Kulturkompasset | critics of culture events

Fossegrimen – Johan Halvorsen


Fossegrimen av Johan Halvorsen

Johan Halvorsen

By  on 6/03/09 • Categorized as CD’s,Classical music,Theatre

FOSSEGRIMEN

Om musikken som Johan Halvorsen selv komponerte til en rekke forestillinger skriver Henning Høholt i en avhandling for Institutt for musikk ved Universitetet i Oslo, høsten 2008:

Som idérik og aktiv musiker skrev Johan Halvorsen musikken til en lang rekke av forestillingene ved Nationaltheatret. Dette startet helt fra første stund. Åpningskvelden, 1. September, med Kong Oscar til stede ble innledet med Johan Halvorsens Festouverture.

Det første skuespillet som Halvorsen komponerte scenemusikk til allerede i 1899 var til “Over Ævne” med premiere 21.10.1899, “Fossegrimen” 29.1. 1905, og “Kongen”med premiere 11.9.1902, samt Holger Drachmanns “Gurre”, som ble fremført for første gangen med denne musikken på Nationaltheatret 26. Mars 1900.

Johan Halvorsen er avbildet på mange måter og steder, her Per Ungs flotte statue foran musikkpaviljongen på plassen foran Nationalteatret i Oslo. En tilsvarende statue står i foyeren i Drammens Teater. Foto: Henning Høholt

Deler av denne musikken fulgte ham hele perioden med stort orkester på Nationaltheatret frem til 23.9.1917, til og med i 1924 og 1925 ble innledningen Aftenlandskapspilt. Musikken fra disse verkene gjorde Halvorsen særlig fetert i sin samtid.

Stein Grieg Halvorsen forteller om sin far: “Humøret var koglende, men masken var morsk, med bart og masse hår. “Ett er en spøk • et annet kapellmester Halvorsen!” het det. ” Ved vårt middagsbord kunne det være gjester som Sergei Rachmaninoff, Jean Sibelius og Carl Nielsen. Når far kom hjem fra teatret etter formiddagsprøvene kunne han mumle at fru Dybwad trengte noe musikk til kveldens forestilling, for å knirke seg opp alle trappene til sitt arbeidsrom på loftet. Etter utrolig kort tid kom han ned med sirlig utskrevne noteblad som han spilte for oss som sto der og ventet ved det digre Bechstein-flyglet i stuen. Vi måpte”, forteller Stein Grieg Halvorsen til forfatteren Anette Mürer i hennes bok Nationaltheatet.

Ser vi lenger frem i historikken om den musikken Johan Halvorsen selv komponerte er listen imponerende, men ikke kun lang. Etter hvert som man lytter seg gjennom det som er tilgjengelig på CD er komposisjonskvaliteten høy, meget variert og talentfull. Både som, og med, musikk innen mange forskjellige genrer, men også i forhold til de enkelte teaterstykker, som musikken er skrevet til, har Johan Halvorsen en merkbar evne til å tilpasse seg til forfatterens intensjoner, og sikkert også til innspill fra instruktører og regissører underveis, for å få til best mulige forestillinger, hvilket hele tiden er det høyeste mål for teaterskaperne.

Ernst Josephson.malte Strømkarlen i Eggedal 1884. Strømkarlen er den samme som Fossegrimen.

Fossegrimen, hadde premiere 29.1.1905. Forfatteren av Fossegrimen, et såkalt “trollspèl i fire vendingar”, var Sigurd Eldegard, som var skuespiler ved Nationaltheatret i Kristiania (Oslo). Stykket bygger delvis på et sagn om at Norges mest kjente spellemann. “Myllarguten”, som opprinnelig het Torgeir Augundsson, skulle ha lært å spille av Fossegrimen, de underjordiskes musikalske lederskikkelse “og sett sjæli si i pant for læra”. Sigurd Eldegard spant videre på myten og fikk dessuten flettet inn Myllargutens møte med Ole Bull, i skuespillet omtalt som “Meisterspelemannen”.

Sigurd Eldegard leverte i 1901 skuespillet til en konkurranse om det beste folkeskuespill på nynorsk (landsmål), og selv om det ikke nådde helt til tops, ble det antatt till oppførelse ved Nationaltheatret. Dette skyltes blant annet at dommerne i konkurransen, professorene Blix og Moltke Moe og redaktørene Nils Vogt og Lars Holst, uttalte sin sterke tro på, at utkastet i bearbeidet skikkelse ville vise seg å være et overmåte virkningsfullt scenestykke.

Forfatteren Sigurd Eldegard underkastet sitt verk en inngående omarbeidelse, og oppførelsen viste seg at bedømmelseskomiteen hadde rett. Stykkets sceniske overtraff endog de dristigste forventninger.

Premieren fant sted 29. Januar 1905. Johan Halvorsen var selvskreven til å få oppdraget med å skrive musikk til Fossegrimen, derom var der ingen tvil. Til stykket hadde Halvorsen komponert en ypperlig musikk, der ledsaget og løftet de forskjellige opptrin, – en musikk der nyttet både nasjonale motiver og nasjonale instrumenter.

Johan Halvorsen

Hardangerfelen ble her for første gangen anvendt i et moderne orkester. Halvorsen var ikke ukjent med hardingfelemusikk. Allerede på sin bryllupsreise til Hardanger i 1894 kjøpte JH hardingfele. I 1901 hadde han på oppdrag av Edvard Grieg skrevet ned 17 hardingfeleslåtter etter Knut Dahle, som var en eldre og svært tradisjonsbevisst spellemann fra Tinn i Telemark. I sin ungdom hadde Dahle lært slåtter av berømte storspellemenn som Gibøen og Myllarguten, og nå ville han sikre dem for ettertiden. Slåttene ble seinere grunnlag for Griegs Slåtter opus 72Publikums begeistring steg fort til kokepunktet og holdt seg der.

Fossegrimen ble en av Nationaltheatrets mest populære oppsetninger noen sinne, en kassesuksess, og stod på plakaten hele 104 ganger frem til 1909. Fra teksten til Fossegrimen vil jeg sitere Torgeirs (Myllarguten) fortelling om Fossegrimen: “Daa var det eg fekk høyra denne slaatten, som eg hev kalla “Fossegrimen”. For det var Grimen sjølv som spela for meg. Han kom ut or fossen, og han hadde gullkrune paa, og han spela paa ei fele so gjæv og gild, at ho straala som soli. Det var ein slaat kan du tru! Eg sat som nagla fast og berre lydde og lydde. Det var liksom alt fekk liv i kring meg. Det gret og lo fraa urd og fjell. Innimillom høyrdest det som lokk og lur fraa berg og dal, som fuglekvitter og lerkesong. Blomar, skog og busk sulla med. • og under det hele laag fosseduren med sin djupe tone”.

For å beskrive de mange “nasjonalromantiske”karakterer som oppleves i stykket skal jeg trekke frem fuglen “Fossekallen”, som er “ein raring som mykje likjest ein fisk”. Han sitter på en stein i elva og synger en stadig avbrutt, litt klossete melodi, full av harme over “Meisterspelemannen“.

Et fargerikt orkester forspill skildrer stemningen rundt fossen og knytter tydelig an til Griegs trollverden. Torgeir (Myllarguten) dukker opp ved fossen og funderer over om han skal ta sjansen på å bli med “Meisterspelemannen eller bli “verande her, – og spela for haugkall og grime”. Så synger han Torgeirs sang om gutten som hadde innlatt seg med huldra. Sangen har ingen direkte folkemusikalsk tilknytning, men Halvorsen følger et folkevise-idom ved å bruke en enkel mollmelodi med en karakteristisk vending opp på skalaens sjuende trinn i andre takt. Den faller naturlig i to deler, som begge avsluttes av et kort innskudd fra “offstage kor som gjentar Torgeirs siste ord.

Den påfølgende Auds sang har i likhet med Torgeirs sang en enkel, strofisk oppbygging. Innledningsvis spiller strykerne en strofe av sangen som melodrama og “ledemotiv”, når den kvinnelige hovedpersonen, kaksens datter Aud, ankommer fossen. Der får hun øye på fela til Torgeir og minnes svermeriske stunder, noe som gjenspeiles ved at sangen viser et nært rytmisk slektskap med Torgeirs sang. Også i Auds sang skaper Halvorsen assosiasjoner til folkevisene ved å bruke en enkel melodikk, den karakteristiske melodivendingen som vi hørte i Torgeirs sang gjentas også i denne sangen.

Bryllupsmarsjen er delvis i “heilnorsk” stil, med hardingfelesoloinnslag. ABA typen. Hvor A er lik andre norske bruremarsjer, men B er helt annerledes, mer kontinentalt, hvor jeg umiddelbart tenkte Carl Nielsen og hans Maskerade (1906). eller Fynsk Forår (1921), fordi der er noe av den “hønsekaklingen” i treblåserne som er typisk Carl Nielsen.

Maskerademusikken var først på programmet i utdrag til forestillinger i Oslo i 1921 og -22. Symfoni 4 i 1917 og Symfoni 3 i 1919, men allerede i Bergen i 1896 hadde JH et Preludie av Carl Nielsen på programmet 8 ganger. Dermed kan vi konstatere at JH kjente Carl Nielsens musikk. Imidlertid vet vi ikke om det er Carl Nielsen, som har funnet sin inspirasjon hos JH. Siden de komposisjoners utgivelses år, som jeg her trekker frem ligger senere enn JHs Fossegrimen. Langt ute i Fossegrimen får publikum oppleve den berømte hardingfele låt FANITULLEN som Torgeir spiller.

 

Johan Halvorsen, sentrale verk, her med Bergen FIlharmoniske Orkester dirigert av Neeme Järvi. . cd cover

JOHAN HALVORSENS SCENEMUSIKK:

FOSSEGRIMEN

Simax utga for en del aar (2002) siden noe av Johan Halvorsens scene og mellomaktsmusikk paa CD, herunder Fossegrimen. 

Dirigenten Terje Mikkelsen har dirigert hele tre cd utgivelser med relativt ukjent musikk, som JohanHalvorsen skrev. Det Latviske Nasjonale Symfoniorkester, Riga spiller.Den komplette innspillningen av Fossegrimen, opus 21. er den tredje i rekken av innspillninger med Johan Halvorsens musikk, og det er foerste gangen den komplette musikken til Fossgrimen er blitt spilt inn.

Paa CD’en medvirker ogsaa Arve Moen Bergset, Hardanger fiddle, violin and vocal; Åshild Skiri Refsdal, soprano; Joachim Kjesbu, boy soprano, Per Vollestad, baritone; Øyvind Blunck, tenor;Ginunngagap choir; Latvia National Symphony Orchestra; dirigent Terje Mikkelsen. Videre finner man paa CD’en  Norway’s Greeting to Theodore Roosevelt, op.31.

Videre finnes det Stage Music, vol. I og vol.II (PSC 1199)
Vol II inneholder: Johan Halvorsen: Vasantasena · Tordenskjold · Kongen.

Latvia National Symphony Orchestra
Terje Mikkelsen, conductor

Tagged as: , , , ,