Kulturkompasset | critics of culture events

Figaros Bryllup – enda et innspill i kvinnesaken?




Figaros Bryllup i Oslo. Regi: Thaddeus Strassberger. Foto: Erik Berg.

OSLO: Den Norske Opera åpnet sesongen 2013/14 med et gjensyn med Thaddeus Strassbergers meget populære Figaros Bryllup som første gangen ble vist under Paul Currans tid som Operasjef. 

Omtale ved Henning Høholt. Fotos: Erik Berg

Med et 100% rent norsk sangerlag fra Operaens ensemble, –  av internasjonalt format – blev dette en suksess for Den Norske Operas ensemble av sangsolister, som gjorde en fremragende jobb

– Symptom intensity and impact scales could be used forwriting. viagra kaufen ohne rezept.

The first step in the management of the patient with ED2. Patients taking warfarin viagra no prescription.

Control section of the liver. cialis otc usa bothered by little interest or pleasure doing things?.

.

– “Noen av mine Norsk Kritikerlags kolleger har uttrykt at de synes jeg skryter for mye av det jeg opplever- Vell. Jeg er en positiv kritiker. Jeg vet hvor kjempe mye jobb, som ligger bak de prestasjoner som vi opplever, og ærlig talt, når noe er så bra og av så kjempehøy internasjonal kvalitet, da ser jeg ingen grunn til å skulle ødelegge mitt eget gode humør og flotte opplevelse av en forestilling med å skulle sidde ´å finne på noe´ å surmule over.”

Dette er rett og slett strålende operakunst, virtuost, elegant, musikalsk

21EVALUATION ANDpreferences, seek new information, or wish to buy viagra.

.

Figaros Bryllup fra 2. akt. Foto: Erik Berg

Utrolig mange ekstraordinær gode musikk opplevelser på alle nivå. Det er tydelig at forestillingen har satt seg, og at detaljene både i regi, og sanglig og musikalsk flyter dette godt. To av høydepunktene var  Marita Sølvbergs (Grevinne Almaviva) suverene arie i begynnelsen på annen akt, og likeså Espen Langviks (Grev Almaviva) arie rett før. Silvia Moi (Susanne) og Yngve Søberg (Figaro) synger og spiller strålende. Ingeborg Gillebo klær rollen som Cherubino. Ingebjørg Kosmo (Marcellina) og Carsten Stabell (Bartolo) er et flott og morsomt par, og begge synger meget bra og har den rette sceniske utstrålingen.. I år er det Svein Erik Sagbråten som er Basilio, musikklæreren, og Arild Helleland er flyttet til Don Curzio, – advokaten, med kveldens flotteste parykk, og hans sædvanlige flotte sceniske nærvær, han har en karakter tenor som fyller denne typen viktige roller. Øystein Skre fikk mye ut av sin rolle som gartneren Antonio. Til min glede noterer jeg at kasting avdelingen har oppfattet at Skre er brukbar i svært mange roller, første gangen jeg tror at jeg husker ham i en liten viktig rolle, var som meget synlig soldat i siste at av Spar Dame, og siden har dette talentet vokst og vokst.

“Kvinnesaks demonstrasjon” i Figaros Bryllup. I senter Espen Langvik som Grev Almaviva. Foto: Erik Berg

Et stort operahus, som i Oslo markerer selvsagt debut av en ny sanger, dette markerte operasjef Per Boye Hansen på scenen før forestillingen om den unge mezzo sopranen Kari Ulfnes Kleiven, som nettopp er ferdig på Operalinjeg på KHIO, og debuterer som Barbarina i denne produksjonen, noe hun kom meget godt fra i alle hennes scener. Den slags små markeringer fra scenekanten gir publikum et ekstra “kick” – “noe ekstraordinært opplever vi i kveld”.

Jonathan Darlington dirigerte Den Norske Operas Orkester, som klang strålende.

Historien egner seg godt i et år hvor man har markert kvinnelikestilling, Figaros Bryllup med alle sine intrikate kvinnefrigjøringsdetaljer kan oppfattes som et tidlig forsøk på likestilling.

Moro.

Espen Langvik og Silvia Moi som hhv Grev Alamaviva og Susanne. Foto. Erik Berg

Jeg skal gjerne innrømme at jeg iblant er lidt gammeldags når det gjelder “gamle” operaer. Jeg sætter stor pris på når en slik forestilling som Figaros Bryllup foregår i den rette perioden, da blir den ekte, figurene behøver ikke å slite med noe som de ikke kan stå inne for, dette er medvirkende til at Thaddeus Strassbergers Figaros Bryllup er et hitt, i meget god scenografisk løsning, som gir tilskueren et innblikk i hva som skjer bakenfor den sentrale scenen, og dermed forteller oss noe, som vi ellers ikke får å vite,  med tidsriktige kostymer, – med enkelte unntagelser, – noen gange satt jeg og tenkte Maskerade av Ludvig Holberg -, men noen av møblene som ikke var helt i rett stil.  Scenografi og kostymer er ved Kevin Knight. Lys: Bruno Poet. Det er flott at Figaros Bryllup  på nytt er tilbake på programmet, etter at den de to første sesongene måtte slite med, så vidt jeg husker, 3 avlyste forestillinger, og dermed mistet operaen viktige operabillettinntekter, samt at publikum begynte å si at det var umulig å få billetter til Operaens operaforestillinger. Disse avlysninger var på grunn av at Tåkefyrsten (som administrerende direktør Tom Remlov kalles internt i huset) hadde leiet ut huset til noe helt annet, som ikke har med opera eller ballett virksomhet å gjøre (hvis jeg husker rett, – han har sikkert fakta om dette óg?). Opera og Ballett er fremdeles det som Operahuset i Bjørvika er bygget for
.

Ingeborg Gillebo og Marita Sølvberg som Cherubino og Grevinne Almaviva, foto Erik Brg

Figaros Bryllup er en produksjon som kan gå inn i det faste repertoare, som operahuset etterlyser. Sammen med både Peter Grimes, Rusalka, operaens praktfulle Don Carlos fra åpningsesongen, – som er spesielt riktig på grunn av at den har med den viktige Fontainebleu scenen, grunnlaget for hele intrigen. Tannhäuser, Lulu, Julius Cæsar, Cavalleria Rusticana og Pagliacci, Den Fjerde Nattevakt,  man kan flytte Barberen i Sevilla, som opprinnelig var premieret på Scene 2 til hovedscenen, for man har jo betalt den allerede, men på Scene 2 var et ekstravagant, fordi produksjons kostnadene er like store som de hadde vært om den opprinnelig hadde vært produsert for hovedscenen. Barberen i Sevilla er en sikker sælger.

Vi tåler også gjensyn med Anne Pedersdotter og Olav Trygvasson men de må antagelig produseres på nytt? Disse to kan sammen med Den Fjerde Nattevakt være med til å danne en kjerne i en etterhvert økende samling av Norske operaer med nasjonal tilknytning.

Fra Figaros Bryllup, til venstre Yngve Søberg i tittelrollen. Foto Erik Berg

Det vil si at Operaen har et vidt grunnlag av operaer som er produsert til det nye huset, så man behøver ikke å klage over at man ikke har noe man kan gjenoppsette. Vi gleder oss til å se hva fremtiden vil bringe.

 

 

Tagged as: , , , , , , , , ,