Vincenzo Bellini – vidunderbarn og komponist

OSLO: Den Norske Opera & Ballett har premiere på Vincenzo Bellini’s opera Norma den 20. Januar. I alt spilles det ti forestillinger. Dette er første gang denne operaen settes opp i sin helhet her i Norge. Dette er en samproduksjon med Oper Frankfurt. Der har den
premiere i juni.

Malt portrett av den unge Bellini, av Federico Maldarelli

Komponisten Vincenzo Bellini ble født i Catania på Sicilia i 1801. Sammen med
Donizetti og Rossini regnes han som grunnleggeren av den moderne, romantiske opera i Italia, også kalt ble canto = vakker sang.

Bellinis barndom og ungdom

Det verserer noen historier om lille Vincenzo, og vi bør nok ta dem med en ”liten klype salt”. Det fortelles at han kunne synge en kjent italiensk melodi allerede da han var 18 måneder gammel, at han begynte å studere musikkteori da han var to år, spilte piano da han var tre, osv. Mer sikkert er det at han tidlig begynte sine musikkstudier hos farfaren som var musiker og kapellmester i Catanias domkirke

.
18 år gammel fikk han stipend for å starte musikkstudier i Napoli. Der ble han elev ved musikkakademiet Collegio Musica. Han tilbragte flere år der, og var elev av G. Tritto og N. Zingarelli. Disse årene var han påvirket både av napoletanske og sicilianske folkeviser og av komponisten Gioacchino Rossini
. Bellinis første opera, Adelson e Salvini hadde premiere i Napoli i februar 1825. Denne ble godt mottatt, og han fikk straks en ny bestilling. Bianca e Fernando, som hadde premiere i Teatro San Carlo i Napoli i mai 1826. Operaen ble senere noe omarbeidet.

Mange suksesser

Vi kaller gjerne perioden 1800-1850 for gullalderen i italiensk opera. Teatro San Carlo i Napoli åpnet allerede i 1737. Teateret er bygget inntil kongeslottet i Napoli. Kong Carlo av Bourbon hadde egen inngang til Operaen direkte fra slottet. Dette var Europas største operahus. Napoli var hovedstad i riket De to Sicilier, og var en meget rik og viktig kulturby. Teatro San Carlo er Europas eldste operahus som fortsatt er i bruk. Et fantastisk teater, naturligvis restaurert, men med det gamle interiøret i behold. Dette teatret står for øvrig på UNESCO’s liste over verdens kulturarv. Teatro alla Scala i Milano ble bygget 40 år senere, i 1778.

Etter disse to suksessene bestilte La Scala en opera av den unge, talentfulle komponisten. Il Pirata hadde premiere der i 1827, og i 1829 fulgte La Straniera, også på La Scala. Bellini hadde suksess. La Straniera fremføres forøvrig nå i januar i Bellinis fødeby Catania. Der ble Teatro Massimo Bellini åpnet i 1890 med Bellinis mest kjente opera, nemlig Norma. Den hadde hatt premiere på La Scala i 1831. Operaen i Catania har naturligvis fremført de fleste av komponistens operaer. I 1951 da byen markerte 150 års jubileet for hans fødsel, ble nettopp Norma fremført. Maria Callas sang tittelrollen. En stor suksess som ble gjentatt der både i 1952 og 1953. Dette er også et fantastisk operahus, bygget i siciliansk barokk-stil. Listen over italiensk opera i gullalderen 1800-1850, inneholder en mengde operaer og komponister, som de fleste har liten eller ingen kjennskap til i dag. Den store interessen for opera startet egentlig i Italia på slutten av 1700-tallet. Teater- og operahus ble bygget over hele landet. Mange av dem er fortsatt i bruk. Publikum den gang ville se italienske operaer – dermed ga dette arbeid til komponister, musikere, sangere m.m.
Disse ”ukjente” komponistene og operaene kan vi lese om i danske Thomas Milholts
interessante bok fra 2014, ”Italiensk opera i gullalderen 1800-1850. Et kapittel der
blev skrevet ut av musikkhistorien”.

Sicilia – kunst – kultur – opplevelser

På Sicilia er man stolte av sin kultur og sine kunstnere. Øyas strategiske beliggenhet i Middelhavet har ført til mange erobrere opp gjennom historien. Her finner du minnesmerker fra antikken, med greske og romerske funn, arkitektur fra middelalderen etter normannerne og slekten til Gange Rolv fra Normandie. Dessuten mange flotte bygninger fra barokken, og naturligvis museer. Forfattere, billedkunstnere og komponister herifra er også viktige i italiensk og europeisk kulturhistorie. Byen Catania har ikke bare føyet komponistens navn til operahuset, Teatro Massimo Bellini. Byens eldste park, Belliniparken var inntil 1960-tallet zoologisk have, nå et stort grønt område. Catanias mest kjente pastarett, med tomater og auberginer, har fått navnet alla Norma. Komponistens barndomshjem, ligger ikke så langt fra Duomo. Like i nærheten ligger ruinene etter det antikke romerske teateret. Byens hovedgate Via Etnea går fra Domkirken i retning mot vulkanen Etna. En travel handlegate, kranset også av kirker og palasser- Gaten går tvers gjennom en stor plass. På den ene sidene finner vi restene etter det romerske amfiteateret. På den andre siden et stort minnesmerke i hvit marmor med en sittende skulptur av Vincenzo Bellini på toppen av en dekorert sokkel.

Innskriften forteller at dette er til ære for byens komponist – A Vincenzo Bellini, la patria, Museo Civico Bellinaio befinner seg i sentrum i et bypalass fra 1800-tallet. Her bodde familien Bellini, så her vokste Vincenzo opp. I 1923 ble dette erklært som et nasjonalt monument, og i 1930 åpnet museet. Det består av familiens bolig med tre store rom og to små. Hensikten har vært at dette skal minne om hans liv, hans karriere, foreldre, venner og hans musikk. I hvert rom er det utstilt forskjellige gjenstander, dokumenter, forskjellige instrumenter og i glassmontre diverse partiturer, brev og annet. Vi ser også en del tegninger, malerier og skulpturer her. Gjenstander som har tilhørt Bellini, noe er fra slektninger, annet er donert da man opprettet museet. Stedet virker dessverre noe nedslitt, men inneholder mye interessant. Bellini var i Paris i 1834-35. Der skrev han sin siste opera I puritani til Théâtre-Italien, der Rossini var kunstnerisk leder. Operaen ble enda en triumf. Senere dette året ble han rammet av en alvorlig sykdom og døde. I et av de små rommene i museet finner vi trekisten som fraktet komponistens legemet tilbake til Catania, hvor han ble begravet. Kisten er utstilt i museet sammen med dødsmasken i gips. Sicilia er verdt et besøk, ikke nødvendigvis i den heteste sommervarmen. Det er enklere å være turist, oppleve byer og landskap, antikke ruiner, museer, konserter og opera i andre deler av året. Det er enklest å komme dit i sommerhalvåret, men noen reisearrangører har turer dit vår og høst. Albatros Travel har tre ukers langtidsferie på Sicilia i mars og november. Temareiser Fredrikstad har en syv dagers tur helt i slutten av august.

En helfigur gipsstatue av Bellini som barn, laget av Ambrogio Borchi

Partitur til operaene ”I puritani” og ”Norma” i en glassmonter

Kisten som fraktet Bellinis døde legeme fra Paris til Catania. Dødsmasken ligger ovenpå.