BLACK and WHITE med Nasjonalballetten

Av Henning Høholt, Fotos Jörg Wiesner og Erik Berg. Applause fotos Tomas Bagackas

OSLO/NORGE: Enda en gang fascinerer Nasjonalballetten sitt publikum, denne gangen med 6 balletter koreografert av Jiri Kylian, som har gitt tillatelse til at kompaniet, som de første utenfor Nederlands Dance Theater kan fremføre hans 6 Black and White balletter som en samlet forestilling.

Nå befester kompaniet sin posisjon som Kylián-fortolkere, og for første gang opplever vi alle hans seks «black & white-balletter» på en kveld

. Her er det stort spenn og mange uttryksvariasjoner. Mens åtte kvinnelige dansere utfører et stilstudium i disiplin og frihet til heftige trommerytmer i Falling Angels,

Utfører seks mannlige dansere kraftfull dans til musikk av Bach i Sarabande. På premieren gledet Lucas Lima spesielt i en krevende solo midt i denne, videre var det en stor glede å se både Silas Henriksen og Douwe Dekkers i sine soloer, samt videre Yoel Carreno, Martin Dauchez og Marco Pagetti. Denne balletten oppfattet jeg som et høydepunkt i forestillingen.

Der No More Play er en presis komposisjon til Anton Weberns disharmonier,

er Sechs Tänze en Mozartfarse med pudderparykker, kniplinger og slapstick-humor, som huskes godt fra Operaens åpningsgalla 12. april 2008.

For første gang viser Nasjonalballetten sensuelle Sweet Dreams 

 

og mange danseres ønskeballett, Petite Mort. Praktfullt, vakkert og i denne gledet mange blant publikum seg spesielt over at Kylian har benyttet den berømte Mozart andanten fra hans klaverkonsert no 21, den som er også har kjelenavnet Elvira Madigan, fordi denne satsen ble benyttet i filmen om Elvira Madigan. Det så også ut som om danserne trivdes i denne, som var en av forestillingens 2 premiereballetter
.

Dette gjennomfører kompaniet strålende, og for min del, opplever jeg at jeg fortsatt ser nye sider av Kylians inspirerende koreografi av samtidsballetter. Dette passer godt inn i den moderne delen av danserepertoaret som Nasjonalballetten også tar godt vare på, og som dets dansere gjennomfører brilliant.

Jeg opplever at disse ballettene, som er koreografert i perioden mellom 1986 til og med 1991 for Nederlands Danse Teater, og viser hvordan Jiri Kylian i denne perioden brukte andre meget interessante sider av sitt talent, enn hva vi har sett i hans senere verk. I dette ligger det en slags små historier, men historiene kommer kun opp til virkeligheten gjennom tilskuernes fantasier, og i dette ligger kjernen for det vi opplever. Tilskuernes fantasi. Imidlertid benyttet Kylian i denne perioden, mange delikate, raffinerte små detaljer, han repeterer bevegelser, slik han også har fortsatt med, men jeg føler at i disse ballettene er dette enda tydeligere, samtidig som at dette er meget bra gjennomført av danserne.

En stor vellykket samtids ballettaften.