Kulturkompasset | critics of culture events

Audun Iversen – Resital



Audun Iversen

. foto Henning Høholt

Audun Iversen, baryton, som i 2007 vant Dronning Sonjas Internasjonale Sangkonkurranse fremførte lørdag kl
. 15 en resital på Scene 2 på Operaen i Oslo med et vakkert og meget krevende program, hvor alle  komponistene – sikkert tilfeldigvis – hadde S som forbokstav. Resitalen ble inledet med Robert Schumanns Dichterliebe, etter pause fulgte 2 praktfulle sanger av Arnold Schønberg, – hvor akkompagnementene er rene små klaverkonserter -, og endte opp med 4 av Jean Sibelius mest berømte sanger. Akkompagnert av pianisten Joseph Breinl.

Anmeldt av Henning Høholt

Med en utrolig vakker stemmeklang engasjerte Audun Iversen umiddelbart sitt rimelig store publikum, (dette var jo midt på en meget vakker sommerlørdag med strålende sol utenfor operaen), meget tydelig diksjon, ogv flotte sanglinjer, slik at publikum lett kunne følge teksten (på tysk) og historien, først i Robert Schumans Dichterliebe.

Audun Iversens stemmeprakt er imponerende, varierer fra det romantiske, nesten innadvendte, tankefulle, hvor han briljerer med en lys meget vakker overklang (timbre). Underveis nesten forsiktig musikalsk resitativt.

I den motsatte enden av hans register opplever vi den dype, alvorlige, dramatiske maskuline klangen. Blant annet eksemplifisert i “Ich grolle nicht”. I dette dramatiske har han en ekstraordinær praktfull og vakker styrke, som bringer mine tanker hen på hans (og Tsjaikovskij og Pushkins) Eugene Onegin blant annet på Det Kongelige Teater i København, som jeg skrev omtale fra for etterhvert en del år siden, en rolle han også har sunget på Bolshoi operaen i Moskva. Mellom dette har han den virtuose, raske, tydelige formidlingen av musikkverket, uten at dette på noe tidspunkt går ut over musikk tonaliteten. Hans dyktighet i variasjonen av de enkelte sangene, slik at dette passer til den enkelte sangens innhold er imponerende, videre har han en myndighet i fremføreingen, når dette trengs, og publikum var ganske fascinert. Teksten til Dichterliebe er av Heinrich Heine 

Audun Iversen, baryton og Joseph Breinl, klaver. Foto: Henning Høholt (etter konserten)

Klaver akkompagnementet var godt, pianisten Joseph Breinl fikk godt frem de mange detaljer som Schumann har komponert i klaverstemmen, som er så viktig for at sangens innhold, og sangsolisten, skal kunne få fremm de mange forskjellige nyansene som ligger bakenfor det tekstlige innholdet. Dette forteller også om hvilken utsøkt romanse komponist som Robert Schumann (1810-1856) var.

Etter pause var det to flotte verker av Arnold Schønberg Dank og Abschied med tekster av Karl von Levetzow (1871-1945) preget av lange melodiske linjer, og utrolig krevende klaver stemmer, nesten to små klaverkonserter, som Joseph Breinl overdådigt fremførte til bravour. Dette var meget vellavbalansert mellom baryton og klaver, selvom noen av pasasjene er voldsomme. Dette er to av Schønbergs aller første verk fra 1897, registrert som hans Opus 1: Zwei Lieder. Perioden da  Schønberg var inspirert av Wagner, Mahler og Richard Strauss, og før man igrunnen ble riktig oppmerksom på Schønberg,  fra før han begynte med tolvtonestilen. for dette skjedde først to år senere med hans Verklärte Nacht, Opus 4 1899
. Derfor ser jeg frem til å skulle høre Schønbergs Gurrelieder (1901/1911) fremført av sopranen Violeta Urmana under Enesco festivalen i Bucharest (Romania) i begynnelsen av September. 

Konserten ble avsluttet med noen av mine egne favoritter, fire utvalgte sanger fra opus 36 og 37 av Jean Sibelius, som jeg med glede husker fra min akkompagnatør karriere på 1980 tallet, Svarta Rosor (som jeg første gangen fremførte på Karmøy Kulturhus sammen med sopranen Hilde Nora Veidal) . Svarta Rosor, tekst Ernst Josephson (1851-1905) som er kraftig og uttrykksfull, den  ble imponerende fremført og passet glimrende som en overgang fra Schønberg til de mer romantiske Säv, säv, susa. Tekst Gustav Fröhling (1860-1941). Den meget romantiske Flickan kom ifrån sin älkslings möte, tekst Johan Ludvig Runeberg (1804-1877) og sluttet av med Var det en dröm. Tekst Josef Julius Wecksell (1838-1907) – Det ble en drømme ettermiddag på Scene to med to fremragende kunstnere Audun Iversen og  Joseph Breinl, som forøvrig til daglig er professor i interpretassjon ved Kunstuniversitetet i Graz.  Ekstranumre av Schumann og Schuberts Der Doppelgänger som er en av de seks sange fra Franz schuberts Schwanengesang med tekst av Heinrich Heine opprinnelig for piano og tenor, skevet i 1828, Schuberts dødsår. 

– – – – – – – – –

Les gjerne vår kritikk fra Audun Iversen som Eugene Onegin i København i 2009: http://www.kulturkompasset.com/2009/09/audun-iversen-outstanding-as-eugen-onegin/

Se foto av applausen i København i September 2009:

Aplaus for Audun Iversen i titterollen som Eugene Onegin i København. Adriana Kohutkovas sang Tatjana

anti-cancer agents)• Smoking sildenafil citrate.

. Lengst til høyre daværende musikksjef ved Det Kongelige Teater Michael Schønwandt.Til venstre tenoren Michael Kristensen, som sang Lenskij. Arkiv foto: Tomas Bagackas


Tagged as: , , ,