Kulturkompasset | critics of culture events

Oslo Opera Festival – en Suksess


Oslo Opera Festival – en Suksess

Av Henning Høholt. Tekst. Fotos: Tomas Bagackas

Thomas Ruud var strålende som Siegmund i Valkyrien på OSlo Opera Festivals avslutningskonsert i Universitetets Aula.

Thomas Ruud var strålende som Siegmund i Valkyrien på OSlo Opera Festivals avslutningskonsert i Universitetets Aula.

OSLO/NORGE: Oslo Opera Festivals avsluttings konsert ble lidt forsinket avholdt i Universitetets Aula i Oslo, 31. Oktober 2017. Med et flott program helliget opera verker av Verdi og Wagner ble dette en suksess.

Første akt av Valkyrien,  ble innledet med en glimrende presentasjon, presentert av Norges Wagner ekspert no. 1. Egil Konstantin Akselsen. Forbildelig bra. Foto Tomas Bagackas.

Første akt av Valkyrien, ble innledet med en glimrende presentasjon, presentert av Norges Wagner ekspert no. 1. Egil Konstantin Akselsen. Forbildelig bra. Foto Tomas Bagackas.

Fra Verdis La traviata. Maskeballet og I Masnadieri og Wagners Lohengrin, samt til avslutting hele første akten fra Valkyrien, som ble innledet med en glimrende presentasjon av Norges Wagner ekspert no. 1. Egil Konstantin Akselsen. Forbildelig bra, og meget interessant.

Blant sangerne opplevde vi i første avdeling den strålende unge sopranen Stina Levvel, som glimrende sang både Elsa arie “Einsam in trüben Tagen” fra Lohengrin, Amelias arie “Mom´ma prima in grazia” fra Maskeballet  og både Violettas duet “Parigi o cara” glimrende sammen med tenoren Rolf Sostmann, som også sang “Lunge da lei”, som vi forøvrig allerede hadde møtt som tenor solist før helgen i Mozarts Requiem sammen med KORK og Sølvguttene i Uranienborg Kirke. Rolf Sostmann har en vakker tenor stemme, både med flott kraft,  men også nydelig pianissimo. Stina Levvel overbeviste stort, og jeg satt igjen med følelsen av at den norske Wagner tradisjonen er tatt godt vare på, det skal bli spennende å følge Stina Levvels karriere fremover. I første avdeling opplevde vi også en riktig dyp norsk basstemme Odd Grundt, som i andre delen briljerte som Hunding i Valkyrien.

VALKYRIEN 1. akt.

Gjøril Songvoll var glimrende som Sieglinde i Valkyriens første akt med Thomas Ruud sim Siegmund. Foto Tomas Bagackas

Gjøril Songvoll var glimrende som Sieglinde i Valkyriens første akt med Thomas Ruud som Siegmund. Foto Tomas Bagackas

Kveldens høydepunkt ble naturlig nok Valkyrien 1.akt, som publikum hadde sett frem til, ikke mist fordi man der fikk oppleve en av norsk Operaverdens internasjonal operastjerner, en tenor av format Thomas Ruud som Siegmund, dette ble en stor opplevelse, Ruud har en meget vakker stor stemme, og han har etterhånden beveget seg i retning av også å ha fått Wagner format. Hans “Wintersturme” var ekstraordinært bra. Operasjefen selv Gjøril Songvoll gjorde det strålende som Sieglinde, hennes “Die männer Sippen” var utsøkt. Som Hunding fikk vi oppleve en “ekte” Hunding stemme, Odd Grundt, flott dybde, overskudd og sikkerhet. Som Fasolt vil han sikkert være meget bra. Han burde gjeste på operaen som Sarastro. Da ville publikum få noe å tenke på.

Markus Kvits

Kveldens “orkester” var Operaens fremragende pianist og repetitør Markus Kvits, som klarte å løfte det hele mot store høyder, vi må huske at til dette er der vanligvis et 100 manns orkester, og der skal mye til for en enkeltpianist å få dette til å gi den store fylden, men også samtidig å få frem den lyriske partier som der heldigvis er mange av også i første akten av Valkyrien. Heldigvis kjenner vi Markus Kvits godt, og vi blev ikke overrasket over at han med sin utsøkte musikalitet lyktes så bra. BRAVO.

Applaus etter første del av konsertne med ra venstre kveldens orkester - MARKUS KVITS,, suveren ved flygelet. Stina Levvel, sopran,  Rolf Sostman, tenor, og  bass. Foto Tomas Bagackas.

Applaus etter første del av konsertne med ra venstre kveldens orkester – MARKUS KVITS,, suveren ved flygelet. Stina Levvel, sopran, Rolf Sostman, tenor, og Odd Grundt, bass. Foto Tomas Bagackas.

OPERAHUS no 2 i Oslo?

Når jeg også i år gleder meg over hvilke omfattende operaaktiviteter som virkelig er i Oslo, og ser på hvor mange operatalenter som utdannes i Norge, og norske i utlandet, men hvor dessverre ikke Norge enda har sett for seg at der også bør være arbeidsplasser til de mange forskjellige talenter, da det for mange av dem, tydelig vil gi dem følelsen av å spille sine talenter ved kun å ha muligheten til å overleve ved å måtte fortsette sine karrierer innen undervisning, elle rved å måtte flytte til utlandet, hvro heldigvsi der bare i Tyskland finnes et 90 talls operahus, hvor mange talenter forsvinner til, gå inn i korvirksomhet, eller annen virksomhet hvor deres musikalske utdannelse kan benyttes.

Med et glimrende grunnlag som Oslo Opera Festival som etterhvert har fått seg etablert godt, og heldigvis klarer med stort talent også å få presentert operaverker, som ellers ikke vil komme på en scene i Norge. Føler jeg at det kanskje er på tide at Oslo Kommune, sammen med omliggende fylker og staten beslutter seg for å gi plass til et Operahus no to i Oslo. Dette vil kunne styrke operainteressen enda mere, og man vil kunne gi inspirasjon til de mange vellutdannede operasangere, hvorav dessverre ikke alle får plass på Den Norske Opera. – Dette har dessverre blitt verre og verre, ikke minst pga at der, beklageligvis har vært noen år hvor enkelte operasjefer har programsatt forestillingers rolleliste med utenlandske gjestesangere, hvor man, som publikum og som kritiker må erkjenne, at den kvaliteten som noen av de gjestende sangere de presenterer ikke er bedre enn det vi allerede har blant de norske sangere.

Dette har naturlig nok medført at kostnadene til produksjoner har blitt ekstraordinært store, fordi ikke bare skal de utenlandske gjestene, både sangere, regissører, scenografer, kostyme og annet produksjons personell, selvsagt ha honorar i forhold til hva der er normalt i bransjen, imidlertid så må der også beregnes at kommisjon til deres agenter høyner kostnaden, videre kostbare ekstra overnattings kostnader, transport, dieter osv. – Med dette mener jeg ikke at man ikke skal ha gjester, hverken som kunstnerisk, eller produksjon, fordi dette gir inspirasjon, og hjelper fortsatt å holde ryktet om den høye kvalitet på Opera huset fast, men man må ikke nødvendigvis importerer noen til å gi publikum kvalitativt dårlige forestillinger, når man selv utdanner og fremelsker dyktige fagfolk.

Jeg spør meg selv; Hvorfor utdanner man så mange fremragende opera og ballett fagfolk, samt kostymeskapere, scenografer, koreografer, musikere på hhv KHIO, Musikkhøgskolen, hos Barratt Due, Bårdar, Universitet osv, studier, som studentene kan få Statens Lånekasse til å studere, men så skaper man ikke arbeidslasser til dem?

Jeg føler at dette bør drøftes av et faglig utvalg, som bør komme med en innstilling.

1. om enda et operahus i Oslo.

2. om på hvilken måte man skal kunne sysselsette de mange dyktige fagfolk som blir utdannet, slik at disse ikke kun går til eksport.

3. Videre bør man også vurdere hvilke steder man kan etablere et Operahus no 2 i Oslo?

Kan dette være i gamle operabygningen/nå Folketeatret? Eller skal man tenke nytt og la Store Studio bli Opera no 2, når (hvis) man flytter NRK, eller vil dette bli for sent? Et annet alternativ kan også være å benytte Centralteatret? Som jo allerede er en kommunal virksomhet, men nå under Oslo Nye Teater. Et alternativ kan også være Oslo Konserthus, hvis man på et tidspunkt lykkes å få bygget at nytt tiltrengt konserthus til Oslo Filharmonien. Vil Samtidskunstmuseet kunne være aktuelt? Alt dette vil være en kulturell styrking av sentrum. Sammen med det nye Nasjonalmuseet.

En etablering av et no 2 Operahus i Oslo, vil eventuelt også kunne glede seg over et samarbeide med Oscarsborg Operaen, hvor man har bygget opp en meget høy kvalitets virksomhet, som der går rykter om internasjonalt.

Imidlertid er det viktig å følge opp den interessen om opera, og ballett, som eksisterer nettopp nå via den fremragende virksomhet som Oslo Opera Festival har lyktes med å få til.

 

 

Tagged as: , , , , , , , , ,