Kulturkompasset | critics of culture events

Kritikerprisnominasjoner 2015–2016


Norsk kritikerlag:

Kritikerpris nominasjoner 2015–2016

OSLO/NORGE: Norsk kritikerlags Seksjon for teater, musikk og dans deler årlig ut en kritikerpris for teater, en for musikk og en for dans. Hver av prisene hedrer en fremragende, levende kunstnerisk prestasjon, kåret av landets samlede kritikerstand.

Ingebjørg Kosmo er nominert til Musikk kritikerprisen for sin fremføring av 4 vakre og krevende Rachmaninoff sanger i balletten Anna Karenina. Arkiv foto: Henning Høholt

Ingebjørg Kosmo er nominert til Musikk kritikerprisen for sin fremføring av 4 vakre og krevende Rachmaninoff sanger i balletten Anna Karenina. Arkiv foto: Henning Høholt

De nominerte til kritikerprisene for teater, musikk og dans 2015–2016 er:

TEATER

Det samiske nasjonalteatret Beaivváš for Vidas Extremas 

Pia Maria Roll for Nå løper vi i samarbeid med Teater Ibsen og Brageteatret

Laurent Chétouane for regi av Den Stundesløse, Nationaltheatret

MUSIKK

Alexander Mørk Eidem for regi av Tryllefløyten, Den Norske Opera & Ballett

Ingebjørg Kosmo for sang i Anna Karenina, Den Norske Opera & Ballett

Vilde Frang for Mendelssohns «Fiolinkonsert» sammen med Berlinfilharmonien og Sir Simon Rattle

DANS:

Sigurd Johan Heide og Kartellet for Doppler

Nasjonalballetten UNG for Departures, We Are SpecialEvening Songs og Picture Perfect, Den Norske Opera & Ballett

Hege Haagenrud og Kate Pendry for The rest is Silence på Dansens hus

Begrunnelser for nominasjoner til kritikerprisene i teater, musikk og dans 2015/2016

Begrunnelser for nominasjoner til kritikerprisen, teater;

Det samiske nasjonalteatret Beaivváš for Vidas Extremas

Vidas Extremas er et fascinerende konglomerat av rituelle tablåer. En organisk sammensetning av talte, sungne og skrevne tekster, av urgamle og moderne, duggfriske fysiske uttrykk, en bruk av stemme og kropp som åpenbart er hentet fra aktørene og dypet av kulturene de tilhører. Regissør Jon Tombre har, i samarbeid med scenograf Even Børsum og lysdesigner Bernt Morten Bongo, nærmet seg denne materien med lydhørhet og fingerspissfølelse.  Det er ikke sinte anklager mot imperialisme, undertrykkelse og diktatur som her står på dagsorden, snarere en slags samling i bånn: Hvem er vi, hvor kommer vi fra, hvor står vi nå? En bearbeidelse av historien og sorgen over de forsvunne, med de virkemidlene som er tilgjengelige.

Lenke til anmeldelser:

http://www.scenekunst.no/sak/skyhoy-gasehudfaktor/, http://www.klassekampen.no/article/20160208/PLUSS/160209893,

http://www.dagbladet.no/2016/02/07/kultur/pluss/sceneanmeldelser/sceneanmeldelse/scene/43056715/

Pia Maria Roll for Nå løper vi i samarbeid med Brageteatert og Teater Ibsen i Skien

Pia Maria Roll har skapt sin første dokumentarforestilling for et barnepublikum. Nå løper vi tar for seg søsknene Sara og Buzhan Bahans historie. Da hun var åtte år og han var tre måtte de reise fra hjemmet sitt i det irakiske Kurdistan. I nesten åtte år var familien på flukt før de i 1993 fikk asyl i Norge. I forestillingen formidles barnets minner, barnets tanker og barnets følelser, barnets aksept og barnets protest i voksent utvalg, med den voksnes forståelse av alt som var uforståelig da. Dette doble perspektivet sørger for at tilskuerbarna forstår. Fortellingen gjøres åpen nok til at den som ser kan gjøre seg egne slutninger, reflektere over egne holdninger og kjenne på egne følelser.

Lenke til anmeldelser: http://www.dagbladet.no/2016/03/12/kultur/pluss/sceneanmeldelser/sceneanmeldelse/scene/43495333/

http://www.periskop.no/brennende-aktuelt-pa-brageteateret/, http://www.scenekunst.no/sak/atte-ar-i-helvete/

Laurent Chétouane for regi på Den Stundesløse, Nationaltheatret

Den stundesløse i regi av franske Laurent Chétouane innfridde reklamen til teatret: Holberg som du aldri har sett ham før. Istedenfor at komedienes forviklinger og renkespill iscenesettes i høyt tempo, er tempoet skrudd helt ned til dvalemodus. Vielgrechrei, som ikke har stunder til engang å gifte bort sin egen datter, er så utbrent av sitt eget stress, at både gangsynet og virkelighetskontakten brister. Noe som gjør denne Holberg-karakteren nærmere oss selv enn vi kanskje liker. Men han er ikke den eneste som lider av lethargi i denne forestillingen, som på den måten snarere har preg av å være en nåtdig kollektivportrett enn karakterkomedie. Det han mangler av tildestedeværelse i sitt eget liv, blir kontrastert av skuespillernes egen paradoksale tilstedeværenhet, når de slår dvalemoduset av og på, like abrupt og vilkårlig som på knapper på en spillemaskin. Karakterene er uten eget indre liv, her er det teksten som snakker gjennom dem, og det får den absurde Holberg til å gjenoppstå innenfor et postdramatisk og kanskje også post-humant teaterspråk. Absurd og ofte virtuos komikk gjorde det til sesongens i særklasse morsomste forestilling.  Chétouane tilbyr aldri publikum en tolkningsnøkkel, og stiller teksten i sentrum, uten å bearbeide eller tillempe. Det overlater mye av arbeidet til tilskuerne, som må forholde seg til de små marginene det er mellom meningsdannelse og -tap, og en konstruksjon som stadig står på nippet av å rase sammen.

Lenke til anmeldelser: http://www.klassekampen.no/article/20151010/PLUSS/151019939, http://www.vl.no/kultur/anmeldelse/holberg-minutt-for-minutt-1.675694

Begrunnelser for nominasjoner til kritikerprisen i musikk

Vilde Frang for Mendelssohns ”Fiolinkonsert” på Røros med Berlinfilharmonien, foreslått av Magnus Andersson og Astrid Kvalbein

I tett samspel med eit orkester som med god grunn reknast som eitt av dei aller beste i verda, leverte Vilde Frang ei suveren tolking av Mendelssohns kjente fiolinkonsert på Røros i mai. I den første satsen balanserte solisten – med dirigent Rattle som ein strålande makker – elegant mellom tidlegromantisk forføringskunst, ikkje utan alvor, og wienerklassisk måtehald. I den andre blei sentimentaliteten som ofte heftar ved satsen blåst vekk til fordel for ei lys, frisk stemning og den tredje bobla over av humør og virtuositet, presist og energisk i alle ledd. Framføringa fekk fram mange av dei sterkaste kvalitetane til Frang: i tillegg til ein blank, rund og vakker “grunntone” og intonasjon som så godt som aldri sviktar, er fraseringa personleg og fantasifull, og ho spelar med rik klangleg variasjon.  Frang er enno ung, men fullt mogen som musikar. I løpet av siste sesong har ho òg gitt imponerande konsertar med Oslo-Filharmonien (04.09.15) og kammerorkesteret Archangelo (DNO 06.02.16).

Lenke til anmeldelse: http://www.klassekampen.no/article/20160509/ARTICLE/160509972

http://adressa.alda.no/bestillpluss?1&artRefId=12677720&aviskode=ADR&targetUrl=http%253A%252F%252Fwww.adressa.no%252F%253Fservice%253DpaywallRedirect%2526articleUrl%253Dhttp%253A%252F%252Fwww.adressa.no%252Fpluss%252Fkultur%252Farticle12677720.ece

Alexander Mørk-Eidem for regi på Tryllefløyten av Schikaneder og Mozart, Den Norske Opera og Ballett, foreslått av Torkil Baden

Regissøren tar utgangspunkt i at “Tryllefløyten” var et Schikaneder- show, bestilt og framført av ham selv som en av tidens populære entertainere. Derfor det spesielle, men vellykede valget av Atle Antonsen som Papageno. Den kreative regissøren tar oss inn i et science fiction-univers (i tråd med Karl Schinkels scenografi i Berlin i 1815). Konflikten mellom dronningen og Sarastro er blitt et skilsmissedrama med en aktualiserende menneskeliggjøring. Man har våget å stramme inn Mozart i retning av moderne musikkteater med forkortelser i partituret. Dessuten lar «musikalsk konseptutvikler» Atle Halstensen og hans medarbeidere orkestret gå inn i et elektronisk lydunivers.

Lenke til anmeldelse:

https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-tryllefloyten-1.12678228, http://www.vg.no/rampelys/teateranmeldelser/teateranmeldelse-tryllefloeyten/a/23569840/, http://www.aftenposten.no/osloby/byliv/Atle-Antonsen-i-storform-i-nytt-opera-fyrverkeri-61599b.html

Ingebjørg Kosmo for Anna Karenina / Rakhmaninov 4 sanger, Den Norske Opera og Ballett, foreslått av Henning Høholt

Jeg foreslår mezzosopranen Ingebjørg Kosmo til Kritikerlagets musikkritikerpris for hennes fremførelse av 4 Rakhmaninov sanger i balletten Anna Karenina, som ble fremført på Operaen i Mars måned 2016. Med fire av Rakhmaninovs vakre, men dessverre mer ukjente sanger, som strålende fremføres av Ingebjørg Kosmo, en av Operaens fremragende mezzosopraner med orkester ledsagelse, som naturlig inngår som en del av forestillingen, ga hun forestillingen et ekstra løft. Midt i briljant dans. Med mye dramatikk og innlevelse hadde koreografen lagt inn fire av Rakhmaninovs sanger, som ga verdifulle  og rolige tyngdepunkter, og hjalp med å understreke den dramatiske handlingen. Sangene blir sunget med russisk tekst, og dette fungerer meget bra. Spesielt i de krevende åpnings og slutt dele. Nasjonalballetten og Kosmo har lagt mye tid og kapasitet i å fordype seg i dette. Disse sangene kler solistens stemme godt, og med hennes dramatiske talent og vakre stemmeprakt styrker de hele forestillingen.

Lenke til anmeldelser:

http://www.vg.no/rampelys/anna-karenina-danset-kjaerlighetsdrama/a/23622400/

http://www.kulturkompasset.com/2016/02/16/anna-karenina-med-nasjonalballetten-i-oslo/

 

Begrunnelser for Kritikerprisen i dans

Sigurd Johan Heide og Kartellet for forestillingen Doppler på Nordland musikkfestuke høsten 2015

Sigurd Johan Heide viser i sitt kunstnerskap og i arbeidet med kompaniet Kartellet en vilje og evne til å arbeide med tradisjonsfundert dansekunst på en genuint nyskapende måte. Uten å miste lekenhet og publikumsappell evner han å ta utradisjonelle valg i måten rom og musikk flettes sammen med dans, og tradisjonsspråket fra folkedansen utnyttes kløktig og med stor følsomhet for de ulike utøvernes sterke sider – det være seg dansere eller musikere. I Doppler kommer koreografens tilnærming virkelig til sin rett, og verket kan betraktes som sjeldent eksempel på reell tverrfaglighet. Teaterfaglig klokskap kombineres med danseteknisk fandenivoldsk kraft og musikalsk finfølelse i samspill med utmerkede musikere.  At Heide i tillegg evner å uttrykke noe tidsrelevant som handler om det maskuline/feminine, det alvorstunge/lekne og om sårbarhet og kraft i menneskelig samspill, bidrar til min vurdering av denne koreografen – og verket Doppler – som et av samtidens desidert mest spennende scenekunstnere.

Lenke til anmeldelser: http://www.ballade.no/sak/musikkfest-med-nerve/ , http://www.ht.no/kultur/2016/04/03/Dansarar-i-stemningar-12550015.ece,

Nasjonalballetten UNG for forestillingen Nasjonalballetten UNG på Den Norske Opera og Ballett våren 2016

Dette nye kompaniet består av ti dansere i alderen 17 til 23 år, og det er syv nasjonaliteter blant dem. Det sier alt om hvordan dansen beveger seg over alle nasjonale grenser. Meningen med kompaniet er at de unge skal få en lettere overgang fra utdannelse til et profesjonelt liv. På programmet var det tre urpremierer, og den fjerde balletten var signert Nasjonalballettens mangeårige samarbeidspartner, Jiri Kylián. Først ut var Garrett Smith med verket «Departures» danset i et meget høyt tempo hvor det ble tatt i bruk hele repertoaret fra korte soloer, til større ensembledanser, til duetter og trioer. Alle er på vei til noe, men til hva vites ikke. Smith har et tydelig språk, men bruker armene heller klisjéaktig. I denne første bolken var også Hanne Haagenrud plassert med «We are special» bygget på en novelle av Marina Keegan. Dansen, utført gjennom enkle isolasjonsteknikker, satte ikke de dype sporene etter seg, men danserne fylte verket med alt hva de hadde å gi. I andre avdeling hadde kompaniets sjef Kaloyan Boyadjiev signert «Picture Perfect», bilder som hadde en tendens til å slå sprekker, og som ikke var perfekt i det hele tatt. Han koreograferer i flytende bevegelser med harmoniske overganger. Den ble fulgt opp av Kyliáns «Evening Songs» som tydelig viser hvorfor han er elsket. Her hadde danserne den nødvendige indre roen som skal til for dette verket, og som får scenerommet til å sitre.

Lenke til anmeldelse:

http://www.vg.no/rampelys/kunst/ballettanmeldelse-nasjonalballetten-ung/a/23677959/

http://www.vl.no/kultur/anmeldelse/ungdom-i-farta-1.721870

http://www.scenekunst.no/sak/ung-i-ballettens-rekker/

Hege Haagenrud og Kate Pendry for forestillingen The Rest Is Silence på Dansens Hus våren 2016

Hege Haagenruds koreografi og Kate Pendrys tekst i forestillingen “The rest is silence” er et sjeldent godt eksempel på hvordan tekst og bevegelse kan komplimentere og utfordre hverandre i en forestilling. Pendrys tekst veksler mellom skildringer av selvhat, utvikling av spiseforstyrrelser, kroppsvegring og vemmelse. Fire kropper på scenen blir en fysisk representasjon av tekstens stemme, og selvhatet som preger Pendrys tekst kan også leses inn i de fire dansernes innbyrdes relasjoner. Forestillingen er velkomponert, balansert og stramt strukturert, og gir stemme og kropp til smerten som teksten uttrykker. Den nærmest selvdestruerende sorgen og smerten som ligger som en bunnlinje i “The rest is silence” inviterer til at man som tilskuer kan innlemmes i en loop hvor empatien ikke strekker seg utover – men snarere opphever skillet mellom hva du er og hva du ser.

Lenke til anmeldelser:

http://www.scenekunst.no/sak/kroppen-som-slagmark/

Prisene deles ut på Litteraturhuset i Oslo torsdag 29. september kl. 11.00.

Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,