Kulturkompasset | critics of culture events

Nøtteknekkeren i Oslo


Endelig er Nøtteknekkeren igjen på Operaen i Oslo.

Julestemningen er reddet.

av Henning Høholt, Fotos Jõrg Wiesner.

Lille Clara ble på premieren tolket av den unge Emilie Jørgensen (11år)med flott scenisk nærvær og bra Reel solo. Foto Jörg wiesner.

OSLO/NORGE: På dagen 20 år etter premieren på Dinna Bjørns og Peter Tsjaikovskijs Nøtteknekkeren i den gamle Operaen på Youngstorget går pånytt teppet opp for denne forestilling, som etterhvert er blitt en meget populær juletradisjon, etterhvert for generasjiner, siden det virker som om den nå går i arv mellom generasjonene. Stappfullt av et forventningsfullt publikum i alle aldre, med svært mange barn tilstede, er spenningen til å ta og føle på.

Dirigenten, Terje Boye Hansen, entrer orkestergraven under stort forventningsfullt bifall, og han slår ann til forspillet, handlingen begynner med en gang unde forspillet med at Drosselmeyer legger siste hånd på Nøtteknekkerdukken, som han om et par minutter skal gi som julegave til lille Clara, under juleselskapet som hennes foreldre tradisjonen tro er værter ved på denne julekvelden, hvor alle barna på scenen får gaver, som alle gjenoppstår i Claras drøm i store størrelser.

Rolleskikkelserne har vi fulgt siden premieren for 20 år siden. Noen av rolle figurene på scenen er blitt legendariske, på grunn av at de gjennom flere år er blitt tolket og videreutviklet av den ene fremragende danser etter den annen. Derfor er det alltid en glede å gjense Nøtteknekkeren, og spesielt å se, hvor fremragende de nye danserne videretolker rollene sine, og etterhvert skaper nye figurer ut av de roller som vi, gjengangerne på forestillingen, er kommet til å holde av.

Sluttbilde fra første akt av Nøtteknekkeren, hvor Clara og Nøtteknekkerprinsen ledet av Drosselmeyer har kommet gjennom snøen og er på vei videre på Claras drømmereise. Foto Jörg Weisser.

Jeg skal umiddelbart begynne med en gjennomgang. Ole Willy Falkhaugen som Drosselmeyer gjør en fremragende innsats. Han er et tydelig midtpunkt, og han er høy og flott til nettopp denne rollen i forestillingen.

Noen av de legendariske skikkelsene er Butleren, som Brian Toney, gjorde så ekstra ordinært godt. Nå er Brian blitt bestefar til Clara og Fritz, det klær ham, fortsatt er Kjersti Rødsten flott som bestemor, Disse skikkelsene er med til å gjøre forestillingen “ekte”.  Den nye Butleren/Madama Bonbonniere er en av forestillingens store gledelige overraskelser. Rollesatt med Jørund Langeggen, som er brilliant i rollen, han overspiller rollene strålende, som butleren er han en parodi på “Same presidure as last year” fra det populære juleprogram på NrK. Ekstraordinært bra. Som Mme Bonbonniere, virtuos, lett til bens. Langeggen har det sceniske nærvær, og flirter sjarmerende med Dadda – Gry Hermansen – i polonaisen. Flott.

Den nye Butleren/Madama Bonbonniere er en av forestillingens store gledelige overraskelser. Rollesatt med Jørund Langeggen, som er brilliant i rollen, han overspiller rollene strålende, som butleren er han en parodi på “Same presidure as last year” fra det populære juleprogram på NrK. Ekstraordinært bra. Som Mme Bonbonniere, virtuos, lett til bens. Langeggen har det rette sceniske nærvær. Foto Erik Berg.

Foreldreparret i Nøtteknekkeren, Scott Casban og Stine Østvold er et flott par. Deres to barn, Clara og Fritz, som er heldige med slike foreldre, ble på premieren tolket av den unge Emilie Jørgensen med flott scenisk nærvær og bra Reel, og en annen av kveldens gledelige overraskelser, det nye skudd på Gudim Dynastiets stamme Gabriel Gudim, som fikk absolutt maksimalt ut av sin rolle som Fritz/Officer i Nøtteknekkerhæren, frekk, presist nærværende, nydelig fotarbeide, godt overspillende. En opplevelse, en gutt vi gleder oss til ås se mer til, og som vi allerede har notert oss under vannet fra nedløpsrøret i andre akten av A Swan Lake. Gabriel Gudim er sønn av den første riktig store norske mannlige ballettstjerne Ketil Gudim, som var sterkt medvirkende til at det ble populært, også for gutter, å danse ballett. – Det ser ut som om “Eplet faller ikke langt fra stammen”.  Med den kunnskap vi har om Operaens Ballettskole, er vi sikker på at han og hans danseutvikling er i de aller beste hender.

Foreldre gruppenes inntok til juleballet er meget bra, de markerer sine forskjelle, slik spesielt med Lucas Lima “militær” justis på barna sine, var et godt eksempel på. Slike detaljer gjør at en forestilling som Nøtteknekkeren blir ekte – levende.

Emma Lloyd og Dirk Weyershausen som Store Clara og Nøtteknekkerrinsen. Foto Jörg Wiesner

Av soloinnslagene under juleselskapet merket vi oss med glede først og fremst Kristian Støvind som ekstraordinær bra, og myk Pierrot, godt fulgt opp av Harlekin og Columbine – Martin Dauchez og Francesca Golfetto, Hvor nå Garrett Smith og Thea Gudim Breder er blitt det norske Brudeparret med flott fotarbeide, og høye “norske” spark.

Drømme sekvensen starter bra med en stor, søt, museflokk anført av musesergenten Selma Smith. Videre under kampen, gledet de oss å se både Musekongen g Musedronningen – Mark Wax og Sae Hyun Kwon, som til og med hadde tid til å flirte lidt seg imellom, en god liten detalj. Selvsagt tilpasses kostymer og masker underveis gjennom en slik 20 års periode, Nå har musekongen fåt lysende glitrende øyne, det var bra.

Lyssetningen, ved John B. Read, er blitt enda bedre tilpasset og flere steder er der gjort gode tilpasninger, som understreker detaljer, slik som f.eks. når teopet gor til side til dagligstuen, hvor stuen er ganske mørk, men juletreet stråler og forteller publikum hva der er midtpunktet i hele første akten. Dette gjør seg godt.

Nøtteknekkerprinsen på sesongens første Nøtteknekker kveld var Dirk Weyershausen, Nasjonalballettens denseur noble. Han var flott, og en strålende partner både for Emma Lloyd, som Store Clara, for sine andre samdansende unge damer og sist, men ikke minst for hans Sukkerfe, Maiko Nishino, som gjorde et flott inntrykk, som en sikker primastjerne, med flotte ben, balanser og mange delikte detaljer i denne forestillingen. Det må være en stor glede for henne, å ha ved sin side en så flott og sikker kavaler, som kan få det hele til å fungere, og som også selv var vellykket i sine egne solopassasjer.

Forteppe Nøtteknekkeren, foto Tomas Bagackas 2014

Som Snedronningen gledet vi oss over Celine Kraal og som Blomsterdronningen en annen av Nasjonalballettens stjerner Eugenie Skilnand. Hvis to flotte kavalerer var Martin Dauchez og Douwe Dekkers.

Spansk dans, er som vanlig et av høydepunktene, denne gangen med Camilla Spidsøe, Caroline Rocca, Niklas Mattsson og Scott Casban (som i første akten er pappaen til Lille Clara og Fritz).

Chihiro Nomura danset Rørfløyte feen vakkert, og Stine Østvold danset den krevende Arabisk dans sammen med sine to handsome kavalerer Robert Refling og Lucas Lima.

Terje Boye Hansen var kveldens dirigent, Orkestret spilte strålende, og harpene markerte seg tydeligere enn vanlig i en forrykende passasje. Konsertmester er Catharina Chen. Barnekoret medvirker helt i den siste delen av første akt.

Nasjonalballettens store og meget omfattende instruktør team har enda en gang gjort en stor jobb, og det er gledelig i teamet å se at den store populære mannlige dansestjerne Alejandro Meza, som bl.a. Nøtteknekkerprinsen er tilbake i teamet og gir inspirasjon. Videre har en av Den Kongelige Ballets, (København) stjerner Gudrun Bojesen deltatt i instruktør teamet.

Den Norske Operas Ballettskoles mange elever gjør en strålende innsats, og er blant forestillingens høydepunkter både som barn på juleselskapet med mange aktiviteter og gode danseinnslag, og som eksemplariske  mus, soldater, snefnugg og søte dansenisser.

Nadine Baylis er ansvarlig for de vakre kostymerne og den godt fungerende scenografi oq 1.akt. I andre akten har Minna Wallenius fornyet scenografien (bakteppene), slik at  disse er blitt enda riktigere til den krevende siste akten, som i grunnen er et stort divertisement,, Bl.a. med en bakvegg med jule kromkake dekorasjoner, og med en transparent tak effekt, som med delikat lyssetting pr. solo/gruppe innslag gir en delikat variasjon, som bakker opp om kulørene i kostymene.

Nøtteknekkeren er en suksess, det var flott at daværende ballettsjef Espen Giljane besluttet at denne skulle med på flyttelasset fra Youngstorget til Bjørvika, og den kler å ha fått enda større sceneplass, slik at danserne kan brede seg på scenen. Samt at man fortsatt har “Nøtteknekkerens mor” Dinna Bjørn tilgjengelig til å kunne gi produksjonen de siste detaljer år, etter år. (diskret i en sideloge på sesongpremieren). Videre med så mange fulle hus, gleder den sikkert også husets kassemester, for den gir sikkert velkomne billettinntekter med så mange helt fulle hus. Bra at denne Nøtteknekkeren blir på programmet enda noen år, og deretter forhåpentlig blir oppbevart på øverste lagerhylle, slik at den kan taes frem med jevne mellomrum, når publikum og operaen skal fylle sitteplassene og pengekassene. Det pynter på statistikken, men det sliter jo heldigvis ikke Nasjonalballetten med å gjøre. Nasjonalballetten er en suksess for huset

Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,