Cosi fan Tutte i Oslo 

Cosi fan Tutte. “Bryllupsbilde”, foto Christian Friedländer.

Av Henning Høholt. Fotos: Christian Friedländer

OSLO/NORGE: 6 fremragende sangere, Natalia Tabasii som Fiordiligi, Ingeborg Gillebo – Dorabella, Gyula Orendt – Guglielmo, Magnus Staveland – Ferrando, Luca Tittoto – Don Alfonso. Samt, sist, men ikke minst en sprudlende Eir Inderhaug som Despina. Strålende Opera orkester og kor, dirigert av musikksjef Karl-Heinz Steffens. Utmerket regi av Jonas Corell Petersen. Alt klart til en strålende opera kveld med Wolfgang Amadeus Mozarts opera Cosi fan Tutte. Men, dessverre, feil innpakning.  

Er dette Mozarts kjedeligste opera?

Ihvertfall var det den oppfattelse en del av publikum satt igjen med. Tross den glimrende sekstett av flotte uttrykksfulle sangere, så følte jeg at de ikke nådde frem til publikum. Unntatt når de gikk frem på det ekstra “Tryllefløyten” podie, som er bygd opp bak dirigenten, og som gjør at sangerne, kan komme helt frem og få kontakt med publikum. Det som i Lorenzo da Ponte´s sikkert utmerkede libretto har et godt grunnlag for å bli en festforestilling, slik som vi har opplevd mange gange før. Av en eller annen grunn lyktes dette ikke med denne produksjonen. Det ble ikke morsomt.

INNPAKKNINGEN

Eir Inderhaug – Desdepinas lekre sorte kjole med perlebroderi med slangemotiv. kostymer: Dicki Lakha. Foto: Christian Friedländer.

Scenografien ved Christian Friedländer, og kostymerne Dicki Lakha, hvor av noen av antrekkene er meget delikate, som Dorabellas petroleumsgrønne kjole i delikat utbrendt silke, og Desdepinas sorte kjole med perlebroderi var lekre, mens andre er “dødkjedelige”, og slett ikke marchende, unntatt “voyagererne” fra koret, som med Mozart paryker og kjedelige sorte anntrekk med hvite kjolebryst omgir de agerende sangerne, samtidig, som vi ikke forstår hvorfor regissøren har ladt dem bli stående eller sittende på scenen, for å følge med hovedrollerne rundt. Dette sammen med scenografien er medvirkende til at det ikke blir ro rundt sangerne, slik at det ikke er sangernes uttrykk som blir midtpunktet.

Natalia Tansii som Fiordiligi til høyre og Ingeborg Gillebo som Dorabella til venstre i Dicki Lakhas kostymer. Foto: Christian Friedländer

Scenografien, som minder om møbler, lamper, og vare innholdet i en vellutstyrt Freetex butikk, med et utall forskjellige stilarter , kanskje bevisst “dårlig” mixet, inklusive akvarium, jukebox, tv, kjempe kaktus osv. Kombinert med et enkelt gjennomsiktig forheng, hvor opplegget nederst er mer eller mindre svinget og for kort, og ser “billig” ut, samt for å gjøre dette mer spennende med en slags “vinterhage” som en paviljong bakerst på scenen.

Sist men ikke minst et forstyrrende mixet bilde system oppe over scenen, samt en, sikkert morsom tegne film, samt direkte kamera til hva der skjer i oppholdsrom bak scenen, som ikke har annet med historien at gjøre enn at vi blir avsporet i operaopplevelsen. Dette gir alt for mange forvirrende synsinntrykk, som ødelegger for sangernes eksponering av testen
.

Luca Titolo synger glimrende som Don Alfonso en stor musikalsk opplevelse, Hans elegante jakke, som så ut til å kunne vøre i slangeskinn er elegant, men en så flott gentleman kunne ha fått et noblere kostymeskift underveis, dette ble for primitivt. Her med Guglielmo og Ferrando i uniformer bak seg. Foto Christian Friedländer.

Videre har regissøren tilsynelatende et ønske om å fylle scenen opp med 2-3-6 sangsolister, hvilket er vanskelig, når alt omkring dem er forvirrende, derfor lar han i alt for stor grad sangerne bevege seg frem og tilbake på scenen, i stedet for å stole på sangen og musikken, og la dem få ro til å synge, og eksponere seg og sine resphistorie. De eneste gangene dette lykkes er når sangerne går frem på rampen bak dirigenten. Da når sangerne frem, da er dette på grensen til at vi opplever den helt store formidlings kunsten

. Der får vi også de flotteste store sang opplevelser fra de 6 flotte solister i Cosi fan Tutte.

Magnus Staveland til høyre som Ferrando, med Guglielmo venstre, imidlertid på vår aften, 13.12.16, ble denne rollen sunget av Gyula Orendt, som gjorde en glimrende Oslo debut igår kveld. Foto: Christian Friedländer.

Musikken er i de beste hænder hos Operaeorkestret og hos musikksjef Karl-Heinz Steffens, dette svinger det godt av. Virtuost ved Cembalo Markus Kvits, konsertmester Catharina Chen med Øyvind Bjorå ved siden av seg.