Kulturkompasset | critics of culture events

Festlig Atle Antonsen i “Tullefløyten” på Operaen – 2. cast


Festlig Atle Antonsen i “Tullefløyten” på Operaen –

2 cast, 30.11.15.

Kritikk av Henning Høholt. Foto Erik Berg

Atle Antonsen som Papageno i TRYLLEFLOYTEN-2015_Foto-Erik-Berg

Atle Antonsen som Papageno i TRYLLEFLOYTEN-2015_Foto-Erik-Berg

OSLO/NORGE: Operaens nye Alexander Mørch-Eidem produksjon av W.A.Mozarts populære opera Tryllefløyten, gleder publikum med to nesten helt forskjellige rollebesetninger, hvori i det nesten bare et Papageno rollen som festlig fremføres av komikeren Atle Antonsen og Seremonimesteren som like underholdende og rappkjeftet spilles av Morten Espeland, som er de to som går igjen i begge besetninger, med enkelte unntagelser.

Denise Beck som Pamina, foto Erik Berg

Denise Beck som Pamina, foto Erik Berg

Med denne versjonen av Tullefløyten er vi på en måte tilbake på 1700 tallet hvor Mozarts første Tryllefløytes Papageno figur ble spilt av Emmanuel Schikaneder, som var en berømt Wiener komiker, og som fikk denne figuren skapt til seg selv. Deretter gikk man over til å la en baryton synge rollen, som ofte har vært en briljant rolle for en første klasses baryton, og mange har gledet publikum med strålende fremføringer de musikalske innslagene.

I dette tilfelle synger Atle Antonsen også, og han lykkes riktig bra, noen ganger bedre enn andre ganger, men han er musikalsk og er god med timing, og når han i sine sangprestasjoner for eksempel skal synge sammen med Pamina, som i denne produksjon er i de beste hender hos Denise Beck og Mari Eriksmoen, som sang på premieren den 28. November, da legger han seg intelligent lidt lavere styrkemessig bak sopranen, og da fungerer dette meget godt, slik at disse viktige vakre duetter ikke blir musikalsk spolert. Riktig godt jobbet. Forøvrig plystrer Antonsen særdeles godt, så vi tror at han har en liten kanariefugl i stemmen.

Thorbjørn Gudbrandsøy som Tamino, på toppen Kjetil Hugås. Foto Erik Berg

Thorbjørn Gudbrandsøy som Tamino, på toppen Kjetil Hugås. Foto Erik Berg

Denne besetnings Tamino er Thorbjørn Gulbrandsøy, som har en vakker tenor stemme, vi gledet oss derfor til å høre ham. Selv om dette låter bra, så startet han opp med for mye nasal lyd, i begynnelsen av forestillingen, etterhvert så opplevet jeg det som om han trodde at det var Wagner han skulle synge. Jeg forstår selvsagt at han ønsker å gi det best mulige inntrykk, og det gjør han også på mange måter, men når det er Mozart, da bør det være Mozart man synger, og forsøker å holde seg til det. Først da blir inntrykket riktig.

Operaens kor er imponerende, , en utrolig vakker klang, flott form, og det ene rene manns koret godt ut i operaen var et hit. De tre vakre damene, gjør en god jobb, – henholdsvis Første dame. Ann-Helen Moen. Andre dame. Hege Høisæter. Tredje dame, Maija Skille. – og de tre små guttene, som både i den første og i den andre besetningen er erstattet av tre vellsyngende jenter fra Operaens barnekor, gjør en fremragende jobb, ikke kun når de synger, men hele deres sceniske fremferd, som små rom vesener passer glimrende til den produksjonen, og de klarer å holde stilen til fulle. –

Jens-Erik Aasbø synger en flott Sarastro, men fortsatt mangler han tyngden i bunnen, men dette kommer sikkert etterhvert som han får noen fler år på seg. Ærlig talt ville jeg ha foretrukket at det hadde vært Ketil Hugaas, som Sarastro, dette ville ha vært perfekt, men han er plassert som portvokter, som han gjør utmerket, og som den ene av de to harnisk kledte, som her err blitt til prest, hvor den annen er Henrik Engelsviken, Henrik synger vakkert, men kunne vell ha blitt spart til en annen stor oppgave, og man kunne ha ladt et par yngre gode sangere ha prøvd seg i hver sin av disse to roller, som er krevende sang messig, men ikke nødvendig å bruke et par av operaens stjernesangere i disse roller.

Forøvrig er det gledelig å se at operaens ledelse etterhvert prøver å forstå hvor viktig det er å benytte operaens mange dyktige sangere i operaens produksjoner, hvor vi dessverre har vært for vendt med de siste par tre årene, å høre importerte sangere av vekslende kvalitet, hvor huset faktisk har vell så gode kvaliteter selv. Det er viktig at våre egne folk får inspirerende oppgaver.

Kjetil Støa gjennomførte en flott Monostatos, i kveldens morsomste kostyme, kostyme ansvarlig er Maria Gyllenhoff, Foto Erik Berg

Kjetil Støa gjennomførte en flott Monostatos, i kveldens morsomste kostyme. Kostyme ansvarlig er Maria Gyllenhoff, Foto Erik Berg

Lina Johnson sang Nattens Dronning med flott stemmeprakt og glimrende koloratur,  mange vell klingende høydetoner. Kjetil Støa gjennomførte en flott Monostatos, i kveldens morsomste kostyme, kostyme ansvarlig er Maria Gyllenhoff, som sammen med scenografien til Christian Friedländer gav publikum en fargestrålende, spennende og meget flott scenografi, hvor de mange scenografiske muligheter i operahuset ble godt utnyttet, så dette er blitt en både musikalsk og visuelt meget flott forestilling, delikat lysdesign ved Ellen Ruge.

Orkestret spiller godt under Thomas Søndergårds musikalske ledelse

cover the details of the ethical sensitivities involved when sildenafil dosage 43The treatment selected by a patient, will be influenced not.

. Den nye versjonen som er musikalsk konseptutviklet av Atle Halstensen fungerer godt, dette er blitt et show, som morer publikum, og man har fortsatt den store Mozart opplevelsen i de mange vellfungerende musikalske partier, hvor heldigvis ikke Atle Antonsens og andres tekstlige morsomheter er blitt for dominerende, men gjør at dette nesten beveger seg over i musikalens verden, om det ikke hadde vært for at det sanglige om musikalske, definitivt ikke befinner seg på musikal nivå. Elektronisk lydbilde, som gjør at vi iblant føler at vi, sammen med den overdådige scenografi, virkelig befinner oss på en fremmed planet ved Fredrik Baden.

 

TRYLLEFLØYTEN

30
. november 2015, kl. 19.00 / Hovedscenen

2. forestilling av denne oppsetningen

Urpremiere: 30. september 1791, Theater auf der Wieden

Norgespremiere: 14. november 1959, Den Norske Opera

Premiere denne oppsetningen: 28. november 2015, Hovedscenen

Musikk: Wolfgang Amadeus Mozart

Libretto: Emanuel Schikaneder

Operaen fremføres på norsk. Gjendiktning av Per E. Fosser, bearbeidet av Alexander Mørk-Eidem

– – –

Musikalsk ledelse Thomas Søndergård

Regi Alexander Mørk-Eidem

Regiassistenter Hilde Andersen, Gudrun Glette

Scenografi Christian Friedländer

Kostymer Maria Gyllenhoff

Lysdesign Ellen Ruge

Musikalsk konseptutvikling Atle Halstensen

Elektronisk lydbilde Fredrik Baden

Studieleder Tore Dingstad

Musikalsk innstudering Markus Kvits, Bjarne Sakshaug

Kormester David Maiwald

Barnekorleder Edle Stray-Pedersen

Suffli/Tekstmaskin Charlotte Sager, Siv Misund, Hanna Trondalen,

Produsent Henrik Celius

Inspisienter Mari Movold, Johan Henrik Neergaard

Medvirkende på scenen: 

Tamino Thorbjørn Gulbrandsøy *

Pamina Denise Beck * / **

Sarastro Jens-Erik Aasbø

Nattens dronning Lina Johnson

Papageno Atle Antonsen * / **

Papagena Kari Ulfsnes Kleiven *

Første dame Ann-Helen Moen *

Andre dame Hege Høisæter *

Tredje dame Maija Skille

Monostatos Kjetil Støa *

Portvokter/

2. prest Ketil Hugaas *

1. prest Henrik Engelsviken

Seremonimester Morten Espeland

3 gutter Fra Barnekoret:

Katrine Hansteen

Violetta Peschanskaya, Viktoria Veronika Anchissi Joner,

Ava Line Shokooh

Operakoret

Operaorkestret

Konsertmester Maciej Frajczyk

* rolledebut / ** debut ved DNO&B

Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,