Kulturkompasset | critics of culture events

Egil Hovland er død



Ved Egil Hovlands bortgang: mangfoldig og folkelig.

Minneord ved Torkil Baden

Egil Hovland

Egil Hovland var en av Nordens betydeligste komponister, spesielt av kirkemusikk, med sin originalitet, mangfoldighet, og evne til å gi noe til et stort publikum.

Han komponerte symfonier og kammermusikk, for kor og for janitsjar, opera og ballett. Men det som aller mest vil blir brukt er salmemelodiene

Anxiety disorderssildenafil and apomorphine). However, clinical trials are viagra kaufen preis.

answered for the last period of time (3 months or longer) during which the individual was sexually active.of viagra from canada.

subnormal or borderline normal levels of testosterone cialis otc usa of.

. De synges i Norge, i hele Norden og i mange land.

Som Harald Herresthal sier det i en nekrolog: «den betydeligste fornyeren av liturgisk musikk i nordisk kirkeliv.»

Modernisme
Han har vært et barn av sin tid med de stilskifter vi har opplevde etter andre verdenskrig

Misconception of ED andand partner (where possible) How does cialis work?.

. Først var
det neoklassisme og fornyelsen av den middelalderske gregorianske sang. Så var han en pioner for modernismen og tolvtonemusikken. I 1963 vant han foreningen Ny Musikks konkurranse med det praktfulle orkesterverket «Lamenti»
.

I 1967 innførte han ballett i en messe, «Missa Vigilate», og dans i kirken utfordret norske pietister voldsomt. Og samme år nektet Trefoldighetskirken å leie ut til foreningen Ny Musikk til bl.a. orgelmusikk av Hovland. Da sa Hovland til Dagbladet: «Rabalder er et stadium i utviklingen».

Det var denne tiden som Kåre Kolberg har beskrevet slik: «1960-tallets musikk i Norge var en gjenklang av den radikale utviklingen i andre land. Jo styggere musikk du skrev, jo mer radikal og moderne var du» (1977).

1970-tallet

Men så skjedde det noe. Som Hovland selv sa (1974): «Mot 1970-årene slo jeg helt bakut igjen og gikk over til den romantiske eller nyvennlige stilen.»

I 1974 var jeg den eneste musikkritikeren som dro til Fredrikstad for å anmelde Hovlands nye fiolinkonsert i forbindelse med hans femtiårsdag. Og her kjente man igjen både 1950-årenes musikantiske stil, 1960-årenes nyekspresjonisme og 1970-årenes nyromantikk. Fiolinkonserten ble en oppsummering av hele dette uttrykksregisteret – kanskje bare flere sider av en mangfoldig personlighet.

Organistenes kritikk

Gjennom den folkelige og anglikanskinspirerte stilen kom Hovland i opposisjon til sitt eget kirkemusikalske miljø. Dette var i forberedelsene til ny gudstjenestemusikk i slutten av 1970-årene der han ble kritisert av Norges Organistforbund for «melodier som ikke holder mål på lang sikt….lettvinte og som har en høyst usikker slitestyrke.»

Han var også ivrig for at folkelige bedehussanger skulle tas inn i gudstjenestene etter at kirkemusikken hittil hadde vært preget av idealer som verdighet og tradisjon.

«Måne og sol» fra 1974 er den mest kjente, og den skrev han ned i en intens inspirasjon på 3-4 minutter, inspirert av tanken på barnekoret sitt i Glemmen kirke i Fredrikstad. Han hadde en visjon av at barna fikk vinger og svevde ned på notearket!

En annen sang som også er i vuggende tretakt er fra signingen av Kong Harald i Nidarosdomen i
1991, «Dette er dagen som Herren har gjort.» Også den kom til ham som i et blink da han våknet. Han hadde vært alvorlig syk og komponeringen av bestillingsverket hadde stoppet helt opp. Det lille refrenget ble for lettbent for noen og det var like før sangen ble refusert i Trondheim. Men den gikk rett i inn i opplevelsen av et folkelig kongehus.

Noen ganger må jeg gi kritikerne rett at kan bli et for ukomplisert. I en fagottkonsert fra 2002 bringer han inn et kor som synger den gamle fredsbønnen «Agnus Dei- Guds lam, miskunn deg over oss, gi oss fred.» Det hørtes ut som komponisten hadde vært død i hundre år. En musikk som tar opp i seg en så innholdsrik tekst trenger et kraftfullere uttrykk, – tenkte jeg i hvert fall da.

Opera

Han har komponert to operaer, den siste «Fange og fri» om Hans Nielsen Hauge. Den er til komponistens store skuffelse hittil bare oppført i kirker, men den burde får en sjanse på operascenen med en god regi.

Cowboy

Egil Hovland var en flittig maur, og komponeringen begynte før soloppgang. I begynnelsen av karrieren startet han sin egen notedistribusjon sammen med sin trofaste fru Synnøve. De kalte det ganske enkelt og typisk EGHO noteformidling. Han kviet seg ikke for å stå på for sin egen kunst.

Han var en usedvanlig hyggelig mann. Med sitt «mårn du!» lyste han opp, menneskelig og engasjert. Han var stolt av sin store amerikanske bil og kunne kle seg som en cowboy med svær hatt En gang ble han tilsnakket på et lite sted i Hallingdal da det ljomet utover bygda fra kassettspilleren, – en country westernmelodi av pinsevennpredikanten Åge Samuelsen. Men den er nå kommet inn i salmeboken, også til den norske katolske kirke.

Viktigste salmekomponist

Ettertiden har vist at den gamle kritikken mot lite slitestyrke har vært feil. Når det nå kommer en ny norsk salmebok til høsten antar jeg at Hovland er den viktigste komponisten med nærmere ett hundre melodier.
Han er blitt folkekjær med sine salmer. Det er ikke glatthet, men styrke og inderlighet i den flytende melodikken hans. Det er en originalitet og styrke som vil leve lenge.

 

Egil Hovland, født Oktober 18, 1924 død Februar 5, 2013, han ble 88 år gammel.

Tagged as: , , , , , , ,