Carmen – Parodi på en parkeringsplass

Av Henning Høholt

OSLO/NORGE: Enda en ny Carmen i Oslo. Operasjef Per Boye Hansen likte tilsynelatende ikke den praktfulle nye Carmen produksjonen som Operaen fikk mens Paul Curran var operasjef, da Operaen nettopp hadde flyttet inn i nytt hus i Bjørvika, men Hansen og hans team skulle absolutt forsøke å gjøre dette bedre, og har derfor dratt inn en 17 år gammel Calixto Bieito produksjon, som er spilt svært mange steder over verden.

Denne gamle Carmen oppfatter jeg som utspilt for lenge siden
. Fylt av Calixto Bieitos helt vanlige overdrevne sex antydninger, som etterhvert er gammelt nytt.

Imidlertid, takket være de flotte statistene, er disse seksuelle antydninger elegante og ganske morsomme, og statistene overspiller raffinert og elegant, og det er bra, jeg føler meg ikke forstyrret av dette den første times tid, men etterhvert så blir det rikelig, fordi det ikke tar stopp. Bieito kjenner tilsynelatende ikke begrensningens kunst.

ØKONOMI

Jeg oppfatter at dette er feilbruk av Operaens begrensede budsjett, hvor man nyligen har måttet redusere staben for å få penge til å betale pensjoner med.

 

Ved å kaste bort en ny Carmen, kreert spesielt til den nye operaen, og i stedet lager en ny, når den gamle er særdeles spillbar, og etter min oppfatning bedre enn det vi ser i Bieitos Carmen. Jeg går ut fra at styret ser denne feilbruken av økonomi, og at de tar tak i dette
.

Som kritiker har jeg selvsagt, og heldigvis, ikke noe med Operaens økonomi å gjøre, men jeg kan legge to og to sammen. Samtidig er det samfunnets penger som operasjefen bruker.

 

CARMEN

Uansett, nå er den “nye” Carmen her og tradisjonelt, når det er populære forestillinger, er der også i denne omgang lagt opp til 2 rollebesetninger, hvilket selvsagt er bra, for da får vi muligheten for å oppleve forskjellige sangere i krevende berømte roller, og det er også bra. I denne produksjonen har Kulturkompassets fremragende kritiker Torkil Baden skrevet om første besetning her på Kulturkompasset: http://www.kulturkompasset.com/2015/01/26/carmen-in-the-garage-in-oslo/

Imidlertid. Min oppgave som operakritiker er så med åpent sinn og mine egne øyne og ører å vurdere den andre besetningen. Dette er ikke alltid noen ønskejobb, fordi, som et positivt menneske, som vil mine medmennesker det godt, vil jeg gjerne presentere min positive innstilling til det jeg skriver om. Respekten for velutdannede kunstnere og deres fremføring av roller, oppgaver, scenografi, regi, kostymer osv., som de har jobbet med og forberedt i år og måneder, men samtidig har jeg også en forpliktelse overfor leserne, samt en seriøsitet overfor kunstnerne og leserne, å fortelle det som jeg oppriktig mener, på en ærlig og direkte måte, samtidig som dette må forsøkes å gjøres med en følsomhet overfor de som dette gjelder.

I denne Carmen besetningen synger Yngve Sjøberg praktfullt som Toreadoren, men han ser ikke ut som Escamilio. Ketil Hugaas er flott som Zuniga, overbevisende, med stål i stemmen, Natalia Tanasii er perfekt og synger særdeles vakkert som Micaela.

Daniel Johannesson begynte forsiktig som Don José. Jeg lurte til å begynne med på om han enten ikke hadde sunget seg selv godt nok opp, eller om han var nervøs. Dette glitret ikke, det lå lidt for lavt for mitt øre, og det manglet spenst. I andre akten, hvor han synger utenfor scenen før han kommer fra fengselet til Carmen var der urene toner, men når han så kommer på scenen og skal synge Blomsterarien “La fleur que tu m´avais jetée” til Carmen, da er der plutselig skjedd noe. Nå er han den praktfulle tenoren som den krevende Don José rollen fortjener, og fra da av er han utrolig flott, nå glitrer det, og opplevelsen er slik som publikum håper at de skal oppleve Don José
.

Imidlertid forventer publikum at Don José skal være strålende fra første tone. Dette var han ikke.- etter min oppfattelse. Men han ser perfekt ut i rollen.

Kveldens Carmen, Tone Kummervolds stemme liker jeg godt, Jeg har gledet meg over henne i andre store roller, men, for meg, er hun ikke noen Carmen. Hun ser ikke ut som Carmen, og hun egner seg ikke til denne rollen, selv om hun gjør sitt aller beste.

Videre så har tilsynelatende ikke kostymeavdelingen åpnet øynene, når det gjelder å dresse henne opp. De kunne med enkle midler ha fått henne til å se flott ut som Carmen, men istedet så har de tilsynelatende igjenprodusert de kostymer som ligger i det kjøpte konseptet, og antrekkene til Carmen er lite kledelige, ihvertfall ikke for Tone Kummervold, siste scenens rosa kjolen er direkte redselsfull, og gir ikke denne flotte sangerinnen noe som helst ekstra å flyte på. Med enkle midler kunne dette ha vært gjort mye mer raffinert, nå er det primitivt. Jeg hadde vært flau om jeg hadde vært operasjef.

Heldigvis er der andre lyspunkter. Korets og barnekoretsinnsats er ekstraordinær bra, Åpningen til siste akten er førsteklasses, og til dem passer kostymene utmerket, men jeg føler ikke at dette foregår i Spanien, eventuell på en parkeringsplass ned til stranden på Grand Canaria, hvor mange turister fra Norden med barn, og noen flotte Spanioler som sjarmerer jentene (og guttene) har det moro.

Statistene gjør at det visuelle i Bieitos seksuelle fantasiverden på scenen fungerer godt, Guttene er flotte og se på, og de gjør spillet rundt Carmen sprekt og meget levende. Mange av de mindre rollene fungerer meget bra. Men jeg fikk ikke så mye ut av den flotte kvintetten i andre akten som jeg pleier, der var for mye hopping rundt og effektmakeri, og jeg følte meg ikke hensatt til en bodega, men til en parkeringsplass. Hvor var kastanetterne? Den dramatiske historien med å ta livet av Zuniga kommer ikke godt nok frem. Jeg manglet også i tredje akten spenningen når Micaela kommer for å få Don José hjem til hans døende mor, og blir funnet, det ble for platt og der var ingen dramatikk. Men kart trioen var bra.

Den lydhøre vil også bemerket at den helt store begeistrede applausen den manglet, kun for Don Josés Blomsterarie i 2 akt og Micaelas 3 akt arie, var stemningen høyt i taket, ellers var det helt på det jevne. Heller ingen stående applaus, men det begynner vell etterhvert også å bli umoderne, og brukes kun ved de helt store begivenheter. Dette er et signal som Operaen bør skrive seg bak øret.

Orkestret er fremragende under Fabien Gabel´s ledelse. Nydelige detaljer, fløyte/harpe i innledningen av 3. akt var delikat.  Men vi var ikke blant smuglende zigeunere oppe i fjellene. Innledningen til ouverturen gikk lidt for fort, for meg.

Se applause video på You tube: http://youtu.be/ixu6jw1xK-M