Kulturkompasset | critics of culture events

Opera ledelse og økonomi


Opera ledelse og økonomi

Kronikk av Henning Høholt.

Operasjef Per Boye Hansen. Foto: Erik Berg

Operasjef Per Boye Hansen. Foto: Erik Berg

OSLO/NORGE: I forbindelse med Operasjef Per Boye Hansens programsetting av Debussys eneste opera Péléas og Mélisande har jeg vurdert denne forestillingen, også sett fra en annen side enn den rent kunstneriske.

Dessverre er ikke denne operasjefen alltid, eller mer korrekt ofte, – sett med mine øyne, – heldig i sine valg av regissører, og i dette tilfelle slett ikke ved valget av scenograf. Jeg føler at denne tragiske romantiske forestillingen er plassert på et Sinnsykehus omgitt av mer eller mindre gale mennesker, noe som absolutt ikke kler forestillingen og dens historie med mye symbolikk, i det hele tatt.

Derfor var antagelig da også publikumstallet, etter pausen merkbart redusert i den nesten fullsatte salen på premieren, på denne praktfulle solfulle førpåske fredags kvelden. Kjente publikummere uttalte til meg, da de forlot operahuset i pausen, at dette var det verste de noen gang har opplevd på Operaen i Oslo. Imidlertid tar jeg et sterkt forbehold til denne uttalelsen, for som nevnt, musikalsk og sanglig var dette utsøkt, på høyest mulige kvalitets nivå, både fra den lange utenlandske gjeste rekke på rollelisten, hvor vi opplevde etablerte og nyere sangstjerner.

Ikke minst fra den yngste sceniske medvirkende den norske guttesopranen Aksel Rykkvin, 13 år, som i tillegg til sin meget vakre guttesopran, som nå dessverre sikkert ganske raskt vil komme i stemmeskiftet, også scenisk gjennomfører sin rolle fremragende med stor sikkerhet, og naturlighet i presentasjonen. – En stor opplevelse å ha fått med oss.

Scenografien – redsellsfullt:

Fra Pelleas og Melisande på Operaen i Oslo.

Fra Pelleas og Melisande på Operaen i Oslo. Scenografi Ralph Myers.

Å plassere det hele visuelt i et rom helt dekket med store hvite fliser, hvori teksten beskriver at vi oppholder oss i vakre naturomgivelser rundt et slott, er den første feiltagelsen fra scenografens side. Videre er dessverre også lyssettingen meget varierende, for å ta det positive først. Skyggevirkningene av Pelleas og Melisande i begynnelsen av andre delen etter pause, er fremragende, og gir denne store kjærlighets scenen en ekstra dimensjon, men dessverre så holder dette enkelte talentfulle utbrudet ikke til å få bestått for lysdesigneren. I likhet med scenografien, så går lysdesigneren også stikk motsatt av det tekstlige grunnlaget, blant annet når det iteksten beskrives at sangerne ikke klarer å se på grunn av mørket i den mørke grotten, hvor de oppholder seg, da skrues lyset fra de redselsfule ovenlys armatuerene på på fullt, slik at dette ser ut som en meget lysfyllt dag.

Det ser tydelig ut som om dette er med vilje,  og dermed har lysdesigneren oppnået sitt mål, men dette holder dessverre ikke mål, for dette er jo ikke noen eksperimentell skoleforestilling, men en Norgespremiere av den eneste opera av Claude Debussy på Norges fremste operahus.

Da bør scenografen og lysdesigneren forstå dette, og dessverre så taper den, nå meget snart avgående operasjefen ansikt, ved å tillate en slik scenisk eksperimentering før han går av. – Jeg er fullt oppmerksom på den kunstneriske friheten, som ligger i hans og det kunstneriske teams kunstneriske rettigheter, men jeg går ut fra at der bør foreligge en intelligens i valget av hva man presenterer. Imidlertid kan dette jo være et ønske om å provosere, og hvis dette er bakgrunnen så har operasjefen med disse feilvalgene, oppnådd sin hensikt.

Imidlertid har Per Boye Hansen også oppnådd ikke å få forlenget sin operasjefsperiode i Oslo. Noe mange publikummere er er glade for at denne perioden snart er slutt.

– Imidlertid er en slik misforstått periode ikke oppbyggende for operainteressen, fordi mange publikummere, blir så sjokkert at de ikke har lyst til å komme tilbake, mens dette selvsagt også har fristet nye tilskuere til å besøke operaen, kanskje for første gangen, og dermed har man kanskje, tross alt, fått noe bra ut av disse snart fire års eksperimentering.  Imidlertid har det flotte nye operahuset, samt ikke minst Nasjonalballettens store suksess og internasjonale gjennombrudd, selvsagt vært meget medvirkende til at publikum strømmer til operahuset, derfor er det leit at operaen pga slike ledelses feil ikke helt har lyktes, slik alle hadde håpet på.

Store og positive forventninger

Jeg skal meget gjerne innrømme, at da jeg hørte at Per Boye Hansen skulle bli operasjef i Oslo for snart 5 år siden, da var jeg glad og stolt på Hansens vegne, jeg følte at dette var et riktig valg å få hjem en av våre egne, som har lyktes godt i utlandet. Det jeg selvsagt ikke kunne vite var i hvilken rettning hans presentasjons interesser hadde utviklet seg, og kunne derfor heller ikke vite hva vi ville komme til å oppleve i hans valg av blant annet regissører og scenografer.

Selv om han på forhånd fortalte at han ønsket å satte opp kjente verker på programmet sitt, så var det ikke, så vidt jeg vet, kjent hvem han ville benytte som sine samarbeidspartnere innen blant annet regi og scenografi. Imidlertid har han på et felt lyktes, når han sammen med sine samarbeids partnere har fått til Norge virkelig gode sangere, mange av høy kvalitet. Andre kunne man like gjerne ha funnet her hjemme.

ØKONOMI

Dessverre så åpner disse mange gjestende sangere, regissører og deres team opp for et annet stort problem. – I en tid hvor operahusets ledelse, blant annet og ikke minst avgåtte administrerende direktør Tom Remlov, har hylet i vei over alt for store pensjonsutgifter, basert på de lovlige pensjons avtaler som operaen selv har inngått med sitt kunstneriske personale.

Redaktør Henning Høholt ser i denne kronikk på hvordan den avgående operaledelsen har gjennomført sin ledelse og pengebruken i forbindelse med gjeste artister. Foto Tomas Bagackas.

Redaktør Henning Høholt ser i denne kronikk på hvordan den avgående operaledelsen har gjennomført sin ledelse og på pengebruken i forbindelse med gjeste artister. Foto Tomas Bagackas.

Da har man tilsynelatende glemt, eller valgt å overse, at kostnadene ved å invitere store team av sangsolister, regissører osv. til Norge, da skal de selvsagt ha de avtalte honorarer, men der påløper også store reise og overnattings kostnader.

Samt at selvsagt må mange av dem betale provisjon til sine respektive agenter.

I Disse store ekstra kostnadene kunne blant annet ha vært dekket mange pensjonskostnader.

Tilsynelatende har ikke den administrative ledelsen sett, eller valgt å overse, dette faktum.

Vi ser derfor fremover mot den nye operasjef Annilese Miskimmon, som nettopp presenterte sitt første program. Endelig får vi Donizettis Lucia di Lammermor tilbake på scenen.  

 

Tagged as: , , , , ,