Gengangere som dansedrama.

Av Henning Høholt, Foto: Erik Berg

Ibsen Festivalen og Nasjonalballetten samarbeider om en danseproduksjon av Henrik Ibsens Gengangere, GHOSTS.

OSLO/NORGE: I dette er det for første gangen en regissør Marit Moum Aune som er produksjonsleder for en danseforestilling med ballettens meget talentfulle unge danser og koreograf Cina Espejord som koreograf, og trompetisten Nils Christian Molvær som komponist.Dette kunne like godt ha vært en del av Ultimafestivalen, som også foregår nettopp nå.

Det imponerende og storslåtte, iblant meget symfoniske lydbildet er skapt i Molværs lydstudio, Molvær har lyktes med en flott komposisjon miks av det han ville ha frem,, dette fungerte godt, nesten som til en film, noe som jeg ad også etterpå leser har vært i Molværs tanker bak å skape dette slik.. Det fremføres/mikses live på scenen av Jan Bang, med Molvær selv som trompet solist i åpnings- underveis og i sluttpassasjen, som på en måte bringer oss “hjem” til en naturlig avslutning på dette visuelle og fysisk krevende drama, av en av verdens allerfremste forfattere.

 

Lad det være sagt umiddelbart. Jeg oppfatter denne produksjon som godt egnet som et “Visittkort fra Norge” til gjestespill over hele verden.

Med enda flere presisseringer av detaljer, på det dansemessig sceniske, slik at publikum, som ikke er eksperter på  Ibsen-Gengangere historie, slik at de klarer å følge med i handlingen, kan denne produksjon gå over i historien som noe uforglemmelig.

Cina Espejord

Cina Espejord har utviklet seg enormt som koreograf, dramatisk sikrere, enda mer virtuos, enn jeg husker hennes arbeide fra hennes og Kristian Støvinds ungdoms Romeo og Julie for år siden. Hun gir danserne enorme krevende utfordringer, som imidlertid ikke ser ut til å være noe problem for det stjernegalleri fra Nasjonalballettens sterkeste samtids dansere i dag, med bl.a. Camilla Spidsøe, Andreas Heise, Grete Sofie Borud Nybakken, Ole Willy Falkhaugen i spissen, som  interessant nok,,-  i motsetning til i andre store ballettkompanier i verden idag, alle også briljerer i klassiske ballett produksjoner. I dette ligger nettopp det som skiller Nasjonalballettenfra andre kompanier.

Personlig tror jeg at dette skylles at Nasjonalballetten tiltrekker dansere fra hele verden, som har det tilfelles at de liker både det klassiske og det moderne uttryksspråket.

Dette ligger videre i kompaniets etterhvert lange tradisjon, at i dette huset, hvor kompanier, så lenge det befant seg på Youngstorget var nødt til å delta i begge typer produksjoner. Videre gledet jeg meg Yoshifumi Inao, som på meget kort varsel hadde måttet overta den krevende rollen som snekker Engstrand, pga at Kristian Alm dessverre var blitt skadet. Spesielt hans mange pas de deux er med tjenestepiken Regine, danset av Nybakken, ble utført med stor følelsesmessig styrke, og understreket rollens krevende karakter.  som ung fru Alving og som ung pastor Manders danset Natasje Jones og hhv Mark Wax vakkert og følelsesfullt. Osvald og hhv Regine som barn ble flott tolket avd de to yngste medvirkende Mikkel Skretting og Selma Smith Kvalvaag.

Scenografien ved Even Børsum fungerte god t, og det gjorde seg at den kunne heves i så mange etasjer, at vi virkelig fikk oppleve hele huset med alle dets trapper. Kostymerne av Ingrid Nylandervar vakre og godt fungerende. Sminkene og de forskjellig emaskene fungerte bra til de forskjellige personligheter. Lyset hjalp til å understreke de demoniske detaljer.

I Oslo gikk man ikke i den retningen å spesialisere seg i enten den ene eller andre retningen

. De ballettsjefer som de seneste 20-30 årene har hatt ansvaret, har først og fremst forstått hvilket alsidig behov kompaniet har som formidler av alle typer ballett, videre har de alle gjennom sin internasjonale kontaktflater naturlig kunnet trekke til Norge verdens fremste koreografer, gjestesolister, dirigenter og scenografer.

Dette har gjort at Nasjonalballetten nå står godt tømret med et godt internasjonalt renomme.

Nasjonalballetten blir internasjonal!

Den kommende ukes fornemme gjestespill på berømte Theatre des Champs Elysees med er rent Jiri Kylianprogram, av allerhøyeste kvalitet, vil antagelig ytterligere understreke Nasjonalballettens stilling som et av de ballettkompanier som man ser hen til og prater om i ballettverdenen
.

Theatre des Champs Elysees, som i fjor kunne feire sitt 100 års jubileum er berømt som bl.a. et av de Paris teatrene som Dhiaghilevs berømte Ballets Russes gjestespill ble spilt, og hvor alle de legendariske ballett navn har danset.  Nijinsky, Fokine, Karsavina, Rudolf Nureyev, Birgit Cullberg, men også noen fra Nasjonalballettens nåværende kjerne, Yolanda Corena og Youl Corea, som i forfjor deltog i galla programmet Les Etoiles des 21′ et program som i forrige uke, for 17.gang, ble vist på teatret. I mange år hadde man også en berømt ballett festival hvert år ledet av Cyril …
Det er på en måte der denne festivalen sluttet, hvor Safarti nå prøver å sette igang igjen med prosjektet, som Nasjonalballetten altså innleder, og som i denne sesongen skal presentere 6 forskjellige ensemblers produksjoner.

Jeg møtte personlig både Nureyev og Culberg da jeg på slutten av 1980 tallet, forøvrig sammen med daværende solist i Den Norske Operas Ballett, Sissel Westnes, overvar Culbergs Frk, Julie med Nureyev som James på Theatre ds Champs Elysees. .

. – – – – – –

Premierefesten etter Gengangere ble feiret i foyeren med hele publikum og alle medvirkende tilstede, Stemningen var høy. Teatersjef Hanne Tømta fra Nationaltjeatret, som er værtinne for Ibsen Festvalen, og som har gjennomført dette gode samarbeide med Nasjonalballettens sjef Ingrid Lorentzen gledet seg etter premieren over det gode resultat, sammen med Operaens styreleder Ellen Horn, der som kjent også er sjef for Riksteatret, og tidligere sjef og skuespiller på Nationaltheatret.