Kulturkompasset | critics of culture events

Noen av årets julehefter


 Noen av årets julehefter

Av Synnøve Elisabeth Nord

OSLO/NORGE: Juleheftene ser ut til å ha fått en renessanse. Det er mange tradisjonelle julehefter med litterært innhold, tegneseriehefter og andre blader på markedet.

Hellig Jul

Hellig Jul

Det første litterærere heftet, som gjerne kalles ”et moderne julehefte”, ble utgitt av Ernst Boyesen i København i 1881.  Dette er det kjente Juleroser. Her finner vi litterære bidrag og illustrasjoner av kjente forfattere og billedkunstnere. Dette juleheftet ble utgitt i Danmark, men hadde også norske, svenske og finske bidragsytere. Heftet ble også utgitt i de andre nordiske landene. Juleroser utkom årlig 1881-1938 og 1941-44.

De litterære juleheftene:

Juleroser

Det norske Samlaget / Egmont

I 2015 tok Det norske Samlaget opp igjen denne litterære juleheftetradisjonen. Det er ingen overdrivelse at dette har slått godt an. Første året var opplaget 40.000, og disse ble raskt utsolgt. Opplaget økte i fjor, og er enda høyere i år. Det gamle ”Juleroser” inspirerte til flere utgivelser av norske litterære julehefter – bl.a. Jul i Norge, Juletre, Bondens jul m.fl.

Årets Juleroser har litterære og kunstneriske bidrag fra kjente forfattere og billedkunstnere, avdøde og nålevende. For å starte med de eldre illustrasjonene, så er bl.a. Frida Hansen, Lars Jorde og Claude Monet representert. Noen nålevende kunstnere er Lisa Aisato, Håkon Bleken og Håvard Vikhagen. Nytt i årets utgave er at tre løse kunstfargetrykk / reproduksjoner følger med heftet. For øvrig en gammel tradisjon som her er tatt opp igjen. De litterære bidragene veksler i år som i tidligere utgaver mellom dikt / sanger, noveller og Juleevangeliet. Geir Gulliksen skriver om ”Da jeg var nisse”, Suzanne Brøgger om forfatteren Karen Blixen, Alf van der Hagen ”Luthers mørke og Bachs lys”, om Bachs kantater og Luthers salmer. Et vakkert og innholdsrikt julehefte med i alt 18 gode bidrag i tekst og  med tilhørende illustrasjoner.

Hellig jul

Vårt Land / Egmont

Hellig jul er inspirert av de klassiske litterære juleheftene. Her kretser eldre historier og helt nye bidrag rundt julens kristne budskap. Legender, salmer, noveller, fakta-tekster og illustrasjoner. Årets hefte har 22 forskjellige bidrag. Vi finner en meget stor bredde i innholdet. For eksempel diktene ”Kom fugler små fra nord og syd” av Svein Ellingsen, og ”Ledestjerne” av Einar Skjæraasen. Novellen ”Under julens stjerne” av Sigrid Undset er nok ukjent for de fleste. Den ble trykket første gang i juleheftet ”Juletiden” i 1946. ”Trådene som binder verden sammen” av Une Kristin Bratberg forteller om åtteblads-rosene (eller stjernene, som de her kalles). Disse var ikke bare til pynt på selbuvotter og andre strikkeplagg, men også ment som en slags bønn om vern mot onde makter. I ”Det eldste julemotivet” viser  Reidar Hvalvik til de kjente motivene fra Juleevangeliet, særlig de utallige eksempler av de tre vise menn som tilber Jesubarnet. Flere tidsaktuelle temaer berøres også i dette heftet. I ”6 desember 2015, Kairo” skriver Sigurd Falkenberg Michelsen om vår urolige verden, om flyktningkrisen og Midtøsten, og om oss mennesker.

”Hellig jul” har en forbilledlig god og oversiktlig liste over juleheftets bidragsytere, og deres kilder. Illustrasjonene er allerede nevnt, men de er utrolig vakre og varierte. Papir, trykk og design lekkert og tiltalende.

Jul der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Oddgeir Bruaset

Jul der engen skulle tru at nokon kunne bu

Vigmostad & Bjørke

Oddgeir Breaste - JUL

Oddgeir Breaste – JUL

TV-serien med programleder Oddgeir Bruaset gikk jevnlig på NRK TV i årene 1971-2014. Seere i Danmark g Sverige har også fått se disse programmene på sine skjermer. Serien fortsetter nå med ny programleder.

I 2015 kom boken Jul der ingen kunne tru at nokon kunne bu, og det første juleheftet. I årets hefte forteller Bruaset flere historier om hvordan julen arter seg på avsides liggende steder. Historier som forteller  at livsvilkårene rundt i vårt langstrakte land har vært, og fortsatt kan være, utfordrende. Juletradissoner med julelitteratur og julehefter har vært viktig for Oddgeir Bruaset helt siden han selv var barn.  Noen av fortellingene i heftet har også vært med i bøkene hans, men mange har ikke vært omtalt tidligere. Her finner vi bl.a. historier om den folkekjære trubaduren Trygve Hoff og hvordan ”Nordnorsk julesalme” ble til, den enkle julefeiringen på den veiløse fjellgården Kjeåsen og om presten i Årdal, som i romjula la ut på strabasiøse fotturer til fjellgården Vetti i Jotunheimen for å holde julegudstjeneste for dem som bodde langt vekk fra bygda.

En mengde gode fargefotografier illustrerer de ulike artiklene. Gode og fyldige billedtekster hvor fotograf eller eier av bildet navngis. Bruaset oppgir alle sine muntlige kilder. Meget ryddig og bra  etter min mening. Et interessant og vakkert julehefte. Forfatteren har også skrevet flere bøker innen samme tema. 

Et par av bøkene av samme forfatter:

”Jul der ingen skulle tru at nokon kunne bu”

2015

”Du grøne glitrande – ei hyllest til juletreet”

2017

Vigmostad & Børke

Jul i Norge

Jul i Bergen og på Vestlandet

Jul i Trondheim og i Trøndelag

Egmont

Jul i Norge, Jul i Bergen, Jul i Trondheim osv.

Jul i Norge, Jul i Bergen, Jul i Trondheim osv.

Et julehefte med tittelen Jul i Norge er utgitt tidligere, i årene 1905-1923. Også andre hefter med ”jul” i tittelen har det vært flere av, bl.a. ”Jul”, ”Julehelg” og ”Norge i julen”. Årets utgave av ”Jul i Norge” kommer egentlig i tre varianter. Jul i Bergen og på Vestlandet, Jul i Trondheim og i Trøndelag og Jul i Norge er laget over samme lest. Av 16 artikler i ”Jul i Norge” er 9 av dem også med i ”Jul i Trondheim”. Kanskje resten er med i ”Jul i Bergen”? Noen av titlene kan tyde på det. Men hvorfor har samme artikkel ulik tittel i innholdsfortegnelsene, men samme tittel inne i bladene? Skal det kanskje se ut som alt er forskjellig?

De fleste illustrasjonene har billedtekster og navn på fotograf / rettighetshaver, men dessverre ikke alle. Nasjonalmuseet setter neppe pris på at en detalj fra et av maleriene i deres kunstsamling ikke har  informasjon om kunstnerens navn, maleriets tittel eller Nasjonalmuseet som eier. I dette juleheftet får vi dessverre ikke vite hvem som har skrevet de forskjellige artiklene. Det er ikke nok at det finnes en liste med journalistenes navn bakerst i heftet. Artiklene er gode og varierte. Historiene som fortelles vil sikkert interessere mange. Billedmaterialet er også rikholdig og variert. Men mine kommentarer foran trekker ned helhetsinntrykket.

Alf Prøysen

Prøysens jul

Vigmostad & Bjørke

Alf Prøysen ( 1914-1970) er en folkekjær kunstner. Visene, lyrikken og prosaen er fortsatt aktuelle. Tekstene hans er ofte å finne i forskjellige julehefter.” Prøysens jul”  har vært utgitt i flere år. Datteren Elin Prøysen skriver alltid et forord. I år finner vi små fortellinger fra historiene om ”Teskjekjerringa” og fra ”Lørdagsstubbene” i Arbeiderbladet. Hyggelige historier og morsomme illustrasjoner fra gamle julekort, både helsides og i mindre  størrelse. De illustrasjonene som er laget av kjente norske kunstnere, burde kanskje hatt en billedtekst med kunstnerens navn og bildets tittel. Jeg synes nok at utformingen av årets hefte ikke er så vellykket som tidligere. De forskjellige historiene er trykket med forskjellig farge på papir og skrift. Rød bakgrunn og hvit skrift blir dessverre for utydelig. Den slyngete formen på overskriftene er nok laget for å virke litt gammeldags, men etter min mening er dette ikke helt vellykket.

I årets julehefte er Prøysens dialekt til dels vanskelig å forstå, kanskje særlig for barn og unge. Jeg ”hører” Prøysens stemme i hodet når jeg leser, men jeg er vant med ulike dialekter og er vokst opp med Prøysen i Barnetimen og andre radioprogram, så for meg er det uproblematisk. I andre sammenhenger med Prøysens tekster er ikke dialekten så vanskelig som å forstå som her. Kanskje det kan være en idé å normalisere språket litt mer i retning bokmål neste år.

Ukebladenes julemarkering

Maison Interiør

Egmont

De fleste ukebladene og magasinene starter tidlig med julestoff. Månedsblader som Maison og Bo Bedre har fyldig juledekning. Begge bladene utkommer i Norge og med norsk innhold, selv om du kanskje kjenner titlene fra andre land. ”Maison” er et inspirerende månedsblad med gode artikler. Her legges det alltid vekt på mange og gode illustrasjoner, og gjerne fyldige billedtekster. For eksempel artikkelen ”Pakkeløsning” hvor leserne oppfordres til å tenke på et tema og lag en spesiell innpakning ut fra det. Landlig idyll presenteres bl.a. fra Rød herregård på Vormsund. Et julenummer med mye inspirasjon både i tekst og bilder.

Familien

Egmont

Ukebladet ”Familien” er Norges tredje største ukeblad. Bladet startet i 1939, og er kjent for gode artikler og ikke minst gode håndarbeidssider. Her har ”Familien” vært i en særklasse i alle år. Det meste dreier seg om jul og juleideer  i det siste ukebladet  før jul. For eksempel ”Grønn jul” med pynt fra naturen og julebesøk på Kvarstad gård i Hedmark. Matsidene med tittel ”Matglede” gir mange tips og oppskrifter. Under headingen ”Håndarbeid og ideer” finner vi mange oppskrifter på ulike ting i strikking og hekling. Under overskriften ”Hjem og antikk” presenteres koselige juleminner – kanskje via noen gjenstander som vi som lesere kjenner igjen. ”Familien” er et spesielt ukeblad, alltid preget av kvalitet. Det utkommer annenhver uke.

Tegneserie-julehefter

Knold og Tot, - en historisk forside fra 1951, fra forfatteren Synnøve Elisabeth Nords privat arkiv.

Knold og Tot, – en historisk forside fra 1951, fra forfatteren Synnøve Elisabeth Nords privat arkiv.

Dette store emnet må nevnes bare kort her.  Etter at de litterære heftene var etablert, kom etter hvert også tegneserieheftene. Knold og Tot  regnes gjerne som verdens eldste tegneserie. Slik vi kjenner den, er dette en amerikansk fortelling inspirert av en tysk billedfortelling. I Norge startet Knoll og Tott i ukebladet Hjemmet. Før jul 1911 kom det første heftet Knold og Tot i skole. Som julehefte har historiene hatt både ”Knoll og Tott” og ”Kapteinens jul” som tittel. Som en reaksjon på disse to amerikanske guttene startet tegneserien Vangsgutane  i Nynorsk Vekeblad i 1940. Fra 1941 utkom juleheftet med samme navn. Det var særlig fra nynorsk presse at man ønsket en historie fra norsk bygdemiljø, som motvekt til det amerikanske. Forfatteren Leif Halse og tegneren Jens R. Nilssen laget historiene om Steinar og Kåre Vangen og den rampete nabogutten Larris. Disse historiene kan kanskje oppfattes som gammeldagse for noen lesere i dag. Men som for mange av de andre tegneserie-juleheftene kommer Vangsgutane ut hvert år, nå med opptrykk av gamle historier.

Mange tegneserie-julehefter er utelatt denne gang. Men utvalget er stort både av oversatt og rent norske serier. Litterære julehefter, julemagasiner, tegneserier – alt kan være hyggelig å gripe til og hygge seg med i romjulen. Det aller nyeste tegneserieheftet handler ikke om jul i det hele tatt.  Men det regnes nesten som en sensasjon når det kommer et nytt hefte om Asterix. Tittelen Italia rundt  på tvers. Som vanlig mesterlig tegnet og fortalt, og med hint både i bilder og tekst som er til å humre over. Dette er hefte nr. 37. av René Goscinny og Abert Uderzo. Begge krediteres for årets hefte, selv om Uderzo nå både skriver og tegner, etter at Goscinny er død.

Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,