Elena Ferrante – Napolikvartetten

Elena Ferrante:  ”Mi brilliante venninne” og ”Historia om det nye namnet”

Samlaget 2015

Av Synnøve Elisabeth Nord

Elena Ferrante: ”Mi brilliante venninne” cover

OSLO/NORGE: Elena Ferrante, er en italiensk forfatter, som til nå har solgt over 80.00 eksemplarer av sine to siste romaner her i Norge. Dette er de to første av i alt fire, kalt Napolikvartetten. De to første ble utgitt i 2015. Bok nr. 3 er utgitt i mars i år, mens den fjerde kommer til høsten. Disse romanene er solgt for utgivelse til 23 land, og har fått strålende kritikker alle steder. Stort salg er også et tegn på suksess – mange ønsker å lese bøkene.

Ikke så mange her hjemme hadde hørt om Elena Ferrante  før to av disse romanene ble utgitt i fjor.  Elena Ferrante er et pseudonym. Hvem er denne forfatteren de fleste ikke har hørt om? Her kan man godt sette flere spørsmålstegn. Hun er fra Napoli, men bor hun fortsatt der? Hvor gammel er hun? Er dette selvopplevd? Det sies at det kun er forfatterens italienske forlag som kjenner hennes identitet. Ingen grunn for oss andre å spekulere.

Hun debuterte med romanen ”L’amore molesto” i 1992. Denne ble omtalt som en av de mest oppsiktsvekkende debuter i Italia den gang. I norsk oversettelse av Brit Jahr, fikk den tittelen ”Hjemreise”, og ble utgitt i Gyldendals Vita-serie i 1994. De fire romanene i Napolikvartetten er oversatt av Kristin Sørsdal, og utgitt på Samlaget. Dermed er den norske oversettelsen på nynorsk. Enkelte nøler med å begynne å lese en bok på nynorsk. Ikke gjør det, i hvert fall ikke disse her. Dette er flytende og godt oversatt, en fryd å lese.

Bok nr. 1 ”L’amica geniale”

Norsk oversettelse ”Mi brilliante venninne”, tar for seg de to hovedpersonenes barndom og tidlige ungdom. Elena Greco er den som formidler historien om vennskapet og livet til henne selv og bestevenninnen Rafaella Cerullo. De er begge født i 1944, og vi følger småpikene fra de begynner i første klasse.  Rafaella – Lila var vill og slem, mens Elena – Lenù var mer beskjeden
. Begge var skoleflinke, faktisk de beste i klassen. De vokste opp i en fattig bydel i Napoli, med mye vold og brutalitet. Dette var et område som lå langt borte, både mentalt og geografisk fra de mer velstående områdene i sentrum av byen. De to jentene var ganske store da de første gang kom inn til Napoli sentrum, og fikk sett pene strøk, velkledde mennesker – og Middelhavet.

Lila sluttet skolen da hun var11 år gammel, for arbeide i farens skomakerverksted. Lenù fortsatte på skolen, og var fortsatt som  den flinkeste i klassen. Hennes foreldre hadde ikke råd til å kjøpe skolebøker, men fordi hun var så flink fikk hun bøkene ved hjelp av en lærer på skolen.

De to venninnene delte det meste –  tanker, ideer, kunnskap og drømmer. Det var ikke vanlig i dette miljøet at jenter fikk anledning til å ta utdannelse. Vi får et godt innblikk i livet i et ikke nærmere stedfestet slumområde i, eller nær storbyen Napoli på 1950– 60-tallet. Den dag i dag er Napoli-området fortsatt meget tett befolket. Faktisk bor det flere mennesker pr. km2 her enn andre steder i Italia, hele 8.179. Byen Napoli har i dag ca. 1 million innbyggere. I hele Napoli-området bor det vel 3 millioner. Her det flere kommuner, og bebyggelsen er meget tett. Dette ser man tydelig om man er oppe på vulkanen Vesuv, eller kjører over fjellovergangen fra Amalfi mot Napoli.

Det er valget jeg-personen Lenù tok, som ga henne mulighet til å komme ut av fattigkvarteret hvor hun er oppvokst. Etter grunnskolen fortsatte hun i gymnaset, og brukte mest tid på skole og lekser. Med stipend kunne hun deretter flytte nordover, og starte studier på universitetet i Pisa.  Venninnen Lina giftet seg med den velstående kjøpmannen Stefano. For henne var dette en måte å flykte på.

Denne boken har en prolog, med overskrift ”slette alle spor”. Da er vi vår egen tid.  Lenù får en telefon fra Lilas 40-årige sønn Rino. Han er fortvilet fordi moren har forsvunnet. Han har lett etter henne i to uker, besøkt politiet og sykehusene, men finner henne ikke. Hun har lenge kommet og gått som hun ville, men aldri vært borte så lenge. Elena husker at venninnen snakket om forsvinne, uten å etterlate seg spor. Nå er alle hennes personlige ting borte. Lenù forstår heller ikke hvor hun kan være. Hun bor nå i Torino i Nord-Italia. Hun begynner å tenke tilbake på barndom, ungdom og et turbulent vennskap. Dermed får vi som lesere et bakteppe  for den historien som videre fortelles i romanene

.

”Historia om det nye namnet”, Cover – Samlaget

Bok nr. 2 ”Storia del nuovo cognome”  – ”Historia om det nye namnet”

Her følger vi de to jentene som ungdom og unge voksne. Lila på 16 år har flyktet inn i et ekteskap, som hun trodde var en redning, men ble som et fengsel. Hun får fine ting og penger, og etter hvert også ansvar i flere av mannens butikker. Men han øver også vold mot henne og bedrar henne. Lenù er flittig student i Pisa, men føler seg underlegen i forhold til de andre studentene. Vi følger livet til de to barndomsvenninnene. Her finner vi mye om etterkrigstidens Italia. To ulike skjebner, to ulike liv. Oppturer og nedturer for begge, rent menneskelig.

To meget fengende og realistiske romaner. I løpet av de fire romanene som utgjør Napolikvartetten, vil vi følge de to hovedpersonene gjennom flere tiår. Her foregår en endring og utvikling på flere plan, som gjør dette både spennende og interessant å lese.

Etter utgivelsen av Ferrantes ”L’amore molesto” med norsk tittel ”Hjemreise” i 1994, har vi ikke kunnet lese noe av forfatteren på norsk
. Hun har utgitt fire bøker til før de nåværende. To av de første romanene er filmatisert. Nå er det heldigvis antydet at Kristin Sørsdal,  oversetteren av Napolikvartetten, også ønsker å oversette disse tidlige bøkene. Inntil videre får vi glede oss over de fire romanene om barndomsvenninnene Lenù og Lila. Dette er nærgående, brutalt og vakkert, forteller om endringene i menneskers liv og i det samfunnet de lever i.