I dag åpner Hanne Krogh Oslo Operafestival kl 16.00 på Eidsvolls plass
foran Stortinget. Etter det er det premiere på Carmen 2010 kl 19.00 i
Folketeateret. Opera i den gamle operaen!

Thomas Ruud synger Don José i Carmen på Folketeatret under Oslo Opera Festival. foto: Tomas Bagackas

Oslo Operafestival fyller 5 år! Det blir feiret med Carmen 2010 i
Folketeateret, Operagalla i Konserthuset, og med noen av Norges
største stjerner og talenter. Elisabeth Norberg-Schulz, Thomas Ruud,
Trond Halstein Moe og Ingrid Dominique med flere opptrer over hele
byen under årets operafest.

Fredag 3. september klokken 16.00 åpner festivalen med arier og duetter
foran Stortinget. Hanne Krogh vil foreta den offisielle åpningen. I de
påfølgende ukene vil Oslos befolkning kunne oppleve blant annet Callas – La
Divina, Champagneopera, operatrikk i Oslos gater, Operabrunch og konserter
med opera av W.A. Mozart, Chopin, Schumann og Mahler.

I samarbeid med Folketeateret tar Oslo Operafestival med Carmen tilbake til
den gamle Operaen. Forestillingen er i regi av Einar Bjørge, med dirigent
Ingar Bergby, og med de fantastiske sangerne Thomas Ruud og Ingrid
Dominique. Handlingen er lagt til dagens Oslo. Se ellers årets program
(Lenke)

Festivalen tar operaen ut i byens gater, offentlig kommunikasjon og
kirkehus. Ved å fremføre opera på andre steder og i andre rammer vil Oslo
Operafestival treffe nye operaelskere, samt gi folk spennende
operaopplevelser i både kjente og ukjente omgivelser. Festivalen er en
operafest med et tilbud til alle.

Program Oslo Operafestival
2010.<http://www.operafestival.no/modules/content/index.php?id=28>

Billetter til alle konserter kjøpes gjennom Billettservice.no eller på 815
33 133. I tillegg vil det bli solgt billetter i døren frem til 1 time før
forestilling.

Yet another “Bournonville in Biarritz” was accomplished with great success and large attendance.

This year’s “Bournonville in Biarritz” was based upon Bournonville’s “Tuesday class” and repertoire classes including important soli, pas-de-deux, pas-de-trois and complete ensembles from La Sylphide and La Ventana.

Bournonville in Biarritz, foto: Pål Tell Aronsen 2010

Participants, students, pre-professionals, professionals and observers from 10 nations have had an active and eventful week.  Thanks to good planning, atmosphere, premises, professional Bournonville teachers, musicians and dancers of the highest level of expertise. We are proud to say this was a success.

Dinna Bjørn are especially pleased to announce that next year’s  Bournonville  - the 3^rd edition – will be built around Bournonville’s “Wednesday class”. The repertoire classes will be based upon  “A Folk Tale” and  “Flower Festival in Genzano”. In addition there will lectures, introductions, DVD presentations etc. etc, dealing with Bournonville’s  work and ballets.

In 2011 we have again chosen the last week of July,  Monday 25^th - Saturday 31th, as a meeting place for “Bournonville in Biarritz”. We will continue to work closely with the Ballet Malandain, and use the Conservatoire Maurice Ravel as our base in the centre of Biarritz.

Bournonville in Biarritz would like to invite all interested participants  to book in advance,  both dancers and observers.

For reservations and requests,  please contact: henning@kulturkompasset.com, which will forward requests to the Bournonville Academy, Copenhagen.

Bournonville in Biarritz 1, foto Pål Tell Aronsen, 2010. Professor Erik Aschengren is missing in the photo.

Francesco Meli, foto Michael Kämpf.jpg

Francesco Meli har allerede lang fartstid på Europas fremste scener. Nå debuterer tenoren i Oslo. Før konserten på søndag er det introduksjon fra scenekanten med Elizabeth Norberg-Schulz.

30 år gamle Francesco Meli er representant for en ny generasjon italienske tenorer.
Født og utdannet i Genova gjorde han naturlig nok Italia til sitt første nedslagsfelt, men utlandet har etter hvert også gjort krav på ham. Han har allerede gjestet i Lisboa, Zürich, Valencia, Paris, London, Wien og New York med roller i Rigoletto, Elskovsdrikken, Don Giovanni, Così fan tutte, Fidelio, Idomeneo, Falstaff og Barberen i Sevilla.
Under konserten med pianist Matteo Pais vil han konsentrere seg om det såkalte bel-canto-repertoaret, hvilket betyr verker av komponister som Donizetti, Bellini, Liszt, Rossini og Tosti.
En som kjenner både italienske operaforhold godt og naturligvis har hatt mang en tenor som motspiller, er Elizabeth Norberg-Schulz. Blant annet sang hun i 1988 med Luciano Pavarotti, i Donizettis Elskovsdrikken. I en samtale med Nasjonaloperaens Casting Director Anne Gjevang - selv en sanger i det internasjonale formatet - vil hun snakke om Meli, musikken og sangerlivet

.
Introduksjonen starter på Scene 2 kl. 17.00, er åpen og gratis for alle.

Ernesto Neto - Intimacy

07.09 - 02.01.2011

Ernesto Neto Intimacy

Ernesto Neto (f.1964) er en av vår tids mest ettertraktede kunstnere. Det er en glede for Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst å invitere til en utstilling som viser et rikt utvalg av eksisterende arbeider. Dette er første gang Netos kunst presenteres i en slik bredde, og utstillingen er en enestående mulighet til å bli kjent med sentrale aspekter ved hans kunstnerskap.

Ernesto Netos neomodernistiske skulpturer har sitt fundament i den europeiske og brasilianske modernistiske tradisjonen. Verkene hans beskrives gjerne som biomorfe strukturer som på ulike måter relateres til kroppens fysiognomi og handlinger; de kan sies å imitere kroppslige former, samtidig som de inviterer til interaksjon og berøring. Sentrale skulpturelle problemstillinger, som forholdet mellom volum og tyngdekraft, er underliggende tema i hans kunst. Samtidig benytter han gjerne duftende, fargerike krydder som ytterligere bidrar til å gi verkene en sterk sanselig tilstedeværelse.

I utstillingen ’Intimacy’ vises flere sentrale arbeider fra de siste ti årene. Flere av verkene er produsert til et spesielt sted eller museum, og til sammen gir utstillingen en interessant oversikt over Netos materialbruk og den konseptuelle utviklingen som har preget hans produksjon.

En rikt illustrert katalog med tekster av Gunnar B. Kvaran, Michael Asbury, Donatien Grau, Florencia Malbrán og Ernesto Neto utgis i forbindelse med utstillingen, samtidig med at Astrup Fearnley Museet publiserer en utvidet katalog online.

Kuratorer: Gunnar B. Kvaran, Hanne Beate Ueland og Grete Årbu.

We arrived Perigueux on Friday and enjoyed 6 of the festivals concert. It was a well formed arrangement with wonderful musicians and soloists and a big variation in the program.

One of the great ideas is to place the concerts around in famouse monasterys, castles and churches in the ddistrict, many of them from the baroque periode, and even much older. Which gives the festival an extra deepnes, and gives the audience not only wonderful music with great artists but in addition a possibility to enjoy some of the historical monuments which this region is full of.

At the Monastery of Chancelade:

From left: Bruno Helstroffer, Dominique Visse, Marco Horvat, Brice Sailly, Julien Hainsworth and Agnés Mellon. Foto: Tomas Bagackas.

“AMUSING BAROQUE FLIRT” -ENSEMBLE BARCAROLE - Starring Agnès Mellon, alt and Dominique Visse, counter-tenor, together with the famouse Bruno Helstroffer on théorbe, Julien Hainsworth, cello, Brice Sailly, cembalo and positif and Marco Horvat on lirone. They presented a programme they have called Love Talk and Discussion (Parole e Querelle d´amore), which we enjoyed mostly as a wonderful flirt between the two brilliant singers. It was an inspired virtuosely singing, performing and discrete flirting between the singers. The harmoni and contrasts between the voices of Agnès Mellon and Dominique Visse was perfect. Her well-tuning and shining voice, together with Visse´s good countertenor, both with great well placed high tunes, was giving the concert some unforgetable musicla highlights. The Ensemble Barcarole did a delicious, harmonic job. With many beautiful solo parts, such as Frescobaldis beautiful Canzone for Thèorbe wonderfully played by Bruno Helstroffer, and Taeggio´s Susanne ung Jour with Julien Hainsworth as soloist at cello.

The surroundings and the atmosphaere is perfect. The Monastery of Chantelade gives the 1400/1500 atmosphaeere around the music of Monteverdi, Scarlatti, Frescobaldi, Sances Valentini, Taeggio, Strozzi and Gagliano that we enjoyed.  And immediately when the music started, i had the feeling that this was perfect.

Cathedral Saint Etienne de la Cité:

Václav Luks in front of his brilliant ensemble and choir Collegium 1704. Foto: Henning Høholt

Johann Sebastian Bach: “Messe in h-moll BWV232″. Collegium 1704-Collegium Vocale 1704. Conducted by Václav Luks. It was fantastic to experience all the good soloists which came out of the lines of this first class choir. Unfortunately, as teir names was placed inside in the text, I couldn´t manage to find out who was who in the singing. In addition the programme also missed who was the musical soloists. But - It was a festivitas, this presentaton is a very young presentation of the h-minor mess, whoch suited the mess well. It was not an old fashion catholicmess, it was an updated fresh protestantic mess. The audience loved it, and it seems that the participating ensemble enjoyed it very much.  Václav Luks was building it all up very well, and the crescendos were more and more powerfull, but during the time, it was no only a speedfull interpretation, no, all the soft parties were taken good care of, the pianissiomos, where it was needed were there, and good to see, his orchestra was following the conductors ideas, therefore it became a big succes, and an absolutel highlight for the festival. From Sanctus they changed the building up of the choire position, which was as normalley with the wimens tothe left and the male singers to the right. It was changed dto two lines, first lines with femaelmsingers and second line with male singers. this gave it all a ggood change for the finale parts. Bravo. Brilliant.

Grand Salons at the Prefecture, Perigueux:

Celine Frisch, foto: Tomas Bagackas.jpg

CÉLINE FRISCH, cembalo. Rameau and Bach. Céline Frisch made a wonderful concert presenting a cembalo program containing two suites by Jean-Philippe Rameau: Premier Livre from 1706 followed by Pieces de Clavecin from 1724/1731, and gave it the most deliciouse presention, painting out the many great details, which is present in the many variations in Rameaus compositions, such as the Birds calling and the Tambourin and others. Johann Sebastian Bach was the second parts composer with Suite Francaise BWV 816.  Céline Frisch is an outstanding expert in Bach, it was a great pleasure. It all ended up with Bahs Toccata in e-minor.

Cathedral Saint etienne de la Cité, Parigueux:

POPPEA, Valentina Coladonato and NERONE, Roberta Mameli, foto: Henning Høholt

LA VENEXIANA - “THE CORONATION OF POPPEA“. Opera by Claudio Monteverdi, - Concert version.

INCREDIBEL - It was one of the concerts, which after the second part will be remembered for a long time. First because of the many outstanding singers in the cast, headed by Valentina Coladonato, whcih was singing her Poppea for the first time, and it was very well done. Together with her wonderful Nerone, in this version with a female singer, the outstanding soprano Roberto Mameli in the role. Her high very beautiful tunes, I well remember for a ery long time. The third importent singer among all the other stars on the role list, was, for me, the brilliant singer, - and, very importent, actor Ian Honeyman as Arnalia, the Nourrice. In  concert version, where many of the singers are performing, as normal in Poppea, 2-3 roles, and it is even played in a church it can easily be boring, but when the company is having such capasities as Ian Honeyman among them, who are not afraid to lift it all by his acting then it is not being boring, but refreshing. We, the audience, enjoyed it very much, A it is a long performance, we need some entertainment, we are not there to attend a funeral, still that the well singing Raffaele Costantini as Seneca is going behind stage to kill him self. The following trio “Seneca non mourir was great”. The same was the small duet between Valletto, Alena Dantcheva and Damigella, Marina Bartoli.

POPPEA, applaus, foto: Henning Høholt

A concertversion of an opera, where many roles are shared between a number of singers are making the history confusing for the audience, exspecially when the audience dont know the history and the intricate details, and, of course, it is being sung in italian. But the singers were very good, some of them extraordinary, of international class, and the intensivity were brilliant. I would have prefered that the conductor Claudio Cavina has been concentrating on the conducting and the cembalo, and have found a countertenor of good quality for the role as Ottone. First that role i simportent, and a brilliant voice is needed. - It worked out with the combination as conducter, cembalist and singer, but the total result would have been even better with a countertenor of class, who could concentrate on singing, and performing the role. Now it was only singing, but not absolutely first class, and no performing at all.

Ballerinafødder

Sæsonen danses i år i gang i Operaen med den afholdte klassiker Svanesøen, og derfor emmer de fleste træningslokaler netop nu af svaneprøver, ømme tæer og Tjajkovskij musik. Men der er selvfølgelig også masser af prøver på Napoli og endda et par stykker på Tornerose – årets familieforestilling.

Hvis du vil vide lidt om, hvad danserne går rundt og tænker for tiden, så klik ind på vores nyrestaurerede hjemmeside og hør Kevin Irvings (gæsteinstruktør ved Den Kongelige Ballet) nye podcast med 17 dansere – deriblandt Caroline Cavallo og Ulrik Birkkjær. Kevin Irving har talt med danserne i timevis for at kunne klippe en podcast sammen, som gerne skulle gøre publikum klogere på, hvad og hvem en danser er. Og hvem der tuder mest.

Aspirantrekord
På mange måder har august været en start som alle andre år. Og så alligevel ikke. For Den Kongelige Ballet har fået tilgang af et rekordstort antal aspiranter.

Vanligvis er der et par stykker, der hvert år kommer fra Den Kongelige Balletskole til kompagniet som aspiranter, men 2010 har vist sig at være en regulær guldårgang. I år er der nemlig, for første gang nogensinde, optaget hele ni dygtige aspiranter, som de næste to år skal yde deres bedste for som 18-årige at blive optaget i korpset.

Den Kongelige Ballet glæder sig over, at aspirantrekorden falder sammen med etårs fødselsdagen for Kompagni B – Den Kongelige Balletskoles eget kompagni bestående af elever fra 7.-9. klasse, idet næsten alle aspiranterne har været særdeles aktive i Kompagni B og fået både sceneerfaring og modenhed med i bagagen.

Niels Balle, forstander ved Den Kongelige Balletskole, siger:
”Det er en fabelagtig gruppe af talenter, vi sender videre ind i kompagniet i år. Vi forventer os meget af denne årgang, som har et kæmpe potentiale til at blive den kommende generation af solister og eventuelt solodansere ved Den Kgl. Ballet. De har alle vist en stor evne til at udvikle sig både på det fysiske, tekniske og mentale plan det seneste år. De er dermed bedre rustet til at klare de stigende krav, der stilles i Den Kgl. Ballet i øjeblikket. Det er samtidig den største årgang, der nogensinde er optaget som første års aspiranter, og det har vi været utrolig glade for at fejre, for alle de involverede her på balletskolen”.

Balletmester Nikolaj Hübbe er glad for sit nye kuld af aspiranter:
”De gør deres arbejde! De er ekstremt arbejdsomme, enormt målrettede, og jeg er glad for, at de er fremtiden for Den Kongelige Ballet – det lover godt”.

Aspirantene er:

• Astrid Elbo
• Benita Bünger
• Ida Praetorius
• Stephanie Chen Gundorph Møller
• Viktoria Falck-Schmidt
• Andreas Kaas (2. års aspirant)
• Jeppe Banke
• Lukas Hartvig-Møller
• Luke Schaufuss
• Magnus Christoffersen
• Oscar Nilsson (2. års aspirant)

Hartmann plays with conventions and romps about freely throughout Ibsen’s dramas.

Henrik Ibsen

This year’s International Ibsen Festival opens with a production that is thematically based on several of Ibsen’s contemporary dramas. In addition, Sebastian Hartmann has written a new script, translated by Øivind Berg. The principal character is Osvald from Ghosts. Hartmann creates unexpected encounters between Ibsen’s characters, who lead separate lives. The scenographic playground is designed by Susanne Münzner – his regular set design partner. Together with Hartmann’s reconstruction of the scripts and Steve Binetti’s specially composed music, the physical construction forms the basis of the ensemble’s creative process.

Ibsenfestivalen 2010 åpner i kveld

Det er tyve år siden festivalen ble etablert, og dette markeres med ett av de mest utfordrende programmene noensinne. Fra 26. august til 11. september kan publikum oppleve det ypperste av scenekunst fra 7 land og tre kontinent. Vi kan by på syv gjestespill, fire egne produksjoner og en rekke andre aktiviteter og forestillinger i 17 dager til ende.

IBSENMASKIN

Bestillingsverk til Ibsenfestivalens 20 års-jubileum. Inspirert av Ibsens mest kjente skuespill. Premiere 26. august 2010.

Jubileumsforestilling
Det er 20 år siden Ibsenfestivalen ble grunnlagt. For å markere dette har Nationaltheatret bedt regissør Sebastian Hartmann om å lage åpningsforestillingen.

I Ibsenmaskin møtes figurer fra Ibsens univers på uvant vis. Hovedpersonen er Osvald fra Gengangere. Hans tekst er ny, skrevet av Hartmann, oversatt av Øyvind Berg. Osvald er på vei hjem fra Paris til Norge i sin Mercedes. Han er alvorlig syk, og idet han raser nordover på autobahn, passerer livet i revy.

Gjennomkomponert

Regissøren har selv plukket ut en gjeng sterke og uredde skuespillere fra Nationaltheatrets ensemble. De har konsentrert seg om blant andre følgende temaer fra Ibsens skuespill: Det døde barnet, foreldre/ barn, familien, tro, vilje, frihet, arbeid, sannhet og spørsmålet: Hvorfor lever jeg?

Stemningen og atmosfæren preges av spesialkomponerte låter, som skuespillerne fremfører. Bak står rockemusiker og komponist Steve Binetti, som har vært knyttet til flere teatre i Tyskland.

Hartmann og regiteatrets gjennombrudd
Nationaltheatrets første møte med Sebastian Hartmann fant sted under Ibsenfestivalen i 2000 med Gespenster fra Volksbühne i Berlin. Forestillingen var en ubetinget suksess, og den alle snakket om. Fire år senere gjestet han som regissør for vårt eget ensemble i John Gabriel Borkman. Selv om forestillingen endte opp med Hedda-pris for beste regi og Oslopris for beste forestilling 2004, var den for sterk kost for store deler av publikum. Da han i 2007 satte opp Markens grøde brukte han mange av de samme teatrale virkemidlene, men da var alle - både publikum og kritikere  - enige om at det var stor teaterkunst. Oppsetningen står som en milepæl i Nationaltheatrets historie og markerer på mange måter regiteatrets definitive gjennombrudd i Norge.

Kristian-Støvind. foto: Erik Berg

DANS:

* Ingunn Bjørnsgaard for koreografien til Largo, Bærum Kulturhus

* Eugenie Skilnand for rollen som Blanche Dubois i En sporvogn til begjær, Den Norske Opera & Ballett

* Kristian Støvind for koreografien til Salt kyss, syrlig smil, Den Norske Opera & Ballett

MUSIKK:

* Grete Pedersen som dirigent for Det Norske Solistkor, konsert 11. mars 2010 under Oslo

Internasjonale Kirkemusikkfestival

* Ellen Ugelvik, solist på klaver ved fremføringen av Helmut Lachenmanns Ausklang med Bergen

Filharmoniske Orkester 11. februar 2010

TEATER:

* Runar Borge, regi på Du skal få en dag i måra, Det Norske Teatret

* ENSEMBLET i Vildanden del 2 – Directors Cut, Black Box Teater

* Torbjørn Harr for rollen som Daniel i Chet spiller ikke her, Torshovteatret

Prisene deles ut på Litteraturhuset i Oslo torsdag 30. september kl. 11.00.

Det har lenge vært en oppfatning om at musikk har en påvirkningskraft på menneskets kropp og sjel. Allerede i antikken begynte musikk å bli en sentral del av oppdragelsen av barn fordi det musiske ble sett på som noe fundamentalt og grunnleggende i den allmenne dannelsen hos mennesket. Musikk ble sett på som en av de høyeste ferdighetene (techné)  man kunne praktisere. Begrepet ble etter hvert avgrenset til mousiké, som hadde sitt utspring i det guddommelige. De musiske kunstene kunne overskride det menneskelige og gi berusende, grensesprengende, ekstatiske eller overstrømmende følelser.

Magnus Mulligan

Fordi musikk gir disse sterke, positive følelsene i oss, kan den benyttes, eventuelt utnyttes som et virkemiddel for bedre integrering. Musikkpedagogen Sissel Larsen avsluttet nylig et banebrytende prosjekt ved Gran skole med rapporten Musikk for alle! Fordi alle Kan! Et meningsfullt fritidstilbud for Gran skoles elever. Prosjektet gikk ut på å benytte musikk som tverrfaglig inngangsport. Elevene fikk musikkundervisning, og utviklet samtidig språkevner og matematiske ferdigheter. Prosjektet var et samarbeid mellom Bydel Alna, Oslo Musikk- og Kulturskole og Kunnskapssenteret Gran skole. Rapporten viser til positive tendenser og holdninger blant elevene som har utviklet seg over tid siden prosjektet så dagens lys i 2007. Så hvorfor ble dette prosjektet så vellykket og hva kan musikk gjøre i forhold til integrering og mangfold? Et lignende prosjekt ble utført av Morten Hagevik på Majorstua skole i Oslo i 1993. Her undersøkte han om musikk kunne bidra til bedre språkkunnskaper en mindre gruppe elever, alle med annet morsmål enn norsk. Tendensene blant barna etter prosjektet var ikke til å se bort ifra.

Bedre utviklet intelligenser

Det finnes mange syn på menneskets intelligens og hvordan man kan utvikle den. En av de mest kjente teoriene er Dr. Howard Gardners flerintelligensteori. Den baserer seg på å se mangfoldet blant mennesker. Per i dag har Dr. Gardner identifisert åtte intelligenstyper: Språklig/lingvistisk, logisk/matematisk, visuell, kinestetisk (kroppslig), musikalsk, interpersonlig, intrapersonlig og naturalistisk intelligens. Gardners filosofi bygger på at man kan øke sitt læringsutbytte ved at undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra flere intelligenser. For at denne teorien kan benyttes i en undervisningssammenheng må man kartlegge elevens sterke sider for så å legge opp undervisningen etter dem.

Musikk er et av få skolefag som gjør det mulig å kombinere flere ulike intelligenser. Å spille et instrument er utrolig konsentrasjonskrevende i tillegg til å være fysisk utfordrende. Når man skal trykke ned ventiler (som på en trompet) med fingrene, holde takten, lese notene, lytte på de rundt deg, se på dirigenten med mer setter man i sving store deler av både høyre og venstre hjernehalvdel. Dette er en av årsakene til at både forskere og musikkpedagoger mener at mer musikk i grunnskolen er veien å gå for en bedre læringssituasjon. I et større forskningsprosjekt i Berlin på 1990-tallet prøvde man å påvise virkninger musikk kan ha på barn. Professor Hans Günther Bastian valgte ut syv klasser ved ulike grunnskoler I Berlin for å se om musikk kunne ha en positiv effekt på ulike deler av barns personlighet. I tillegg ble det undersøkt om musikkundervisning også kunne øke yteevne, konsentrasjon, engasjement og selvstendighet hos barn i ung alder. Selv om det ikke kom entydige resultater var tendensene tydelige. Carl Høgset skriver følgende om funnene i undersøkelsen:

Til tross for færre timer i både matematikk og engelsk hadde “modellgruppen” like gode kunnskaper i disse fagene som “kontrollgruppen”. Musikkundervisningen av “modellgruppen” hadde således ikke gått ut over fagene matematikk og engelsk. Ferdighetene i rettskrivning på morsmålet lå heller ikke noe tilbake for “modell”-elevene. Tvert imot fant man at “modellgruppen” var klart bedre i rettskrivning enn “kontrollgruppen”. Man fant også at musikk, musisering og musikkundervisning over et lengre tidsrom signifikant høynet barnas intelligens, og deres konsentrasjonsevne ble også forbedret. Musikk utvikler personligheten, forbedrer det sosiale miljø og bedrer også integrasjonen mellom ulike etniske grupper (Høgset 2007).

Selv om undersøkelsen er stor i forhold til andre undersøkelser innenfor musikkfeltet, er det allikevel begrenset resultater i form av kvantitative, metodiske undersøkelser. Allikevel vil det være lite hensiktsmessig å avfeie funnene i undersøkelsene. At barna i modellgruppen bevisst fikk mer musikkundervisning i skolen kan være en utløsende faktor for de sterke forbedringene i rettskrivning og konsentrasjon så vel som integrering i klassene og styrking av det sosiale miljøet.

Musikk som tverrfaglig inngangsport

Tilsvarende prosjekter som Professor Bastian hadde på skolen i Berlin har ikke funnet sted i Norge. Det har allikevel blitt iverksatt prosjekter på flere av hovedstadens barne- og ungdomsskoler for å se og undersøke resultatene av mer og bedre musikkundervisning i skolen. Et av prosjektene foregikk på Gran skole i perioden januar 2007 til desember 2009. Formålet for prosjektet var å undersøke hvilken effekt musikkopplæring i korps kan ha for språkferdigheter som rettskrivning og ordforråd og på det sosiale miljøet på skolen og i nærområdet som følge av bedre integrering blant elevene på skolen. Bakgrunnen for valget av Gran skole som prosjektskole var skolens store utfordringer med integrering av skolebarn med fremmedkulturell bakgrunn. Skolen ligger midt i Groruddalen, sentralt plassert i Alna bydel. Bydelen har blant landes høyeste prosent av innbyggere med annen etnisk bakgrunn en norsk. Blant barn og ungdom i bydelen har ca 50 % flerkulturell bakgrunn. Dette har skapt store utfordringer på skolen, spesielt i forhold til deltagelse på kulturelle og sportslige fritidsaktiviteter. Musikkprosjektet ble bygd opp som et korps, men i motsetning til tradisjonell korpsundervisning ble spilletimene lagt inn i ordinær skoletid ved at elevene ble tatt ut fra andre timer. Musikkundervisningen ble gitt i form av individuelle timer på korpsinstrumenter mellom instruktør og elev. Nærmere sagt kunne en elev bli fritatt for norsktimen en dag og heller spille trompet med en høyt kvalifisert musikkpedagog. I tillegg til det musikalske og det instrumenttekniske, ble det bevisst arbeidet med begrepsforståelse, matematiske spørsmål, koordinasjon og samfunnslære. Gjennom musikken ønsket man en bredere tverrfaglighet i skolen via musikkundervisning i et forum der elevene kunne utvikle seg selvstendig uten et uttrykt press på læring.

         I musikk skulle elevene lære å spille et instrument, lese noter, komponere og lytte til musikk. For å inkludere norskfaget i musikkundervisning ønsket man å utvikle ordforrådet, begrepsforståelsen, bøyning av verb og substantiv og gjennomgå ord med dobbel betydning. På spilletimen skulle man også innom matematiske spørsmål som den lille multiplikasjonstabellen, ulike måleenheter og bedre hoderegningsevnen i addisjon og subtraksjon. Overordnede og tverrfaglige mål var å utvikle personlige egenskaper som samarbeidsevne, toleranse og selvstendighet. I Sissel Larsens sluttrapport uttaler kontaktlærer Maria at en elev er «på god vei, for ham er det veldig viktig med mestring, og det å få spille instrument og være del av korpset, har gjort ham gladere. Skriften har bedret seg enormt og lesing og leseforståelsen mye bedre enn før» (Larsen 2009:22). Maria er ikke den eneste kontaktlæreren ved Gran skole som har merket forbedring hos elevene. I samme rapport sier kontaktlærer Vibeke: «Konsentrasjonen var bedre, og de [elevene i modellklassen] kunne sitte lengre med oppgaver enn tidligere […]. Da elevene var ferdig med 4. trinn, kunne alle lese merkbart bedre (dette ble sjekket med en test de hadde hatt før), og nesten alle kunne gangetabellen opp til 10» (ibid.:23). Alice Fagerdal var en av musikkpedagogene i prosjektet og hadde syv av elevene. Hun forteller hva hun har arbeidet med mellom tonene på musikktimene og at endringene i elevenes nivå har direkte sammenheng med hvor fokuset har ligget i musikkundervisningen:

Vi har […] jobba med språk og omgrepsforståing. Elevane les tekstar som står i speleboka, og vi har snakka litt om enkelte ord og setningar som dukkar opp. […] Eit døme på dette er ordet ”repetisjonsteikn” som dukkar opp. […] Nokre av elevane har hatt problem med å lese og forstå ordet sjølv om vi har snakka ein del om det frå før. Men når dei ser teiknet |: skjønnar alle kva det betyr, og spelar songen to gonger. (Larsen 2009:32)    

         Dette minner om funnene Bastian fant i undersøkelsen i Berlin et tiår tidligere. Til tross for at elevene i musikkorpsprosjektet ble fritatt for en matematikk- eller norsktime i uken viser de en markant forbedring i nettopp fagene matematikk og norsk. Det er ikke til å legge skjul på at samtlige av kontaktlærere som hadde elevene til vanlig merket at elevene hadde en større trygghet på seg selv og derfor presterte og mestret skolehverdagen bedre enn før prosjektet. Man kan spekulere i hvordan elevene hadde gjort det med individuell undervisning i matte eller norsk, men at tendensene etter musikkundervisning er så tydelige kommer er det vanskelig å komme bort ifra. Etter avsluttet prosjekt, kan Larsen med trygghet si at dette er en type prosjekt som ville ha stor nytte av satses på igjen. I Lokalavisen i mai 2008 uttaler hun at «stat og kommune burde komme inn med økte midler til alle kulturelle tiltak i skolen. Man fokuserer på mer norsk, matte og engelsk i skolen. Men undersøkelser gjort av UNESCO og PISA viser en sammenheng mellom opplæringen i estetiske fag og de øvrige fagene. Bydel Alna har skjønt at det er viktig å satse på kultur» (Halvorsen 2008).

En tilsvarende undersøkelse er gjort ved McMaster University i Ontario, Canada, hvor forskere sammenliknet barn i alderen fire til seks år fordelt på to gruppen. En gruppe fikk musikkopplæring i et år og en var kontrollgruppe. Resultatet ble publisert i tidsskriftet Brain. I Dagbladet 21.09.2006 kan man lese at «barna i musikkgruppa gjorde det bedre i en hukommelsestest som også måler generelle intellektuelle evner som forståelsen av matte og leseferdigheter» (Lofstad 2006). Videre kan man lese at «musikkopplæring har en stor betydning; musikkopplæring har innvirkning på hvordan hjernen kobler seg opp når det gjelder generell læringsevne som har med hukommelse og oppmerksomhet» (Lofstad 2006).

Musikk og språkopplæring

Sissel Larsen er ikke den eneste som har undersøkt sammenhenger mellom musikkundervisning og språkopplæring for barn med minoritetsbakgrunn. I en hovedoppgave i musikkpedagogikk ved Norges Musikkhøgskole kommer Morten Hagevik frem til følgende hovedkonklusjoner: Elevene ble flinkere i norsk, elevene brukte språket i flere sammenhenger enn det de ellers ville ha gjort, motivasjonen for musikk var god, elevene ble tryggere på seg selv, og de fikk flere kunnskaper om musikk/musikkrepertoar (Hagevik1993: 86).

Dette samsvarer med erfaringene Sissel Larsen og hennes lærerteam beskriver i sluttrapporten for musikkprosjektet fra Gran skole. Selv om Larsen og Hagevik har kommet frem til mange felles erfaringer, reiser Hagevik en interessant problemstilling i forhold til resultatene som har kommet frem: «Kunne ikke det samme vært oppnådd på en annen måte, med hjelp av et annet fag? Hvis elevene hadde fått flere timer norskopplæring, hadde hatt flere timer kroppsøving eller forming, flere timer morsmålstrening? (Hagevik1993:90). Problemstillingen er interessant i form av at den stiller mange nye spørsmål. Kan man forvente tilsvarende resultater med kroppsøving, sløyd eller andre praktiskorienterte fag i grunnskolen? Det ville ha vært interessant å undersøke nærmere men per i dag foreligger det et begrenset forskningsmateriale på andre fagkombinasjoner som skal ha samme effekt som mellom musikkundervisning og språkopplæring. Hagevik oppsummerer med at «det bør ligge i sakens natur at musikk, med sin spesielle stilling som kunstfag bør være velegnet» (Hagevik1993:90).

I at musikk er kunstfag ligger det blant annet at det ikke finnes noen fasit. Det fjerner forventning om et entydig svar som ligger i for eksempel matematikk. Musikk er kreativt og er et resultat av noe man selv har skapt. Musikk er i tillegg et praktisk fag, og alle har et forhold til musikk før de får undervisning i det. I andre fag må læreren ofte servere kunnskap som elevene ikke engang visste at de trengte. Her får musikken en fordel av å ha vært tilstede fra barna var små: Alle barn har blitt sunget for, hørt på radio eller lignende.

Uten å betvile Larsens eller Hageviks erfaringer og undersøkelser er det viktig å se resultatene med et kritisk blikk. Begge undersøkelsene er kvalitative, og tar kun for seg en skoleklasse hver på utvalgte skole. Om resultatene de har kommet frem til og publisert gjelder flere skoler, elever og liknende tas ikke hensyn til. Det kommer heller ikke frem om metodene deres kan benyttes på eksempelvis andre klassetrinn i det norske skoleverket eller om resultatene kan være tilsvarende i andre land med et liknende utdanningssystem. Fordelen med kvalitativ tilnærming er at man får sjansen til å fordype seg. Dersom Larsen og Hagevik skulle gjort mer overfladiske studier av for eksempel 20 skoler, ville undersøkelsene vist andre typer resultater, og de ville selvsagt ikke fått sjansen til å følge en skoleklasse på så nær hold som de fikk. Det er selvsagt grunn til å spørre seg om også mattelæreren ville få større mulighet til å følge opp og motivere eleven dersom også matematikkundervisningen foregikk i et rom med én lærer per elev. Det kunne også være interessant å sammenligne effektiviteten av mer musikkundervisning med effektiviteten av andre tiltak i undervisningen.

Basert på erfaringer og undersøkelser Larsen og Hagevik har gjort på respektive skoler, kan man se tendenser til at musikkopplæring i grunnskolen kan gi utslag i positiv retning i andre skolefag. Dessverre gjenstår det en del forskning på feltet. Det ville være interessant å følge et forskningsarbeid som med utgangspunkt i Larsens og Hageviks prosjekter berørte skoler over hele landet. Likevel er det verdt å legge merke til at samtlige lærere ved disse skolene har positive erfaringer fra prosjektet. Både høyere faglig kunnskap hos elevene og økt følelse av mestring.

Musikk kan ha vesentlig innflytelse på personlige ting som selvtillitt og mestringsfølelse. Det å oppnå noe ved å spille et instrument eller å synge kan få store utslag for hvordan et menneske opplever seg selv. Den kollektive faktoren er heller ikke til å se bort fra. Lite er mer tilfredsstillende enn å ha øvd intensivt mot et mål sammen med andre, for eksempel en konsert eller fremføring. Selv prater jeg fortsatt mye med kamerater jeg spilte i skolekorpset med som barn og profesjonelle musikere jeg har samarbeidet med tidligere.

Avslutning

Alt i alt levner det liten tvil om at musikk er betydningsfullt i form av at det kan være en inngangsport til læring av språk. I hvor stor grad bør musikkundervisning erstatte annen undervisning? Ville resultatene blitt annerledes dersom Larsen og Hagevik hadde gjort studier på skoler i hele Norge? Likevel er erfaringene de har tilegnet seg banebrytende og viktige i form av mangel på forskning innenfor fagfeltet om musikk hvordan musikk kan benyttes som et virkemiddel for integrering og språkopplæring i Norge.

 Av Magnus Mulligan

Masterstudent i musikkvitenskap ved UiO og skribent i Kulturkompasset

 Litteraturliste:

Hagevik, Morten 1993. Bruk av musikk i språkopplæring av fremmedspråklige elever,                  Oslo: Norges Musikkhøgskole

Halvorsen, Anders 2008. «Pangstart for Gran skoles nye musikkorps»

http://www.lokalavisen.no/nyheter/pangstart-for-gran-skoles-nye-musikkorps-1.4790197

Høgset, Carl 2007. «Jeg synger, altså er jeg»

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1978014.ece

Larsen, Sissel 2010. Gran musikkprosjekt jan. 2007-des.2009 sluttrapport, Oslo: Upublisert

Lofstad, Ralf 2006. «Musikk gjør deg smartere»

            http://www.dagbladet.no/dinside/2006/09/21/477464.html