Kulturkompasset | critics of culture events

Gledelig gjensyn med Don Quixote i Oslo


Gledelig gjensyn med balletten Don Quixote i Oslo

Yoel Carrion og Yolanda Correa som Basil og Kitri i Don Quixote.

Yoel Carreno og Yolanda Correa som Basil og Kitri i Don Quixote.

Av Henning Høholt.

OSLO/NORGE: Nasjonalballetten presenterer som sin siste forestilling før sommerferien 9 forestillinger av Rudolf Nureyev og Ludwig Minkus ballet Don Quixote på Operaen i Oslo. Det er et gledelig gjensyn. 

Castilla-La Mancha er området hvor «ridderen av den bedrøvelige skikkelse», Don Quijote de La Mancha, dro rundt på sin hest Rocinante og med Sancho Panza, på muldyr, som sin væpner, i den verdensberømte romanen av Cervantes. Dette er grunnlaget for balletten, hvor det i tillegg til Don Quixote og Sancho Panza dreier seg om kjærligheten mellom Kitri og Basil. Samt alle vanskeligheterne de må gå gjennom før de får lov å få hverandre.

Don Quixote sjarmerer Kitri, - Ole Willy Falkhaugen og Yolanda Correa.

Don Quixote sjarmerer Kitri, – Ole Willy Falkhaugen og Yolanda Correa.

Dette grunnlaget benyttet Petipa til en ballett for mange år siden, den spilles i forskjellige koreografiske versjoner over hele verden, alle med grunnlag i Petipas versjon, og i Oslo er vi så heldig at vi har Rudolf Nureyevs versjon, med John Lanchberys meget musikalske arrangement av Ludwig Minkus melodiøse, vakre og svingende musikk. Det er en av de mest berømte og krevende balletter i repertoaret av romantiske helaftensballetter.

I Oslo versjonen, denne gangen er der to par som alternerer i hovedpartiene som Kitri og Basil. 23.5 opplevde vi Yoel Carreno og Yolanda Correa i disse to rollene, som krever fremragende dansere, som virtuositet, dette er vi heldig og privilligert å ha i ensemblet i Oslo, i Grand Pas de deux i siste act var Yoel Carreno og Yolanda Correa dans på høyt internasjonalt nivå, imponerende balanser fra Ms. Correa. I tittelrollen briljerer Ole Willy Falkhaugen, sammen med Aarne Kritian Ruutu som sin trofaste vepner Sancho Panza. Et stort antall fremragende dansekunstnere tolker både de mange karakterroller, hvor Christopher Kettner er en opplevelse som i den krevende karakter rollen Gamache, som er ulykkelig forelsket i Kitri og de store danse hovedroller, som Kitris veninner Sonia Vinograd og Leyna Magbutay, sistnevnte også vakker som Dryadedronningen og Emma Lloyd flott som Amor i samme scene, Zigeynerscenen med Christiane Sa som Zigeynerdronningen, og hvor Marco Pagetti imponerte som sprek Zigeynergutt. Kari Bjørnsson gledet i flere roller, blant annet som Zigeunerkongen og Verten på vertshuset,  Kristian Alm spiller vertshus eieren – Kitris pappa – glimrende.  Dirk Weyershausen er meget flott som Matadoren Espada, og Samantha Lynch gnistrende som Gatedanserinnen
. Corps de Ballet gjør en fremragende jobb, i alle mulige forskjellige roller og ensembler.

Dryade sceen er fremragende, Corps des Ballet og Dryadedronningen samt Amor, og sist, men ikke minst Kitri som Dulcinea.

Dryade scenen er fremragende, Corps des Ballet og Dryadedronningen samt Amor, og sist, men ikke minst Kitri som Dulcinea.

Samt sist, men ikke minst tre spreke gutter fra ballettskolen, som gjør en flott innsats i første aktens scene med toreadorene
. Det er flott å merke at Isabelle Guérin kjenner balletten godt fra mange forestillinger på Pariseroperan, og har gitt videre sine personlige oppfattelser av Nureyevs koreografi i denne iscenesettelsen, som har små avvik fra Nureyevs opprinnelige, for eksempel i Amors håndbevegelser
. Blant annet gjennomfører hun i sin iscenesettelse for eksempel detaljen som Nureyev selv gjorde med Sissel Westnes i 1983 “I´ll lift you high” i Zigeunerscenen. Meget bra utført av Kirtri og Basil.

Ole Willy Falkhaugen gjør en fremragende jobb i tittelrollen som Don Quixote. Gode nyanser. Fot Erik Berg

Ole Willy Falkhaugen gjør en fremragende jobb i tittelrollen som Don Quixote. Gode nyanser. Fot Erik Berg

Musikalsk svinger dette strålende, der er mange flotte detaljer i orkestret, violinsoli av Øyvind Bjorå, dobbelte harper, iblant helt symfoniske utbrudd. Meget musikalsk tolket
. Det var tydelig at dirigenten, Kevin Rhodes, hadde den rette følelsen for solisternes behov, og klarte å gi dem akkurat de tempi, som de likte, og som de hadde behov for.

Strålende Grand Pas de Deux i siste akt. Yolanda Correa hadde briljanse, overskudd og meget flotte balanser, som ga henne ekstra applaus 
. Yoel Careno var en opplevelse, dette var høy kvalitet.

Strålende Grand Pas de Deux i siste akt. Yolanda Correa hadde briljanse, overskudd og meget flotte balanser, som ga henne ekstra applaus. Yoel Carreno var en opplevelse, dette var høy kvalitet.

Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,