Peter Ruzicka, “composer and artist in residence", Beethovenfest 2010

Beethovenfest Bonn 2010 from 10 September to 9 October 2010

 

under the patronage of Dr José Antonio Abreu
 
“Come! Into the open, friend!”: the opening line of Friedrich Hölderlin’s poem “Der Gang aufs Land”. Hölderlin invites us to set off to a place somewhere in the future where convention can be overcome and boundaries tested. Hölderlin wrote his poem in around 1800. The dawn of the 19th century is the starting point of the Beethovenfest Bonn’s programme under the motto “Into the Open. Utopia and Freedom in Music”. The social upheaval of the late 18th century was particularly reflected in Beethoven’s works, in which he managed to overcome the traditional compositional conventions and spread political ideals in his music. Beethoven’s Ninth is the expression of his utopia.
 
is also the name of Peter Ruzicka’s compositional confrontation with Hölderlin. The Beethovenfest Bonn 2010 is giving Peter Ruzicka, as the “composer and artist in residence”, four roles in the festival; the highlight will be the world premiere of his work “…ÜBER DIE GRENZE…” (“…ACROSS THE BORDER…”) for cello and orchestra, with Daniel Müller-Schott as the soloist. Jörg Widmann was also commissioned for the first time as a composer by the Beethovenfest to confront Beethoven and the standard sonata form. His new work for violin and piano will be performed for the first time by Renaud Capuçon and Frank Braley during their Beethoven violin sonata cycle. The Beethovenfest Bonn, together with the Ensemble Resonanz, commissioned a third composition, this time from Jan Müller-Wieland. In consultation with the author he turned Roger Willemsen’s book “Der Knacks” into a musical melodrama; Willemsen himself will recite the words for the world premiere.
 
Breaking open concert rituals, braving new forms and offering innovative programmes are all goals of the Beethovenfest Bonn, which feels indebted to Beethoven’s cutting-edge role as a visionary, revolutionary and cosmopolitan. For that reason it develops exclusive concert ideas with artists who regularly and often in different combinations perform at the festival. Amongst the list of these musicians are Hélène Grimaud, as this year’s “artist in residence”, Paavo Järvi, Kent Nagano, Martin Grubinger, Sol Gabetta, Lisa Batiashvili, Sir Neville Marriner, András Schiff, Daniel Hope, Helmuth Rilling and Enoch zu Guttenberg.

Beethovenfest 2010

“…INS OFFENE…“ (“…INTO THE OPEN…”)

Christian Vasquez. Foto: Jean-Francois Leclercq

Once again gracing the Beethovenfest Bonn with their presence are the

Deutsche Kammerphilharmonie Bremen as the “orchestra in residence,” the Orchestre National de France, the Bamberger Symphoniker, the Cappella Andrea Barca, the Sächsische Staatskapelle Dresden, the Gächinger Kantorei and the Radio-Sinfonieorchester Stuttgart of the SWR, the orchestra of the KlangVerwaltung, the Academy of St Martin in the Fields and the Beethoven Orchester Bonn.
 
The cellist Daniel Müller-Schott is giving his solo debut at the Beethovenfest in Ruzicka’s new cello concerto “…ÜBER DIE GRENZE…”. Other artists performing at the Beethovenfest Bonn for the first time are the pianists Gabriela Montero, Piotr Anderszewski and Kit Armstrong, the violinists Veronika Eberle and Sergei Khachatryan, the cellist Jan Vogler, the soprano Mojca Erdmann, the mezzosoprano Angelika Kirchschlager, Sasha Waltz & Guests as well as the Staatskapelle Weimar and The Knights; Sir Colin Davis will also make his debut at the Beethovenfest Bonn. The youth orchestra of the Venezuelan “Sistema”, the Teresa Carreño Youth Orchestra of Venezuela, will open its first European tour in Bonn at the Beethovenfest. Dr José Antonio Abreu founded the now internationally recognized “Sistema” and is the patron of the Beethovenfest Bonn 2010. At the orchestra campus hosted by Deutsche Welle and the Beethovenfest, the Sinfônica Heliópoils of the Instituto Baccarelli from São Paulo, which models itself on the Venezuelan “Sistema”, will perform.
 
The Beethovenfest Bonn is focusing on Robert Schumann in honour of his bicentenary. The programme will reflect Schumann in all of his facets, as a revolutionary and as a composer of romantic Lieder.
 
42,000 tickets for 67 events at 25 venues in Bonn and the surrounding area are available for the Beethovenfest Bonn 2010. More than two thirds of the concerts are projects created exclusively for the Beethovenfest Bonn. The Beethovenfest Bonn is made possible by the contributions of the city of Bonn and the Rhein-Sieg-Kreis as well as by the project-specific support from the state of North-Rhine Westphalia and the Foreign Ministry. The main sponsors Deutsche Post DHL, Sparkasse KölnBonn and Deutsche Welle have all been supporting the Beethovenfest for years, along with a large number of other sponsors and foundations. In addition the Beethovenfest receives funds from ticket sales and media sales. Furthermore the Beethovenfest Bonn maintains media partnerships with the local newspaper, the General Anzeiger Bonn, the regional broadcaster Westdeutscher Rundfunk, the national broadcasters Deutschlandfunk/DeutschlandRadio Kultur, and the international broadcaster Deutsche Welle.

Internet: www.beethovenfest.de
Beethovenfest Bonn 2010
10.9.2010 – 10.10.2010

Tannhaüser, Scott MacAllister og Michael Nagy som Wolfram. Foto Erik Berg

Den Norske Opera & Ballett i Oslo presenterte sin 2. rollebesetning i Tannhäuser Mandag 8. Mars. I denne besetningen var høydepunktet Michael Nagy i rollen som Wolfram. Umiddelbart fra han kommer på scenen i Frelsesarme møtet ved Kirkeristen tar han scenen i bruk, og er et midtpunkt visuelt som sanglig, meget vakkert.

Tett fulgt av Tuija Knihtilä som en vakker Venus. Operahusets egen store sopran, spesielt i det italienske repertoire Itziar Martinez Galdos hadde tatt på seg rollen som Elisabeth. Hvilket hun kom godt fra, selvom hennes styrke, etter min oppfattelse, ligger i det mer romantiske Italienske repertoaret og ikke i Wagner. Scott MacAllister sang godt i tittelrollen og Carsten Harboe Stabell sang en rolig tilbakeholden Hermann. Dette ensemble fungerte godt.

Tannhäuser. Tuija Knihtilä som Venus, foto Erik Berg

Enda en gang var det koret, og spesielt mannskoret som imponerte storligen. Fordelen med å se flere besetninger er at man da også får muligheten for å oppleve mange fler detaljer. - Scenografien er fantastisk. Det ene utrolige scenebilde etter det annet folder seg ut for våre øyne. Heike Scheele, som er ansvarlig for scenografi og kostymer er en viktig samspiller for regissør Stefan Herheim. De skaber sammen strålende opplevelser for publikum. Å få dette virvaret til å virke vellorganisert er en kunst. Uten at publikum mister tråden i handlingen. Det er flott å se at det omfattende scenografiske utstyret etterhvert begynner å fungere, og i godt samspill med Gretar Sveinbjørnssons altid delikate og smakfulle lysdesign gleder. De mange koreografiløsninger ved Toni Herlofson var bra og ga gode variasjoner, samtidig som det virket naturlig i helheten. Vellykket.

På nytt gledet jeg meg over barna og de unge ballettstudenter fra Ballettskolen, med de tre ballerinaer Lisa Welschoof, Elena Manikov og Ida Rolstad i spissen. Dette lover bra for fremtiden.

Tannhaüser, Scott MacAllister og Itziar Galdos som Tannhäuser og Elisabeth, foto Erik Berg

PROGRAMMET

 

 

Det meget interessante programmet om Richard Wagners opera Tannhäuser, gir publikum en bakgrunnsfortelling om hvordan og hvorfor Stefan Herheim har valgt sine regiløsninger og det dramaturgiske opplegget. Jeg skulle ha ønsket at publikum er så lure å kjøper med seg programmet når de henter billetter, slik at de får mulighet for å få en enda bedre bakgrunnsinformasjon. I tillegg er lay out delikat med mange gode illustrasjoner.

På mandagens forestilling klang orkestret under ledelse av Christian Badea enda bedre enn på lørdagens premiere. Der er mye musikk å holde styrr på, dette begynner å fungere bra, med riktig store flotte linjer.

Norsk Folkemuseum lanserer: Bygdø Kongsgård og Folkepark

 
Styret i Norsk Folkemuseum vedtok 10. mars å gå videre med etableringen av Bygdø Kongsgård og Folkepark. – Styret har lyttet til innspillene som er kommet og tatt oss tid til å vurdere alle muligheter. Vi har valgt den løsningen som styrker museets funksjon som formidler av norsk kulturhistorie og åpner hele Bygdø Kongsgård og Folkepark for allmennheten, sier Gry Mølleskog, styreleder i Norsk Folkemuseum. Hun påpeker at dette også er i tråd med avtalen inngått med staten i forbindelse med at Norsk Folkemuseum overtok forvaltning av eiendommen som tidligere ble forvaltet av Kongen.

Klart for Bygdø Kongsgård og Folkepark

 
For å få plass til de nye tilbudene må sprangridningsaktivitetene knyttet til ridehallen flyttes fra området. – At det flotte ridetilbudet må reduseres har gjort dette ekstra vanskelig for oss. Gjennom prosessen har det dessverre blitt klart at vi ikke kan få plass til et skikkelig publikumstilbud uten at vi reduserer stallkapasiteten betraktelig, sier Aaraas. – Det har vært stort engasjement fra de som har ønsket at ridetilbudet skal bestå. Jeg håper at Oslo kommune og andre som har engasjert seg vil finne en god løsning et annet sted. Vi deltar gjerne i en dialog og bidrar med det vi kan i en slik prosess, lover Aaraas.
 
Bygdø Kongsgård og Folkepark skal ha et bredt tilbud for hele befolkningen. Selve gården skal bli et utstillingsvindu for økologisk landbruk. På aktivitetsgården får besøkende delta i tradisjonell gårdsdrift med historiske husdyr. Barn og ungdom skal fortsatt få delta aktivt i stell av hestene, og riding vil bli et viktig tilbud. I tillegg skal det utvikles et moderne besøkssenter, kafé og butikk med gårdsprodukter. På dagtid vil skoleklasser være hovedmålgruppen, mens på kvelden og i helgene er det lokalmiljøet og andre besøkende som står i fokus.
 
En kongstanke blir realisert
Bygdø Kongsgård ligger midt i hjertet av folkeparken. Parken ble anlagt av kong Karl Johan, som ønsket en folkepark etter modell fra europeiske storbyer. Parken forfalt raskt etter unionsoppløsningen, men nå vil Norsk Folkemuseum få denne perlen tilbake i gammel prakt. – Vi vil tilrettelegge adgangen til området enda bedre, og sørge for at Karl Johans kongstanke realiseres. Jeg gleder meg til den dagen Folkeparken står der i gammel prakt, sier Aaraas.
- Målet vårt er å formidle norsk historie på en levende måte. Nå skal vi skape et unikt tilbud som vil tiltrekke seg tusenvis av nordmenn og turister hvert år, lover Olav Aaraas, direktør ved Norsk Folkemuseum.

Tannhaüser, fv. Magne Fremmerlid, Elisabet Strid, Geert Smits, Gary Lehman, foto Erik Berg

Stefan Herheims Tannhäuser på Den Norske Opera & Ballett i Oslo er en fascinerende opplevelse.

 

 

 

 

 

Meget fantasifull og iderik har Stefan Herheim lagt sin Oslo versjon av Richard Wagners opera Tannhäuser inn i en Frelses Arme sammenheng i Oslo fra området rundt Bjørvika, Sentralstasjonen og Kirkeristen, med alle de personligheter - og menneskeskjebner som finnes der, hvilket plutselig gjør denne gamle historien nærværende og gir den en aktualitet i hverdagen. En aktualitet, som vi dessverre ofte opplever at noen av disse operaene med gamle historier ikke når å få.

På dene måten formidler Stefan Herheim og hans fremragende stab, med Heikke Scheele som ansvarlig for scenografi og kostymer og Alexander Meier-Dörzenbach for dramaturgi, en meget vakker gammel opera til nye generasjoner. I tillegg får vi gamle operagjengere, som enda husker den siste og meget vakre, men tradisjonelle. Tannhäuser fra 1982 (?) med Karin Mang Habashi og Knut Skram som henholdsvis Elisabeth og Wolfram en fornyet opplevelse, og underveis satt latteren og humringen meget løst blant det ellers vanligvis hardtbarkede anmelderkorpset. Jeg skal unnlate å komme inn på noen av de mange morsomme detaljene, fordi det dette vil ødelegge opplevelsen for det kommende publikum. Det ville være som å fortelle hva julegaverne inneholder før de blir pakket ut. I denne forestillingen er der mange julepakker!

Tannhäuser, Elisabet Strid, Magne Fremmerlid, Foto Erik Berg

Det er genialt å legge historien til Frelses Armeen. Et par små detaljer blir imidlertid feil. Frelses Armeen tilber ikke Jomfru Maria, for de er protestanter. Videre at når man har lagt hele bildespråket til Oslo, da bør teksten på Frelses Arme skjoldet være på norsk. Personinstruksjonen er utsøkt. Herheim karrikerer positivt bevegelsesspråket, som mange av oss selvsagt genkjenner om ikke annet fra Frelses Armeens gate møter. Man føler seg virkelig på vekkelsesmøte, jeg håper ikke at noen føler seg støtt av forestillingen, for dette er positivt vellment.

Koret synger praktfullt, den nye korsjefen, Raymond Hughes, har gjort en fremragende jobb, og det ser ut som om koret liker sine mange og meget varierte oppgaver. Til og med fanfare trompetisterne fra orkestre kunne man mistenke for å ha en fortid i Frelses Armeen. Og det er klart at de spiller etter noter på scenen, dette blir helt naturlig. Samarbeidet med elever fra Den Norske Operas Ballettskole og studenter fra Ballettlinjen på KHIO (Nøtteknekkerprisen) var vellykket, og frister til gjentagelse.

Uteliggerne og de hjemløse blir tatt godt vare på av Frelses Armeen, en rekke flotte detaljerte karakterer i korets små roller, og  timingen er musikalsk strålende ned til minste detaljer. I tråd med at handlingen skrider frem går tiden til og med fort på uret på scenen.

Det er ikke noen hemmelighet at jeg liker Stefan Herheim og hans glimrende stab. Dette er enda et bevis på at det går ann å legge inn en masse tankevekkende detaljer i en opera, uten å miste handlingen, og at vi samtidig får oppleve relasjoner, som vi alle genkjenner på den ene eller annen måte. Videre å saumfare kostume og rekvisittlageret og finne frem så mange poenger, og bruke demmi en slik sammenheng er meget bra gjort.  Vi genkjente dem alle, og koret, som illuderer som personer i en hel operalitteratur oppslagsbok tegner fremragende sine krevende hovedroller.

At også publikum på en operaforestilling får sine pass påskrevet er absolut på sin plass, og vellkarrikert og godt gjennomført.

Tannhäuser, Judit Nemeth og Gary Lehman, foto Erik Berg +06.jpg

Hovedrollene er godt besatt, tenoren Gary Lehman i tittelrollen var fantastisk, en rekke fremragende gjester, med ikke minst Elisabet Strid, meget overbevisende som Elisabeth, Geert Smiths Wolfram. Judith Németh som en flott Venus, samt Amelie Aldenheim som en gjetergutt, og ikke minst våre egne 5 gode mannlige sangere som hver på sin måte gjør en førsteklasses innsats. Magne Fremmerlid strålende som Hermann, - han kan få job som forkynner i en hvilken som helst menighet med sitt forkynner talent, Kjell Magnus Sandve en flott Walther, Ketil Hugaas, Biterolf, Svein Erik Sagbråten som Heinrich, og et nytt bekjentskap for meg, Eirik Roland Egebjerg-Jensen som Reinmar. 

Den Norske Opera & Balletts orkester spiller godt under ledelse av Christian Badea, trass i noen mislyde i ouverturen.

HVORDAN SKAL VI FÅ STOLTE NORSKE WAGNER SANGERE NÅR DE IKKE FÅR SJANSEN ?

Dette er et meget alvorligt spørsmål, og på dette feltet må operaens ledelse og casting avdeling ta selvkritikk. I rollen som Wolfram opplever vi en sikkert utmerket gjest: Men vi har faktisk minst 5 norske lyriske barytoner som er like bra og om de hadde fått prøve seg, og resultatet kanskje til og med blitt mye bedre, .- Håvard Stensvold, Johannes Weisser, Espen Langvik, Audun Iversen og Yngve André Sjøberg. Marita Sølvberg ville kunne ha gjort en fin Elisabeth og Ingebjørg Kosmo en flott Venus. Heldivis skal vi oppleve Itziar Martinez Galdos som Elisabeth, etter hennes Minnie i La Fanciulla, ser vi frem mot dette. Vår egen lovende dramatiske tenor Thor Inge Falck burde ogsåha fått et par forestillinger. Operaen må investere i fremtiden.

Dessverre er dette ikke den første mislykkede castingen i år. Dette er meget uheldig og meget kortsiktig tenkt av operaens ledelse og kostbart. Hvis man hadde brukt ansatte norske sangere hadde også operaen spart et par millioner antar jeg, hvis dettehadde vært viktig.  Hvis ikke castings avdelingen har kompetansen, og ikke kjenner eller har tillit til de norske gode sangerne, da er det på tide med en utskifting i denne avdelingen. I denne sammenhengen er det administrerende direktør Tom Remlow, som har det nasjonale ansvaret overfor operaens styre. Dette er en nasjonal ulykke.

Norge har på KHIO en operaavdeling. Den Norske Opera & Ballett burde vite at de har et nasjonalt ansvar for at også i slike store Wagner oppsetninger å bruke de fremste norske krefter. Norge har stolte Wagner tradisjoner, jeg behøver sikkert ikke på nevne navn, men gjør det likevel, Kirsten Flagstad, Ingrid Bjoner, Aase Normo Løvberg, Knut Skram, Terje Stensvold, Oddbjørn Tennfjord. Jeg vet selvsagt at Den Norske Opera & Ballet med sitt nye praktfulle hus ønsker å konkurrere på det internasjonale markedet, og dette klarer man. Men dette er imidlertid ikke noen unnskyldning for å besette nesten alle de ledende rollene med nesten kun utenlandske sangere, de fleste mer eller mindre ukjente. Skal man kunne unnskylde seg med å bruke utenlandske sangere for å nå frem til et utenlandsk publikum, da bør det være navn som er kjente  internasjonalt. Slik som man har gjort med for eksempel Anja Harteroos oog Petter Mattei. Ikke kun navne som casting avdelingen av den ene eller andre grunnen finner er sympastiske, eller som anbefales av et impressario firma, som man gjerne vil glede.

Tannhäuser

For oss som kontinuerlig reiser og ser opera Europa rundt, har Oslo i løpet av de siste par årene nådd et nivå som er unikt i Norden og delvis i Europa. Desto viktigere er det at operaen da ivaretar sin identitet. 

Men, som sagt, Tannhäuser er blitt en forestilling som er en suksess for Stefan Herheim, og Den Norske Opera & Ballett  kan være stolte av å ha fått denne Tannhäuser på sitt program. Jeg gleder meg til mange gjennoppsetninger, og til å se de kommende castinglistene.

Tannhäuser, foto Erik Berg

 

 

 

Åpningsfilm på Kosmorama filmfestival i Trondheim 11. mars
Festpremiere på Colosseum 1 i Oslo fredag 12.mars kl. 18:00
 
En helt vanlig dag på jobben

Om filmen
Helt siden Håvard Melnæs var liten drømte han om å bli journalist. Han ville fortelle historier som kunne forandre verden, avsløre maktmennesker og forsvare den lille mann. Det gikk ikke helt som han ønsket, men han ble en slags journalist.
 
En helt vanlig dag på jobben er historien om en ung kjendisjournalist som lar seg rive med av redaktørens formaninger og redaksjonens hallelujarop. Gode forsetter og høye idealer blir etter hvert byttet ut med fet lønn og tvilsomme arbeidsmetoder - alt for å få den gode historien på trykk.
 
Filmens handling er lagt til årene da Mette-Marit trådte inn i kongehuset og er en usminket skildring av metodene som ligger bak historiene vi leser om i Nordens mestselgende ukeblad. Selv om Melnæs raskt lærer at penger, smiger og halve sannheter er det som holder trykkpressen i gang, lykkes han ikke helt før han innleder et vennskapsforhold til den kommende kronprinsesse Mette-Marits far Sven O Høiby.

En helt vanlig dag på jobben. Halvard Melnæs spilles av Jon Gunnar Røise. Foto: Foto: Line Dybwad-Olsen

 
En helt vanlig dag på jobben er en fantastisk, og tragikomisk historie om et vennskap som oppstår og utvikles på absurde premisser. Samtidig er det den kanskje den mest vanvittige mediehistorien i moderne tid.

Bllant skuespillerne: Jan Gunnar Røise, Jon Øigarden, Ingar Helge Gimle,  Jeppe Beck Laursen, Ingolf Karinen, Yngve Seterås, Ingunn Beate Øyen, Kristine Eidså.

Maria Alexandrova as the Firebird

The Kremlin Ballet Theatre Company opened their guesting at Theatre des Champs Élysées March 4th 2010 with a performance of the ballets Shéhérazade and the Firebird, original choreography by Mikhail Fokine in a reconstruction by Andris Liepa. Scenographie and costumes Léon Bakst, and for the Firebird together with Alexandre Golovine, reconstructed by Anna and Anatoli Nejny.

 

 Music to Shéhérazade by Nikolai Rimsky-Korsakov and for the Firebird by Igor Stravinsky.

In Shéhérazade we enjoyed the ballerina Irma Nioradze in the titelrole together with her brilliant partner Nikolai Tsiskaridze as the Golden Slave. His nearly 25 piruettes was brilliant. The Chief Eunuch was amusing performed by Roman Volodchenkov.

The Firebird was starred by the brilliant Maria Alexandrova in the titelrole, together with a good looking  Artem Yachmennikov as Ivan Tsarevich and with Natalia Balaknitcheva as the Tsarevna Wondrous Beauty.

As a historical document both the performances was very well presented, the scenography and the costumes beautifully and detailed copyed. Both these parts have done a good job. The programmebook is very beautiful in its layout, printing, design and is well prepared with good illustrations and detailed dinformation in English and French.

The Kremlin Ballet Theatre Company is not either the Bolshoi from Moscow or the Marinsky from Saint Petersburg. The Corps des Ballet from the Kremlin Ballet Theatre Company was filling up the stage with well organized activities, and a very few of the dancers was good. Unfortunately the rest of the company didn´t show any high quality.  And many of the mail dancers showed that they are not training hard, they were fat. In these times when the international ballet world is used to enjoy ballet companies of splendid quality, this was not good enough. - But as mentioned as an historically event this is a good innitiative, and as a total with the very few mentioned good soloists the performance became a succes.

The coming days, 5th. 6th and 7th March. The Kremlin Ballet Theatre Company will perform programmes with the following ballets: Armide´s Pavillion, choreography Jurius Smoriginas, music by Nikolai Tcherepnin, with Maria Alexandrova in the titelrole. A Fauns Afternoon, chorography by Vaslav Nijinsky, music Claude Debussy, starring Nikolai Tsiskaridze. And the Firebird as mentioned above.

An elegantly dressed audience filled up the Theatre des Champs Élysées.

Igor Stravinsky at Theatre des Champs Élysée

Vienna Philpharmonic

conducted by Lorin Mazel presented a fascinating and powerful Rite of Spring by Igor Stravinsky (photo) and a beautiful Ludwig van Beethoven Pastorale symfoni (no. 6) at Theatre des Champs Élysée Monday March 1th in Paris.

The Vienna Philharmonic proved that their good reputation as one of the most famous symphony orchestras in the world still is true. With brilliant soloplayers in all the groups it was a pleasure to enjoy the concert evening in Paris. Which only ended after two Hungarian Dances encores by Johannes Brahms, virtuosely played.

The Pastorale Symphnoy is the only of his Symphonies which is having a history, It starts with tha we are arriving to the country side,  cintinues at the side of a small river, followed by an amusing partying between the people living in the countryside. This is followed by the Storm and ending with happiness and thankfull thaughts after the Storm. Lorin Mazel with his outstanding orchestra with first class soloists in all the groups performed the symphony so it became very fascinating. Composed between 1806-08.

This was followed by Igor Stravinskys The Rite of Spring from 1911-1913 are the orchestras Paris celebration of the 100 years Jubile of Les Ballets Russes, and at the right place in Theatre des Champs Élysées. Where it was performed for the first time May 29th 1913 by the Ballets Russes of Dhiaghilev to chroreographie by Vaslav Nijonsky, with decor and costumes by Nicolas Roerich, At that time it was conducted by Pierre Monteux. Vienna Philharmonic made a faschinating performance: lorin Mazel conducted this piee for the first time in Vienna March 25th 1974. When he was registrating it for Decca with the orchestra. And it was clear to all of us, that mr Mazel know this piece, and all its details very well. But in fact the Vienna Philharmonic has allready played the piece before touring in Japan, 1963,  conducted by Sir Georg Solti, but unfortunately never given out.

Ainärs Rubikis, foto: Matthias Hoch

Ainārs Rubiķis winner of Gustav Mahler Conductor Competition

BAMBERG 4th March -  the Jury of the International Gustav Mahler Conducting Competition 2010 publicly announced the competition winners:
 
 
1st Prize (€ 20,000 -) Ainārs Rubiķis, Latvia (born 14 July 1978)
2nd Prize (€ 10,000 -) Aziz Shokhakimov, Uzbekistan (born 3 October 1988)
3rd Prize (€ 5,000 - ) Yordan Kamdzhalov, Bulgaria (born 16 October 1980)
 
No fourth prize has been awarded.              
 
Ainārs Rubiķis – Biography
Born in 1978 in Riga, Ainārs Rubiķis attended his native city’s cathedral choir school and later studied at the Latvian Music Academy. His career has encompassed a very wide range of conducting engagements, from choral to orchestral. He has taken part in master classes with, among others, Mariss Jansons and Zsolt Nagy. Since 2008 Ainārs Rubiķis has been employed at the Latvian National Opera, where he has conducted ‘Die Zauberflöte’ and ‘Don Giovanni’. As assistant to Cornelius Meister he prepared performances of Wagner’s ‘Siegfried’. In 2000 he became director of DeCoro, the Latvian University Choir, and in the 2005/2006 season he led the Flemish Radio Choir on a tour of Belgium and France. In 2000 he won 2nd prize at the International Choirmasters’ Competition in Riga and in 2005 not only won 2nd prize at the competition for young choral conductors in Tallin but was also awarded the Tallin Philharmonic Chamber Choir’s special prize.

Ainärs Rubikis rehearsing with Bamberger Symphoni Orchester, foto: Matthias Hoch

 
Founded by the Bamberg Symphony Orchestra and its Principal Conductor, Jonathan Nott, with the patronage of the composer’s grand-daughter, Marina Mahler, the International Gustav Mahler Conducting Competition takes place every three years in the orchestra’s home city of Bamberg in Southern Germany. For the 2010 competition the orchestra received nearly 300 applications from young conductors around the world – totaling over 800 applications from more than 60 countries since the first competition took place in 2004. 
 
Tonight Jonathan Nott, Principal Conductor of the Bamberg Symphony Orchestra and President of the Jury commented: “I am absolutely delighted that Ainārs Rubiķis has won this year’s Gustav Mahler Conducting Competition. From the outset we have committed ourselves to finding and nurturing genuine musical talent: not necessarily the next conducting super-star but rather to unearth someone who we believe will grow and contribute substantially to music-making in the future. This year, as with Gustavo Dudamel in 2004, we have found an exceptional conductor who has barely had the chance to conduct outside his native land prior to coming to Bamberg; what a wonderful journey Ainārs Rubiķis is about to embark on!”
 
Since its conception the International Gustav Mahler Conducting Competition has been credited not only for its exceptionally high standard but also for its friendly and supportive atmosphere. No matter if a candidate makes it through to the finals or not, each participant is given additional time by the jury and orchestral members where further advise and guidance is offered.
 
Commenting from Sweden, where he is currently rehearsing with the Gothenburg Symphony Orchestra, Gustavo Dudamel said “Can you imagine how much this competition has meant to me?  It was amazing!  It wasn’t just the competition but Bamberg all around was simply amazing.  The city, its Baroque beauty, the people and their charm, and the opportunity to learn both about music and my fellow young conducting colleagues.  This is what makes the place so special”.
 
On Friday 5th March at 19.00 Ainārs Rubiķis will conduct the Bamberg Symphony Orchestra - Bayerische Staatsphilharmonie, in a final public concert of Mahler Symphony no. 4 in G major with soprano Christine Landshamer. The concert will begin with the official prize giving by the President of the Jury - Principal Conductor, Jonathan Nott.
 
This year’s Jury comprised Jonathan Nott (Principal Conductor of the Bamberg Symphony Orchestra and President of the Jury), Herbert Blomstedt (Honorary Life Conductor of the Bamberg Symphony Orchestra), John Carewe (Conductor), Jonathan Mills (Director of the Edinburgh International Festival and Composer), Matthias Pintscher (Composer and Conductor), Wolfgang Fink (General Manager of the Bamberg Symphony Orchestra), Jan Nast (Managing Director of the Sächsische Staatskapelle Dresden) and Luuk Godwaldt, (member of the Bamberg Symphony Orchestra).
 
In the spirit of the preceding competitions the requested set repertoire traced an unbroken line uniting the traditional canon, modern classics and contemporary music. Alongside works by Mahler (Symphony No. 4 and a selection from the songs for voice and orchestra with soprano Christina Landshamer), Haydn (Symphony No. 104 D major Hob. I:104) and Webern (Five Pieces for Orchestra op. 10), the repertoire for the Competition concentrated on two contemporary compositions – works by Matthias Pintscher (“towards Osiris”, 2005) and Jörg Widmann (“Con brio”, 2008).
 
The International Gustav Mahler Conducting Competition is supported by a generous donation from the Friends of the Bamberger Symphoniker and the company Brose Fahrzeugteile GmbH & Co. KG in Hallstadt. In addition the orchestra wishes to thank the Oberfrankenstiftung for their engagement and support of the prize winners.

Stefan Herheim, foto Henning Høholt 09,

Premiere for Stefan Herheims Tannhäuser
Lørdag 6. mars går teppet opp for Norgeshistoriens mest omfattende operaproduksjon, Richard Wagners Tannhäuser i Stefan Herheims regi.
Opera er stort, Wagner er størst. Med Tannhäuser gjør Den Norske Opera & Ballett sitt største løft noensinne.
Med 14 solister, 80 korister, 78 orkestermusikere, 14 dansere fra Ballettskolen og ni statister nærmer vi oss 200 aktører på scenen og i orkestergrava. I tillegg arbeider det én scenemester, 24 sceneteknikere, én lysmester, 14 lysteknikere, tre rekvisitører og to operatører, 16 påkledere, 15 sminkører og ikke mindre enn fem inspisienter på og rundt scenen.
Den som er god i matematikk har da regnet seg til at over 275 medarbeidere er i sving for å kjøre den fem timer lange forestillingen.
I hovedrollene under de ni forestillingene på Hovedscenen alternerer Gary Lehman/Scott MacAllister som Tannhäuser, Elisabet Strid/Itziar M. Galdos som Elisabeth, Judit Németh/Tuija Knihtilä som Venus og Magne Fremmerlid/Carsten Stabell som Hermann, landgreve av Thüringen.
Operakoret og Operaorkestret medvirker under ledelse av Christian Badea.

Dette er den andre produksjonen Stefan Herheim gjør i Operaen. I 2005 ble hans Julius Cæsar på Youngstorget en stor publikums-og kritikersuksess. Siden den gang har han blant annet gjort Parsifal i Wagner-tempelet Bayreuth og blitt kåret til Årets regissør i det ledende magasinet Opernwelt.

Meissen porcelain candalebra and watch

“The recent findings in England do not necessitate the rewriting of the history books,” said the Director of the Porzellansammlung of the Staatliche Kunstsammlungen Dresden, Dr. Ulrich Pietsch, following a scientific conference in Dresden. In connection with a recently published research paper, the porcelain expert had been discussing scientific and art historical research methods and findings with materials science specialists from the Bergakademie Freiberg and the Dresden-Rossendorf Research Centre. The paper had identified three vases from the period around 1680 as being made of hard-paste porcelain. Ceramics historians had concluded from this that British manufacturers had developed a procedure for the production of porcelain even before its legendary invention in Saxony by Johann Friedrich Böttger.
 
“The experiment report written by Johann Friedrich Böttger on 15 January 1708 is still to be regarded as the hour of birth of European hard-paste porcelain. We only need to add a footnote saying that porcelain containing kaolin* may possibly have been produced elsewhere without the manufacturers realising it,” says Ulrich Pietsch. However, it must first be proven beyond doubt that the porcelain under investigation really was produced in Vauxhall (England) and is not a Chinese import that was then decorated with enamel paints in England, perhaps in the Vauxhall glassworks. A number of such items are to be found in Europe. The Dresden Porzellansammlung also contains such wares.
 
The white porcelain vases analysed in England are held at Burghley House in Lincolnshire. Technical investigations were conducted at Imperial College and the British Museum, where the vases were subjected to scanning electron and energy dispersive X-ray spectroscopy, whereupon they were reclassified not a soft-paste but as hard-paste porcelain. On the basis of the fact that the vases were recorded in a deed of gift in 1683, the authors concluded that English manufacturers may have developed such porcelain some years prior to its invention in Saxony.  
 
“At the Dresden-Rossendorf Research Centre, numerous works of art have already undergone non-destructive proton beam analysis,” says Dr. Christian Neelmeijer, a physicist at the Rossendorf Institute of Ion Beam Physics and Materials Research. “In 2009 large areas of breakage on authentic Meissen porcelain products were investigated and analysed. The chemical composition of these items, in particular as regards their aluminium oxide content, was different from the findings established by the British Museum when testing the English vases.” Dr. Bernd Ullrich,  a scientist at the Institute for Ceramics, Glass and Building Materials at the TU Bergakademie Freiberg, added that over the past 20 years he had analysed a large number of historic Chinese and Japanese porcelain wares. “The data established through tests on these porcelains resemble the findings published by the British Museum research group concerning these old ceramics from England.” He therefore considers it likely that these historic products in England are white goods imported from the Far East, which were later painted. 
At the TU Bergakademie Freiberg and at the Dresden-Rossendorf Research Centre, porcelain wares have been investigated using various technologies over the past few years. Ion beam analysis (Dresden-Rossendorf) and electron beam analysis (TU Freiberg) produced comparable results.
 
Johann Friedrich Böttger invented European hard-paste porcelain in 1708 on the basis of experiments conducted by Ehrenfried Walther von Tschirnhaus, later perfecting the technique for regular production. In January 1710 a porcelain manufactory was established in Dresden by August the Strong. In June of the same year production was transferred to Albrechtsburg Castle in Meissen, a short distance from Dresden. This is regarded as the birth of Europe’s first porcelain manufactory, which is celebrating its tercentenary this year.

www.skd.museum