Kulturkompasset | critics of culture events

Carte Blanche Jubileums forestilling – En meget pinlig opplevelse.


Carte Blanche feiret sine første 25 år som Norges samtidsballettkompani.

10 unge dyktige Carte Blanche dansere starter kveldens jubileums forestilling med en lite sang (Argentinsk), dette var riktig sødt, og kanskje det beste i Hooman Sharifis håpløse koreografi, fordi her var der ingen koreografi. Foto Henning Høholt

– Dette ble en meget pinlig opplevelse.

Kritikk: Henning Høholt, tekst og fotos.

OSLO: Kulturkompasset gir ikke terningkast, men skulle vi ha gitt terningkast om Carte Blanches Jubileumsforestilling, da hadde det blitt terningkast 1.

Dette fordeler seg slik terningkast 0 for Hooman Sharifi´s pinlige forsøk på å lage noe ekstraordinært med hans forestilling Shadows remain silent, som falt pladask på gulvet, et komplett misfoster, som ikke institusjonen Carte Blanche kan være seg bekjent av.

Men 1 poeng for den særdeles vakre, tiltalende og velldansete Ten duets on a theme of rescue, koregrafert av Crystal Pite. En vakker liten ballett, hvor 5 av Carte Blanches fremragende unge dansere formet 10 helt forskjellige krevende duetter, til et utvalg av Cliff Martinez´filmmusikk, dette var Carte Blanche på sitt aller beste, slik vi alle som fylte opp Operaens store sal hadde gleder oss til, og hadde møtt velloplagte for. Det eneste problem var at dessverre var turnelyset til Pite´s ballett, som man benyttet, ikke godt nok, derfor mistet publikum mange detaljer, som kunne ha blitt mye bedre, med et virkelig godt lys.

Men etter forestillingens avslutning med den fryktelige  opplevelsen med  Hooman Sharifi´s  Shadows remain silent orket vi ikke å gå opp på mottagelsen og gratulere ballettsjef Bruno Heindrix med kompanies 25 års jubileum. Hvis dette er det som Carte Blanche ønsker å fortelle det norske publikum, at det er slik vi er nå. Da er der noe som ikke fungerer
. Dette burde balletsjefen ha stoppet. Shadows remain silent er ikke representativ for Carte Blanche. Jeg håper dette vil bli glemt meget raskt. 

Jeg håper også at når Hooman Sharifi, når han tar over som teatersjef for Carte Blanche i Bergen fra 1
. August, har bedre kvaliteter som kunstnerisk leder, og kan oppvise en bra cooperation med sine dansere, og finde fremragende og ekstraordinære nasjonale og internasjonale koreografer, kostyme designere, scenographer, lys eksperter for å fortsette dette talentfulle kompani
. som han har til disposisjon, og for en periode glemme selv om å koreografere, vel å merke, hvis det er dette, han viste i denne forestillingen, han ønsker å formidle til publikum, for meg, var det vi så i denne forestillingen noe som har lite med ballet eller contemporary dance å gjøre. dette var, slik jeg så det, bevegelse på ungdomsskole nivå, gjør hva dere har lyst, videre utvikle en bevegelse, inntil dere blir trøtt av dette.  Selvsagt så jeg at der var bestemt grupperinger, skifte til nye ideer osv, men dette var en bedrøvelig opplevelse. Uf, uf, uf.

Jeg følte virkelig synd på de 10 unge dyktige, inspirerte og vell trente dansere, som loyalt gjorde alt de kunne for å utføre koreografens intentiner. Beklageligvis var det materiale som de hadde fått utlevert ikke tilfredsstillende, eller på noen måte godt nok
. Det var overhodet ikke representativt til å være en 25 års jubileums forestilling for Carte Blanche. Teatersjefen skulle ha stoppet denne fadese
.

Heldigvis, Ten duets on a theme of rescue av Crystal Pite er en suksess i Carte Blanches Jubileums forestilling. Dessverre fant jeg ikke opplyst om hvem der var danserne, der stod i programmet cast A og cast B, men ikke hvilket cast vi så på Operaen 20. Januar. Deres navn hadde fortjent å bli nevnt, for dette var bra. Foto: Henning Høholt

Videre liker jeg ikke daglige klær som danse kostymer. Vakre dansere med utstråling og vakre kropper fortjener bra kostyme, ikke kun klær, som alle i publikum har hjemme i sin garderobe.

Ikke glem: “Forestillingen er laget for publikum”. “Er den bra da er det positiv reklame, er den dårlig, eller, som i dette tilfelle elendig, da er dette negativ”.

I denne jubileums sammenhengen hadde Carte Blanche klart å samle kremen af Norges balletpublikum, en stor vellopplagt festkledt forsamling, anført av en rekke notabiliteter, som virkelig gledet seg til en stor danseopplevelse.

 Dette var ikke god publikums reklame for Carte Blanche, og det var heller ikke god reklame overfor representanter for bevilgende myndigheter eller sponsorer. De kan tenke: “Er dette virkelig det som vi skal bruke penger på fremover? Eller skal vi nå vurdere å omdisponere støtten til andre kompanier, som viser virkelig talent?”

Etter å ha sett dette, og at jeg er oppmerksom på at Carte Blanche har funnet ut at de ikke lenger vil danse på Bærum Kulturhus, men i Oslo kun på Dansens Hus eller på Operaen i Bjørvika, anser jeg dette som en lettelse for Bærum Kulturhus. Dette kulturhuset har markert seg som stedet hvor de store internasjonale ballett kompanier gjerne kommer på besøk, og de fyller huset med danseinteressert publikum. Carte Blanche med denne forestillingen kan de godt leve foruten, for da ville de jo kunne risikere å skremme publikum bort.

Som kritiker, vil jeg nok en stund fremover måtte vurdere om jeg har tid til å spille tiden min på Carte Blanche. 

Tagged as: , , , , ,