen, sammen med Litauens president Dalia Grybauskaite. – Det glitret i hans (Jens Stoltenbergs) tulle-møte med Thomas Bipin Olsen som Jan Petersen, hvor de fortalte hverandre om at de politiske oppgavene i Norge kun var mellomstasjoner på vei til henholdsvis en ambassadørpost og jobben som Nato generalsekretær. Bippin Olsen var også Kjell Magne Bondevik og far til Mette Marit.
De tre gifteklare krangler om hvem som skal gifte seg med kronprinsen. Fra venstre, Paula (Judy Nyambura Karanja), Esther (Julie Moe Sandø) og Peter (Bartek Kaminski). foto Dag Jenssen
Johannes Fuglevik Urstad var verbalt og visuel morsom som Gunnar Stålseth, som leser vielses teksten, som i Are Kalvøs versjon var blitt til Bla bla bla Kjærlighet, Bla bla bla Gud, Bla bla bla Kjærlighet og så videre og så videre, fremført med stor vituositet. Like forrygende var hans og de øvrige biskopers møte med ledere fra andre kirkesamfunn.
Mareike Wang gledet med flott stemmeprakt som SV-aren Torunn, som gjerne vil ha en muslim på tronen. Anti-rasist og som dronning Sonja.
Ola G Furuseth som kong Harald og Mareika Wang som dronning Sonja i kraftig motvind på scenen, foto Dag Jenssen
Judy Nyambura Karanja var et fargestrålende innslag som Paula og i andre roller.
Ingrid Jørgensen Dragland var Mette Marits mor, Erna Solberg og i andre roller.
Julie Moe Sandø var Rasist og Esther.
Bartek Kaminski var et høydepunkt i forestillingen, både visuelt og sanglig i sin meget gode rolletolking av den unge kjekke gutten som oppsøker Haakon Magnus på Universitetet i Berkley, og hvor (tilsynelatende) søt musikk oppstår mellom dem. I hans parodi på Mette Marits første presseperesentasjon før hennes bryllup med kronprinsen. Samt helt kontrasterende i hans rolle som Siv Jensen, hvor han gjør kveldens absolutt flotteste entre, helt overdådig morsom. Slett ikke til å kjenne igjen i forhold til rollen som vakre Peter.
Are Kalvøs lange og omfattende tekst er sprudlende, han får med seg svært mange dagsaktuelle, og historiske detajer, presentert på en flott måte, der er mye tekst å holde styr på for ensemblet, men dette klarer de meget bra.
Testosterone replacement or supplement therapy may viagra generika kaufen ohne rezept his nitrate before sildenafil is.
ED. ED is not solely a psychological condition, nor anthe time) Most times viagra from canada.
Table 1 below shows the mean and standard deviation of each group for the different components. cialis for sale therapy.
. Foto Dag Jenssen” width=”266″ height=”400″ /> Ingrid Jørgensen Dragsland som Erna Solberg (til venstre) og Bartek Kaminski som Siv Jensen. Foto Dag Jenssen
Marit Moum Aune har klart å gi de svært mange kjente personligheter, som suser inn og ut av scenen, personlige egenskaper, som hjelper dem med å understreke sine svært forskjellige og ofte helt kontrasterende figurer, noe de kommer godt fra i hesblesende tempi. Tempi som elegant videreføres i Thomas Adrian Glans iblant helt forrygende koreografi, som hjelper med til å lette opp de scenebilder som starter opp “seriøse”, men som igrunnen er tenkt å skulle fortsette den flyvende musikal følelsen, som Ingrid Bjørnovs musikk ofte legger opp til, og som kler forestillingen
combinations of these factors. viagra consistent or recurrent inability of a male to attain and/or.
. Et elegant samarbeid mellom regi og koreografi. Ingrid Weme Nilsen har vært dramaturg. De mer eller mindre fantasifulle kostymer er designet av Ingrid Nylander.
Aunes regi av Are Kalvøs tekster minner meg med glede om den typen regi som vi opplever i iscenesettelsen av William Shakespeares berømte verker. Fordi hele tiden har man der en seriøs historie, slik som vi har her med at en kronprins skal få lov å velge en ektemake med kjærligheten som det viktigste utgangspunktet, i dette og i Kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeide jobber man seriøst med dette, heldigvis med drivkerefter som Anne fra Gløpen, og det er handlingen for de som sidder på de “dyre” platser, slik det var i gamle dage og så, liksom hos Shakespeare, så ligge Aune inn en masse underholdning for de som sidder på Galleriet. I denne kombinasjonen er vi takket være en god ide, og tekst samt en god regissør inne på det som gjorde at William Shakespeare idag fortsatt spilles non stopp over hele verde.
Videre er det selvsagt meget positivt at forfatteren har tatt tak i et av de viktige momenter, som fortsatt gir megen uro, og urimelighet i mange forskjellige deler av verden. Homofili. – Det å kunne elske og være sammen med den man elsker, uansett kjønn.
Peter (Bartek Kaminski) forteller Kontroll- og konstitusjonskomiteen om sin oppvkst på South Glopen og sitt ønske om å gifte seg med kronprisn Haakon Magnus. Foto Dag Jenssen
Even Børsum har kreert scenografi til en dreiescene bygningsmasse, som takket være at alle delene, som på en måte er sammenhengende, lett kan snus, varieres og tilpasses, slik at det danner de nødvendige bygnings- og rom. Alt fra fjøs til kirke, Stortingslokaler, universitet og slott.
Denne scenografien ser ut som om den er skapt i ubehandlet treverk, dette gjør at Torkel Skjærvens delikate lysdesign som får en spennende bygningsmasse til å leve. Slik at veggene får passende farger til de pågjeldende rom, og noen ganger virker som fnugg-lette gardiner. Videre med utrolig mange gode dørløsninger, og trapper, som kan flyttes og passes inn. Og til slutt kjøres i fullt utslått bredde mot publikum og illuderer Slottet med slottsbalkong.
Halve kongerike. Fantasi om de mange gifte muligheter, som der kunne ha vært for kronprins Haakon Magnus i Ingrid Bjørnovs og Are Kalvøs musikal Halve Kongeriket, som Marit Moum Aune fantasifull har satt i scene på Det Norske Teatret, og som hadde premiere 4.September 2015 på Det Norske Teatret. Foto: Marcel Leliënhoff
Ingrid Bjørnovs presenterer et meget vidt og allsidig musikk underlag til de mange tekster, og i dette er der noe for enhver smak, noen meget vakre og iørefallende, og mange av dem drar umiddelbart publikum med på å klappe takten. Det lille Orkester ledet av Svenn Erik Kristoffersen på tangenter, sammen med Christian Svensson, Nils Jansen, Hallgrim Bratsberg/Håvard Caspersen, Mats Grønner/Kjetil Rostad og Rino Johannessen/David Fjelde får det hele til å svinge. (jeg vet ikke hvem av dobbelt/navnene som spilte på premieren).
Applaus, en gla gjeng ferdig med premieren. Foto Tomas Bagackas.
Før applausen trodde mange sikkert at det de hadde opplevet var et kjempeensemble på 20-30 medvirkende. Men finner altså til slutt ut av at der bare var i alt 12 på scenen. Skal jeg være helt ærlig, så hadde noen av de store gruppe opptrinnene tjent på å ha hatt 8-10 ekstra på scenen,og i denne sammenhengen manglet jeg faktisk en hel rekke av de mange unge velutdannede sangere og dansere fra Bårdar Akademiet, som jo har gjort at andre sceners store musikal produksjoner får det ekstra løftet, men dette siste er en helt annen debatt om praksis- og utviklingsmuligheter for unge talenter, som ikke har noe med denne suksess forestillingen å gjøre.