Kulturkompasset | critics of culture events

DET SYKE BARN



Avhandling av Tomas Bagackas, Kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2009.
Om maleriet

DET SYKE BARN

av Edvard Munch (1863-1944)
Semesteroppgave våren 2009

Det syke barn, Maleri av Edvard Munch, Nasjonalmuseet, Oslo
Det syke barn, Maleri av Edvard Munch, Nasjonalmuseet, Oslo, foto Tomas Bagackas

INNLEDNING.
EDVARD MUNCH
DET SYKE BARN
NAVNET
KVINNEPERSONEN
LYSET
OMGIVELSENE
FARGESPEKTRET
KONTEKST
MOTIVETS VIDEREUTVIKLING
KOMPLISSERT OPPGAVE (?)(!)
MALETEKNIKKEN
HISTORIKK
KONKLUSJON
LITTERATURLISTE
INTERNETT
ILLUSTRASJONER

1. INNLEDNING:

1.1.: Det syke barn. Med sin produksjon av Det syke barn, Ill. 1, som første gangen ble utstilt i Nasjonalgalleriet i Oslo i under Høstutstillingen i 1886, presenterer Edvard Munch et sosialrealistisk maleri, som ligger inne i den aktuelle trenden, hvor en del av våre fremste malere malte sosialrealistiske malerier.

Syk pike, Christian Krogh, Nasjonalmuseet for kunst, Oslo, Foto Tomas Bagackas

Syk pike, Christian Krogh, Nasjonalmuseet for kunst, Oslo, Foto Tomas Bagackas

Som eksempel hadde Christian Krogh i 1881 utstilt sitt bilde Syk pike Ill 2. Imidlertid er formidlingen, så vel i valg av malerteknikk som i valg av formidlingsmåte i Munchs bilde, helt annerledes enn Christian Krogh i sitt bilde.
1.2.: Mål – hensikt med oppgaven: Hensikten er å drøfte Edvar Munchs bilde Det syke barn, og selv om dette bildet er et av de ofte omtalte og meget beskrevne kunstverk i norsk malerihistorie, forhåpentlig å kunne finne en egen innfallsvinkel til stoffet
.
1.3.: Premisser – Problemutvikling: Edvard Munchs malerkunst i relasjon til denne produksjonen. Historiske og kunstneriske relasjoner.
1.4.: Kontekst: Vurdere å drøfte en rekke premisser, slik dette fremgår av oppgaven. Drøfte nye problemstillinger som oppstår underveis i arbeidet.
1.5.: Historikk/ sosiologisk bakkgrunnsinformasjon: Edvard Munch (1863-1944), symbolist, og tidlig ekspresjonist. Studier i Paris, Berlin og Christiania. Maler, grafiker m.m..
1.6.: Metode: Vurdere bildet Det syke barn i forhold til det materiale, som er tilgjengelig. Herunder følelsesmessige forhold, hvis dette er anskueliggjort i det foreliggende materiale.
1.7.: Informasjon/ data innsamling: Flere besøk i Nasjonalmuseet for kunst i forbindelse med utstillingen ”Det syke barn”. Tidligere besøk og betraktninger av kunstverket. Besøk i Munch museet. Programmer og bøker fra Munch utstillinger, samt andre litterære omtaler av Edvard Munchs kunst. Videre litteratur i hht. litteraturlisten.
1.8.: Arkivarbeid: Kryssjekking og vurdering av det foreliggende materiale, herunder lesing av tekster, vurdere om motivets innhold, struktur, budskap, stemning, kvalitet. Sammenligne kunstverket i forhold til andre samtidige kunstverk, utstilt i Oslo, samt ved besøk i utlandet og via reproduksjoner bl.a. på internett.
1.9.: Kilder /Kildekritikk: Gjennom dette arbeidet ønsker jeg å komme frem til en best mulig vurdering, i forhold til materialet, kilder og tidsbegrensning.
1.10.: Resultatutvikling: Egne forutsetninger for oppgaven, herunder egen utdannelse, forskning og praksis. Bakgrunn, kunnskaper, interesse. Drøftelse. Konklusjon. Litteratur. Kilder. Indeks, register, tabeller, illustrasjoner.

2.: EDVARD MUNCH:

Selvportrett, Edvard Munch, Nasjonalmuseet for kunst. foto Tomas Bagackas

Selvportrett, Edvard Munch, Nasjonalmuseet for kunst. foto Tomas Bagackas

”E. Munch. Ja, hvad skal man sige om ham? Sikkert er det at Publikums Meninger er meget delte – eller nei! – måske snarere meget enstemmig – i at fordømme ham som kunstner’ – ‘ Måske! – Manden er i ethvert tilfælde ikke uden et ejendommelig Talent. om det også endnu fremdeles bare er Råstof. Det kan man se, endogså af den store ‘Studie’, der betragtet i enkeltheter ser så skrækindjagende umulig du”.

3.: DET SYKE BARN
I forbindelse med valget av Edvard Munch’ s maleri Det syke barn, som det bilde jeg skal skrive eksamensoppgave om, var mitt første møte med maleriet overveldende. Jeg så bildet med nye øyne.
Det som umiddelbart faller mig i blikket er det syke barns bleke ansikt mot den meget store hvite puten. Jeg føler det som om ansiktet er nesten gjennomsiktig, samt at den hvite puten ligger som en oppklarende eller opplysende aura omkring barnets ansikt. Kontrasten med barnets røde hår er merkbar, og at håret ligger lett ned over den venstre skulder, sett fra tilskuerens side, den høyre skulder på barnet, gir en bemerkelsesverdig kontrast. Om dette er tillagt fra Munchs side, eller om barnet virkelig hadde så flott et rødt hår, har jeg ikke kunnet undersøke.

4.: NAVNET
Når jeg ser navnet på bildet: “Det syke barn”, reagerer jeg på hvorfor ikke Munch har kaldt bildet den syke piken, fordi, for meg, så ser barnet ut til å være en pike, noe jeg senere har fått bekreftet i litteratur om bildet.

5.: KVINNEPERSONEN
Den sørgende kvinnepersonen til høyre i bildet, sett fra tilskuerens posisjon, er noen steder beskrevet som moren, men dette kan også utmerket være en annen beslektet kvinnelig familieperson, eller en nær slektning eller venn av familien eller av barnet, det behøver ikke nødvendigvis å være moren. De holder hverandre i hånden, med dette sendes det fortrolige meldinger mellom dem, men også til tilskuerne. At det er en kvinne kan man anta blant annet ut fra håret, som er rullet opp i en knute i nakken, slik det ofte var vanlig på den tiden, (1880 tallet), samt den nøytrale klessdrakten tilsynelatende i kvinnefasong.

6.: LYSET
Lyset fra det som ser ut til å være et vindu i høyre side av rommet, kaster lys inn på jentens ansikt, på puten, på genseren med lange ermer og rund hals, og på den eldre kvinnens høyre side av ansiktet, på hennes skulder, videre kaster det lys på en del av det grønnlige teppet, som dekker sengen og barnets underdel. Det er for øvrig uklart om dette er en seng eller en høyrygget stol med en stor pute som støtter opp foran ryggstykket.

7.: OMGIVELSENE
På venstre siden av sengen står det et rødbrunt kommode liknende møbel, med en flaske på, hvorfor jeg antar at dette er en kommode, er at jeg mener å kunne se antydet i hvert fall to nøkkelhull plassert, slik at det ser ut som om dette er på 2 relativt dype skuffer. På høyre siden av sengen, forrest i bildet inviteres vi inn i bildet via et lite bord med et glass, dette er plassert slik at det nesten står utenfor bildet, og med dette virker det som en invitasjon til å komme inn og ta del i det som skjer i bildet. Sorgsituasjonen, den roen som ligger i dette, og den tankevirksomheten som de tilstedeværende to personene i bildet formidler seg imellom og til oss, sender informasjoner til oss om situasjonen vi opplever.

8.: FARGESPEKTRET
Fargespektret er rolig og nesten neutral, hvorfor jeg skriver nesten neutral, er at de i innledningen nevnte to klare tydelige aksenter, den klart hvite puten og det roede håret, trekker tilskuerens blikk og oppmerksomhet inn på begge disse tingene, og i grunnen smelter sammen som et midtpunkt. Dette midtpunktet, ansiktet og puten er også det som ligger til grunn for Munchs senere videre bruk av dette motivet, i så vell hans litografier (1896), Ill 3

Det syke barn, Litografi 1897, foto Tomas Bagackas

Det syke barn, Litografi 1897, foto Tomas Bagackas

, i mange fargevariasjoner, og som de tidligere kaldnåls dyptrykk (1894)  dog med tilpassninger.

I dyptrykkene fra 1894 er motivet speilvendt og forenklet, dog med unntak av barnets ansikt, som har den samme utstrålingen, og er sentrum i bildet, og for litografiene i det at lokken av forhåret er blitt mer tydelig, andre detaljer i frisyren, som vi ikke ser i maleriet, er blitt trukket opp, samt at ansiktet på den kvinnelige pårørende er blitt synlig, og vi klart ser det sorgfulle mørke linjene og overdrevne markeringene rundt øynene. Dette er interessante observasjoner på flere måter.

Slik Edvard Munch gjorde med andre motiver som han videreutviklet har han også i den måten han benytter Det syke barn motivet gjort tilpasninger, slik at motivet blir videreutviklet i forskjellige styrkegrader overfor tilskueren.

9.: KONTEKST
Det er lett å forstå hvorfor dette bildet appellerer til publikums interesse. Temaet er allment og aktuelt. Alle sympatiserer med et sykt barn og dets mamma, og forstår den lidelsen der ligger i dette. Imidlertid er måten som Munch har formulert bildet og dets appell noe ekstraordinært. Bildet er ikke noe vanlig bilde av et sykt barn. Imidlertid kan dette ekstraordinære også ligge i den måten bildet gjennom mer enn 100 år har blitt presentert og fremhevet på i Nasjonalgalleriet, som et av museets mesterverk. Hadde dette verket blitt gjemt bort i museets magasiner, hadde dette kanskje vært et glemt verk, som ikke lenger ville blitt husket.

Man kan vurdere om slikt kunne ha blitt tilfellet, siden, verket, rent maleteknisk ikke er perfekt unntatt på en måte. Det perfekte ligger i kunstnerens formidlings evne av hans tema Det syke barn. Munchs interesse for nettopp dette tema har vært omfattende,

og som tidligere nevnt er dette også et av de temaer og et motiv han ofte har vendt tilbake til, noe hans fem replikker av bildet er et vitnesbyrd på. Allerede tidlig i sin kunstneriske karriere var Edvard Munch tydeligvis oppmerksom på verdien i sine bilder, og ikke uvillig til å utføre replikker og videreutviklinger av sine kunstverk.

Sykt barn, Edvard Munch, Nasjonalmuseet for kunst, foto Tomas Bagackas

Sykt barn, Edvard Munch, Nasjonalmuseet for kunst, foto Tomas Bagackas

10.: MOTIVETS VIDEREUTVIKLING
Det ene at Munch videreutvikler og bearbeider sine motiver etter behov, slik at disse blir bedre egnet til det ønske han har om hvilket budskap han vil formidle, videre at han tydelig har blikk for å fokusere på bildets viktige detaljer, mens han lar andre ting i bildene være mer udefinerbare.

Interessant er det også at han i dyptrykket har en versjon, hvor han i tillegg til motivet, barnet, har føyet til et lite landskap neden under.

Interessant nok et landskap, som jeg mener å huske å ha gjensett i Munchs store malerier i Universitetets Aula. Som kjent er disse maleriene nettopp nå demontert, slik at jeg ikke kan gå inn og se om jeg har rett i dette.

Det er uklart for meg, hvorfor Munch har plassert dette landskapsmotiv. Dette kan kanskje skylles flere ting, både at han har ønsket å gi en fornemmelse av hvor vi befinner oss, men det kan også tenkes at han har hatt en ide om livets tre i denne sammenhengen. Dette henger jo nært sammen med hans tanker om Livsfrisen. Arbeider, som han kanskje allerede har fabulert om i sine innerste tanker.

11.: KOMPLISSERT OPPGAVE (?)(!)
Det syke barn er på mange måter en vanskelig oppgave å gå i gang med. Dette skylles at bildet er et av de mest omtalte malerier i norsk kunst, et bilde, som i motsetning til mange andre, nesten hele tiden siden dette ble ervervet av Nasjonalmuseet for kunst, tidligere Nasjonalgalleriet, har hengt oppe og vært synlig for publikum.

Bildet er omtalt og omskrevet i det uendelige, den ene etter den andre av kunsthistorikere og kunsteksperter har skrevet om verket, der har vært drevet en omfattende forskning om dette bilde
. Dette har kanskje foreløpig nået sitt klimaks nettopp denne våren med den store separate utstilling i Nasjonalmuseet for kunst om Det syke barn, hvor man ikke kun har utstilt det ene bilde, men har lyktes å få på plass fire av de fem replikker av bildet, i tillegg til litografiene, dyptrykk og mye mer.

Utstillingens kurator Øystein Ustvedt, Ill 6.

@ystein Ustvedt, Det syke barn utstillingens kurator, Nasjonalmuseet for kunst 2009, foto Tomas Bagackas

@ystein Ustvedt, Det syke barn utstillingens kurator, Nasjonalmuseet for kunst 2009, foto Tomas Bagackas

, har skrevet om dette i boken om Det syke barn, i artikkelen “Historien om et mesterverk”, og konservator Trond E. Aslaksby, Ill 7

Trond Aslaksby forklarer restaureringsdetaljer, Nasjonalmuseet for kunst 2009, foto Tomas Bagackas

Trond Aslaksby forklarer restaureringsdetaljer, Nasjonalmuseet for kunst 2009, foto Tomas Bagackas

, har skrevet om det i samme bok med titlene: “Det syke barn”, “Et maleri i forvandling” – teknikk og behandling, samt i en Appendiks: beskrevet Maleriets tekniske data. Dette har gitt tilskueren en usedvanlig god mulighet til aa å fordype seg i et mesterverk i norsk malerihistorie.

12.: MALETEKNIKKEN
Edvard Munch maler i en ekspressiv, impresjonistisk stil, med røffe strøk, skraping, overmaling, klasking på, med påfølgende fjerning av klattene han har smurt på lerretet, videre jobber han med verket som om dette er et forstudie, til et eller annet fjernt kommende. Slik er i hvert fall det inntrykket publikum opplever. Det er imidlertid, i hvert fall ifølge fagkunnskapen, som via gjennomlysninger osv. har kunne påvise at dette er et verk som Edvard Munch virkelig har slitt med å få til å bli vellykket

sexual problems.The use of the internet to prescribe therapies for erectile How long does sildenafil last?.

. Interessant er det at Munch utvikler sin maleteknikk vesentlig
. I replikkene som kom etter hvert, som til daglig er tilhørende, og som oftest henger hjemme i henholdsvis Göteborgs Kunstmuseum, fra 1896, Thielska Galleriet, Stockholm, og i Tate Modern gallery, London begge fra 1907, samt de to versjoner som tilhører Munch museet fra hhv 1925 og 1927, ser man hvordan Munch har tilpasset seg til de nye retninger og viser inspirasjoner, som han, bevisst eller ubevisst har tilegnet seg ut fra den kunsten han har sett og opplevd gjennom årene, men selvsagt også hvordan han via sin egen eksperimentering er kommet frem til
. Dette gjelder både i penselføringen, fargesammensetning, selv om vi i dette bildet hele tiden beveger oss rundt det samme motiv og innen den samme fargeskala. Ser vi tydelige forskjelle i strøk, oppbygging av motivet, og hadde vi vært tilstede i Munchs atelier, sannsynligvis også kunnet konstatere at innfallsvinkelen har vært forskjellig i bearbeidelsesprosessen. For eksempel i de to eksemplarer fra hhv 1925 og 1927 fra Munch Museet. Bakveggen, blusen og kjolen, teppet, kommoden, glasset, gardinet, hendene, pikens og kvinnens ansikt, puten, lysvalget, o.s.v.

Det syke barn, The Sick Child 1907, Tate Gallery, London, foto Tomas Bagackas 2009

Det syke barn, The Sick Child 1907, Tate Gallery, London, foto Tomas Bagackas 2009

13.: HISTORIKK
Konstituert direktør for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Ingar Pettersen skriver i forord til boken: ” Ethvert kunstmuseums identitet er knyttet til hva det har i sin samling. Enkelte verk får en spesiell plass i museets profil og blir gjenkjennelige holdepunkter utad. Ofte blir de også omtalt som mesterverk. De blir vist fram på den best mulige måte, og de blir reprodusert på all verdens salgsprodukter. De blir etterspurt og kjent igjen. Og jo mer et slikt verk blir sett, omtalt og diskutert, jo mer bekreftes det som et høydepunkt i kunstnerens produksjon. Nasjonalmuseets samling av Edvard Munchs kunst inneholder mange slike arbeider. . . Munchs gjennombruddsverk Det syke barn fra 1885-86 hører med blant disse høydepunktene, men verket er i tillegg sterkt knyttet til museets historie. Det var nemlig i Nasjonalgalleriet at maleriet ble stilt ut første gang, på Høstutstillingen i 1886″.

14.: KONKLUSJON
Med sitt motivvalg setter Edvard Munch fokus på en sosialrealistisk tilstedeværende hendelse, som på dette tidspunktet (1886) var begynt å bevege seg inn i malerkunsten, nemlig å portrettere å presentere riktige menneskelige, dagligdagse hendelser. Et av de tidlige forbildene for Munch, Christian Krogh hadde allerede i 1881 presentert sitt bilde ”Syk Pike”, et bilde som Edvard Munch senere kalte putetiden, sykesengtiden og dynetiden. Fulgt av Kroghs Mor og barn, 1882. Men det var ikke kun Krogh som beveget seg inn på denne typen bilder. Hans Heyerdahl, Det døende barn, 1881.

Hans Heyerdahl, "Det døende barn", 1881, Museé Mandet, Riom, utstilt på Nasjonalmuseet for kunst i forbindelse med Det syke barn utstillingen våren 2009, foto Tomas Bagackas

Hans Heyerdahl, "Det døende barn", 1881, Museé Mandet, Riom, utstilt på Nasjonalmuseet for kunst i forbindelse med Det syke barn utstillingen våren 2009, foto Tomas Bagackas

Videre liknende bilder av Henry Peasch Robinson fra 1858,

Fading away, 1858, Henry Peach Robinson, foto  foto Tomas Bagackas

Fading away, 1858, Henry Peach Robinson, foto. Foto Tomas Bagackas

Michael Anker, Ernst Josephson. Edvard Munch befant seg gjennom lange perioder i sykeværelset med en hel rekke bilder av varierende typer. Imidlertid er det, slik jeg oppfatter det, Syk pike, som er blitt hans ikonbilde for et barns sykdom.
Med dette kan jeg konkludere at Edvard Munch gjennom sin motiv verden, og i dette spesielle temafeltet har bidratt til å vise hvordan endrete samtidsforhold kommer til uttrykk ved hjelp av kunstneriske innspill fra kunstverdenen. Det syke barn bør ikke oppfattes som en rekonstruksjon av Munchs egne opplevelser fra hans eget hjem blant annet om hans søsters død av tuberkulose. Fordi han ikke har malt det slik det var, men slik han oppfattet det. Motivet er registrert like mye med følelsene som med øynene. Det er derfor ikke søsterens død han har malt, men sorgen derover.

15.: LITTERATURLISTE:
Acton, M. 2004, Learning to Look at Modern Art, First ed, side 1 – 271, (kapitel 1-8). Routledge, London and New York
Acton, M. 1997, Learning to Look at Paintings, First ed., Routledge. London and New York
Bardon, A., A. Eggum, T. Huusko, G. Woll. 1999, Munch og Warnemünde, Labyrinth press, Oslo.
Barnet, S. 2005, A Short Guide to Writing about Art, Eighth ed. side 1- 150 (kapitel 1-5). Tufts University: Pearson Longman. England.
Bischoff, U. 1991, Edvard Munch 1862-1944, Benedicht Taschen forlag, Tyskland, 1991
Eggum, A. 2000, Edvard Munch, Livsfrisen fra maleri til grafikk. Stenersens forlag, Oslo.
Gardner, 1996, Art through the ages, 10 utg.,Harcourt Brace College Publishers. England.
Gombrich.E.H. 1978, Kunstens historie,13 utg. Gyldendal, Oslo.
Larsson, L. O. 1997, Metodelære i kunsthistorie, side 9 – 48, Cappelens forlag, Oslo.
Munch Museet, 2002, Livsfrisen, Labyrint forlag, Oslo.
Munch blir Munch, 2008, Kunstneriske strategier 1880 – 1892, Munch Museet, Oslo.
Stokstad, M. 2007, Art: a brief history, 3rd ed. Introduksjon, Kapitel 4-7, 10 -14, 17 – 20. New Jersey: Pearson Prentice Hall, USA.
Sørbø. T. 1995, Norges Nasjonalmalerier, Schibsted, Oslo.
Thue, O. 1997, red: K. Berg: Christian Krogh, Aschehoug, Oslo.
Ustvedt, Ø, red. 2009, Det syke barn, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo.

16.: INTERNETT:
Det syke barn, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design: http://www.nasjonalmuseet.no/index.php/content/view/full/5835
Kulturkompassets omtale av utstillingen om Det syke barn: http://www.kulturkompasset.no/index.php?AID=1070&TID=7

17.: ILLUSTRASJONER:

1. Munch, E, Det syke barn, maleri 1886.

2. Krogh, C, Syk Pike, maleri 1881.

3. Munch, Selvportrett,
3. Munch, E, Det syke barn, litografi 1896.
4. Munch, E, Det syke barn, kaldnåls dyptrykk 1894.
5. Utstillingens kurator Øystein Ustvedt, 2009, foran to av replikkene av Det syke barn tilhørende hhv. Thielska Galleriet, Stockholm, (tv) og Tate Modern, London, (th), begge malt i 1907.
6. Konservator Trond E. Aslaksby forklarer en teknisk detalj foran maleriet fra 1886.

7. Det syke barn, The Sick Child 1907, Tate Gallery, London,

8. Hans Heyerdahl, Det døende barn 1881.

9. Fading away, 1858, Henry Peach Robinson,

Fotos: Tomas Bagackas Høholt,

Font: Tekst: Times New Roman 12pkt.
Noter: Times New Roman 8 pkt.

Copyright. Kulturkompasset AS, Oslo

 

 

 

Tagged as: , , ,