Die Zauberflöte/Tryllefløyten

Tryllefløyten Papageno, Espen Langvik og Papagena, AMALIE ALDENHEIM. foto Erik Berg 16.jpg

Wolfgang Amadeus Mozarts opera Die Zauberflöte ble førstegangs oppført I 1791 i Wien og hadde sin nyinscenerte premiere den 1. september 2011 i Oslo. Operaen ble en suksess helt fra begynnelsen og vil vel også fortsatt ha publikumsappell fremover på operaens utmerkede scene, selv om den bare skal oppføres 14 ganger denne sesongen i henhold til programmet. Operaenteksten som er skrevet av Emanuel Schikaneder og komponert i hans oppdrag har elementer av frimureri i seg. På denne tiden var mange intellektuelle medlemmer av dette ‘hemmelige samfunn av menn’ innbefattet Mozart og Schikaneder. Den Norske Opera- og Balletts nye forestilling er regissert av Paul Curran med scenografi av Gao Guangjian og inneholder stort sett elementer fra kinesisk mytologi
.

Allerede da vårt utrolig fine sceneteppe ble hevet var den kinesiske innflytelsen levende tilstede. Scenebildet som fra første øyeblikk virket som en enkel og stilfull bakgrunn for handlingen ble dessverre i andre akten til «Kitsch» som det kalles på tysk. Fargeprakten i kostymerne skulle helst ha vært forgrunn til et mer beskjedent og stilfult sceneri.

Tryllefløyten Tamino, PAOLO FANALE og Pamina, MARITA SØLBERG foto Erik Berg 17.jpg

Så hadde man kanskje forventet at Papageno, Espen Langvik, var kledd mer i stil med Papagena, AMALIE ALDENHEIM, (?), hans motstykke som kom på scenen til slutt som en nydelig fargeklatt.

Paul Edwards var ansvarlig for kostymedesign

. Vårt ekselente orkester spilte under ledelsen av den tyske dirigenten Rudolf Piehlmayer.

Die Zauberflöte er et meget populært syngespill av Mozart og blir oppført verden over for et lydhør publikum. Operaen består av kjente og fantastiske melodier som gir utløp for både glede og sorg. Melodiene gir derfor sangerne utmerket anledning til å vise hva de duger til.

Den italienske tenoren Paolo Fanale (Tamino) hadde kanskje en litt svak men vakker lyrisk tenorstemme. Hans utkårne norske Marita Sølberg (Tamina) begeistret ikke bare meg, men hele publikum med en utrolig vakker og sterk sopranstemme. Bravo-ropene var velfortjente.

Den norske bariton Espen Langvik (Papageno) har fortjent like stor applaus. Han sang og spilte med vakker stemme og stort humørfult register.

Tryllefløyten Nattens dronning, JENNIFER O´LOUGHLIN, foto Erik Berg 09.jpg

Likeså til den amerikanske sopranen Jennifer O’Loughlin (Nattens Dronning) som sang sine koloraturer med bravur men hikset fram de meget høye toner. Dette partiet er for ingen lett å synge. Vår norske Magne Fremmerlid (Sarastro) har en melodisk bass og klarte de meget dype toner med en litt svak stemme om dette skulle være avgjørende for hans innsats. Han sang og spilte bra og vi er tilfredse. De tre damer Ragnhild Heiland Sørensen, Ingebjørg Kosmo og Tone Kummervold var en fryd for øyer og ører.  – Kostymene deres ved Paul Edwards var i høyeste grad fortryllende. Taler: Yngve A. Søberg, og Monostatos: Thor Inge Falch.

La meg ikke glemme de tre gutter som ble sunget av tre jenter fra Barnekoret. Deres spill og sang var frydefull velklang og stemmene deres svevede gjennom hele salen. Her er navnene deres: Ingrid Anna Dissen, Nina Baretto og Victoria Randem. Har vi vært vitner til fremtidens store sopraner?

Tryllefløyten 3 damer, 1.dame: RAGNHILD HEILAND SØRENSEN; 2.dame: INGEBJØRG KOSMO; 3.dame: TONE KUMMERVOLD foto Erik Berg 22.jpg

Det er ikke første gang jeg opplever at publikum applauderer etter hvert opptreden. Jeg tror dette genereres av et «glamour-publikum» og er ikke særlig tiltalende spesielt når applausen kommer før den siste tonen har sunket ned i bevisstheten. Dette gjelder i og for seg også for «stående applaus» som kanskje var fortjent for denne oppførelsen og ikke bare et tegn på at folk var tissetrengt.

Der er dobbelt besetninger i nesten alle rollene.

Forestillingen spilles denne sesongen med i alt 15 forestillinger til og med 25.September.

Sarastro: MAGNE FREMMERLID; Tamino: PAOLO FANALE; Pamina: MARITA SØLBERG; Operakoret; Taler: YNGVE A. SØBERG