Avtrykk – tresnitt fra fem århundrer på Nasjonalmuseet, Oslo

By Synnøve Nord on 11/12/15 • Categorized as Art's

I Europa finnes tresnitt fra 1300-tallet.

Nasjonalmuseets utstilling viser hovedsakelig tresnitt fra museets egen samling – Tegnesamlingen.

Denne var tidligere kjent som Kobberstikk- og Håndtegningsamlingen.

Her finner vi arbeider på papir, bl.a. tegninger og grafiske blad. Ca. halvparten er grafikk av norske kunstnere.

Tegnesamlingen har en egen studiesal, hvor man eventuelt kan bestille tid for å se flere tresnitt.

 

Hva er et tresnitt?

Tresnitt er et avtrykk av en bearbeidet treplate. Kunstneren skjærer bort det som skal være hvitt i trykket. Det som står igjen av platen blir farget inn og trykkes av på papir. Til å skjære bruker man huljern i ulike størrelser og kniv.

Redskapene må være skarpe for at linjene skal bli rene. En teknikk som kan utføres med lite utstyr. Treplaten er laget av langveden. Mye brukt er kirsebærtre, pæretre, lønn, lind og bjørk.

Skjærer man i endeveden, er denne gjerne hardere og redskapene bør være spisse. Denne teknikken kalles Xylografi, og var tidligere mye brukt til bok illustrasjoner. Til sort/hvitt-trykk brukes en plate.

Skal man lage fargetresnitt er det vanlig å bruke en plate for hver farge. Dermed blir det mye som må skjæres vekk. Så trykkes med en og en plate, og når alle platene er brukt kommer fargetresnittet frem.

Et hundretall tresnitt

Kunstneren Albrecht Dürer var blant kunstnerne på 1500-tallet som laget detaljerte tresnitt med fine linjespill. Streken i disse trykkene kan minne om tusjtegninger. På den tiden ble tresnittene ofte brukt til bok illustrasjoner. Tre eksempler på Dürers mesterlige grafiske arbeider er med på utstillingen, bl.a. ”De fire apokalyptiske ryttere” fra 1498.

Utstillingen tar utgangspunkt at det nå igjen virker å være en fornyet interesse for tresnittet.

Avtrykkene brukes blant annet på nye måter. Et eksempel her kan være Zinnia Gjengstø, ung norsk kunstner som har satt flere tresnitt sammen i en ramme. På hvert ark er det ulike små symboler. Tresnittene er plassert i store rammer, og på avstand ser vi ikke at det er flere ark. Dette er fargetresnitt og montypi. Dette betyr at det ikke er tresnitt i opplag, men bare tatt et avtrykk av hver.

Fargetresnittet ”Fnugg” består av en serie med tre store rammer og er fra 2007. Gjengstø er for øvrig en av de yngste kunstnerne som er representert. I alt ca. hundre tresnitt er med. Flest av norske kunstnere, men også noen utenlandske.

Edvard Munch og Nikolai Astrup

På slutten av 1800-tallet ble det en fornyet interesse for tresnitt . og Edvard Munch var en pioner her i Norge. Tre typiske, tidlige tresnitt av kunstneren., ”To kvinner på stranden”, 1898, ”To mennesker. De ensomme”, 1899 og ”Kyss”, 1902.

Denne nye interessen skyldtes blant annet at japanske tresnitt ble kjent i Europa. Motivene var fremmede, men linjespill og farger fascinerte.

Hos Nicolai Astrup kan vi fornemme denne inspirasjonen. Kunstneren fra Jølster er også representert med tre typiske arbeider. Bl.a. ”Fugl på sten”, 1905/1915 og ”Vårnatt og seljekall”, 1917.

På 1950-70-tallet ble tresnitt populært igjen hos mange av tidens kunstnere. Mange var opptatt av at dette var en god måte å få kunst ut til folk flest.

Tresnittene kunne trykkes i mange eksemplarer, og dermed ble prisene overkommelige.

Flere organisasjoner og gallerier så dagens lys, og formidlet grafikk til hele landet. Aktuell Kunst, Kunst på arbeidsplassen og Kunst i skolen var blant disse.

Utstillingens fokus

Nasjonalmuseets utstilling setter fokus på flere viktige aspekter knyttet til tresnittet som kunstverk.

Noen stikkord kan være: Tresnittets uttrykksmuligheter og funksjoner, hvordan materialet og teknikken har betydning for billeduttrykket.

Det er stor forskjell på Albrecht Durers tresnitt med den tynne klare streken og Emil Nolde ”Ung mann og ung kvinne”, fra 1918 eller Ernst Ludvig Kirchner ”Kvinne som knytter skoen”, fra 1912.

Begge med en grovere og annerledes skjæreteknikk. Niclas Gulbrandsen viser en helt annen måte å får frem uttrykket på i ”Nakkens bue” fra 1987. Alle disse er i sort hvitt.

Dette er ikke bare en utstilling av ferdige kunstverk. Museet ønsker også å vise arbeidsprosessen, med skjæring i platen og hele arbeidet til tresnittet er ferdig trykket.

En gruppe studenter fra Kunsthøgskolen i Oslo vil enkelte dager arbeide med et tresnittprosjekt i en av salene.

Dessuten finner vi et lite rom hvor publikum under veiledning kan forsøke seg på teknikken.

Det siste rommet i utstillingen er overlatt til den tyske billedkunstneren Thomas Kilpper. Han har arbeidet på treplater som dekker hele gulvet. Der har han skåret ut portretter av kjente personer i vår tid. Noen har han satt opp mot personer fra tidligere tidsepoker. Innimellom har han skåret ut aktuelle, kritiske tekster.

Fra disse treplatene har han tatt avtrykk – de dekker veggene og taket. Tresnittplatene og de grafiske trykkene fungerer sammen som en tredimensjonal installasjon.

Naturligvis vil de være omvisninger og andre arrangementer i Nasjonalgalleriet i forbindelse med denne utstillingen.
.

Mye informasjon finnes i den lille folderen som er laget til utstillingen. Dessuten er det laget et magasin, med interessante artikler omkring utstillingens tema.

Det er mange flere kunstnere og deres tresnitt som kunne vært omtalt. De som har mulighet bør gå og se denne utstillingen, se og oppleve selv. Jeg vil avslutte med en god uttalelse fra magasinet til utstillingen, av grafikeren Tore Hansen:

”Grafikk er ikke en måte å reprodusere et motiv på. Grafikk blir det først når papiret og sverten går opp i en enhet og sammen med motivet nærmest danner en symbiose.

Det er først da den ekte grafikeren gnir seg i fingrene for å gi uttrykk for en virkning det ikke går an å sette ord på”.

Hansen er representert med to gode tresnitt, ”På vandring”, 1997 og ”I granskogen” fra 2010.