Kulturkompasset | critics of culture events

Nøtteknekkeren i Oslo


Nøtteknekkeren. forteppe.

OSLO: En utrolig flott og vellykket Nøtteknekkeren med Nasjonalballetten, onsdag kveld. Denne kvelden forestilling nummer 299 av Dinna Bjørns produksjon.

Jeg har med glede sett denne produksjonen svært mange ganger, og hvorfor jeg ser den år etter år, er at det spesielt gleder meg er å følge med i hvordan de nye dansere klarer seg i de mange forskjellige rollerne. Se hvordan de tilfører hver av rollerne sine egne nyanseringer. Dette er et spennnede studie i seg selv, for dette går på personlighet, tolkningsevne, og utvikling fra den ene rollen til den andre.

Kritikk ved Henning Høholt, fotos: Erik Berg -

Vi beklager at noen av fotos ikke presenterer de rette danserne i de nevnte rollerne. Dette skylles at med mange skift i rollerne, er ikke fotos disponible av alle hovedrolleinnehaverne i de rette sammenheng.

 KARAKTERER
I første delen var det derfor en opplevelse å se de mange gode karakterer, både barn, unge, eldre og pensjonerte dansere, de siste fortsatt Fredric Konrad og Kjersti Rødsten“still going strong” som Bestefar og Bestemor, hvor jeg gledet meg over Konrads “sjokolade smaksprøve forestilling” sammen med guttene fra ballettskolen, og hans svimmelhet senere. Danserne presenterte sine nøye gjennomarbeidede skikkelser, og dermed gjør at produksjonen den lever.

Nøtteknekkeren

Det er den beste første delen, som jeg har sett til nå. Jeg noterer meg at Marit Moum Aune har deltatt som regikonsulent i første akten, dette er en god investering. Resultatet er synlig, og i samarbeide med Dinna Bjørn bygger dette strålende videre på Bjørns fremragende rolleskikkelser, som naturligvis bygger på blant annet hennes livslange arbeide med Bournonville skolens mimiske grunnlag. Kristian Alm viderefører førsteklasses som Butleren den tunge arven etter Brian Toney, som skapte denne karakteren med sin utrolige personlighet. Alm har det helt riktige glimtet i øyet, og tilfører skikkelsen enda flere detaljer, i flirtende samspill med Line Alsaker som Dadda.

Stine Østvold er vakker som Fru Stahlbaum og senere hvor hun fortsetter med den vakre “kaffekanne soloen” sin i den Arabiske dansen i Claras drøm, assistert av de to “Arabiske” guttene Jørund Langeggen og Gakuro Matsui.
I de forskjellige solo partier i første delen, gledet vi oss meget over den unge og meget vakre lille Clara – Aurora Stray-Pedersen, som klarte sine mange solodeler godt og fikk vllefortjent applaus etter sin Reel.  Fritz ble denne kvelden danset av August B. Holstangen. En gledelig overraskelse var Pierrot, Columbine og Harlekin, flott danset og tolket av Craig Lee Cathcart, Victoria Amundsen og Douwe Dekkers.
Som de to norske dukker i bunad bryllups antrekkene, danset Thea Gudim Breder vakkert, mens Garret Smith slet lidt med de norske trinene og slett ikke hadde høyt nok spark til å kunne ha rukket å sparke hatten ned, hvis der hadde vært noen hatt holdt opp. Den må han jobbe mer med. De enkelte familiegruppene, foreldre med deres barn på scenen har fått sine egne forskjellige familie karakterer, som styrker juleselskapet.
Juletreet var i år enda mer fascinerende enn jeg husker det noen gang, pga. av god lyssetting – Lysdesign John B. Read, akkurat i det at tepperne går til side og vi for første gangen ser inn i stuen til juletresfesten. Fascinerende.
Drømmen begynte med musenes ankomst, anført av Musesersjanten Anna M. Aarhus Hudson, i takt med de 12 klokkslagene. Klokkeslagene er blitt mer markert, hel riktig. Første akten er blitt mer tydelig i alle sine detaljer og i å kunne følge handlingen. Snedronningen tolkes vakkert av Carolyn Rose Ramsay, ledsaket av en lang rekke elegante og søte små og store snøfnugg.

Pierrot, foto: Erik Berg

Andre delen har tjent på de tre, mer eller mindre nye baktepper, ved Minna Wallenius fra 2010/2011. Disse varierte baktepperne, med en stor trappe, som fører inn til Drømmeballet, og hvorunder vi kan se at musene gjemmer seg, som inngang til kjelleren med alle musene (og rotterne) på hele veggen .

Den siste delens “orientalsk inspirerte” småkakefarget kniplingstak effekt, samt bakvegg, som ser ut som forstørrede”goro” småkaker med forskjellige motiver. Videre at man har fjernet limonadeelven, som publikum ikke forstod likevel.

Historiefortellingen har Dinna Bjørn strammet inn, bl.a. med “fangeburet” til Sukkerfeen hvor senere Musedronningen havner i, da forstår små og store mer den konflikten som begynner i slagsmålet i den første delen mellom Nøtteknekkerprinsen, hvor det er Lille Clara, som med sitt slag med sin ballettsko på Musekongen, hjelper til å forvirre ham, slik at prinsen kan få stukket ham ned. Mimisk er dette helt førsteklasses.

Madame Bonbonniere, foto Erik Berg

Når i tillegg publikum kan glede seg over et så utsøkt stjernelag av dansere og ikke minst de svært mange gode barnene Operaens Ballettskole, som soldater, mus, osv. , da er dette en fornøyelse.  Åpningen til Sukkerland, hvor man har ladt en kjempe Pierrot dukke, ledsaget av 4 små Pierrotter fra ballettskolen komme inn, er medvirkende til å bygge bro til Dinna Bjørns opprinnelige ide, med første delens opplevelser i juleselskapet, herunder selvsagt den lille sleden, kineser og kosakk sprellemennene, nøtteknekkeren, sukkerfeen, kaffekannen som blir brukt i Arabisk dans Mm Bonbonniere – Kristian Alm og 6 barn, som sukkertøy og sjokolader  osv.

Blomstervalsen er vakker, hvor Nadine Baylis engang understreket til meg, at når hun endelig fikk mulighete for å skape kostymer og scenografi til en Nøtteknekker, da ønsket hun at i Blomstervalsen, der skulle kjolerne se ut som riktige blomster. Dette er hun lyktes godt med. Maiko Nishino er nydelig som Blomsterfeen.
Store Clara danses fortryllende av den meget nette og vakre Emma Lloyd, med en utrolig flott beinføring, meget høye elegante spark. Sukkerfeen er Natasja Jones, som er forrygende flott.
I solodelene i siste akten var det en stor glede å oppleve Alexandra Santana Casban på scenen sammen med Scott Casban, Miharu Maki og Philip Currell i spansk dans, denne pas de quatre er flott, og Nadine Baylis kostymer i lekre sjokolade nuanser er helt fortryllende, fra hvit sjokolade, over lys fløtesjokolade, nougatsjokolade og til mørk sjokolade kniplingsrusjer rundt skuldere på Santanas kjole. Delikat.
I Kinesisk dans var det Thea Gudim Breder, som sammen med Francesca Golfetto omkranset Douwe Dekkers i forrygende tempo. Dekkers var lidt uheldig med sine avslutninger, det kan han jobbe mer med. Chihiro Nomura var nydelig som Rørfløytefeen sammen med en hel rekke ballettskole elever, vakre kostymer. De tre spreke kosakker i Russisk dans ble tolket av Tomoaki Nakanome, Marco Pagetti og Kristian Støvind.
I den store Pas de deux mellom Nøtteknekkerprinsen - Kaloyan Boyadjiev og Sukkerfeen Natasja Jones var hun ledsaket av sine to sukkerfekavalerer Andreas Heise og Dirk Weyershausen.

Kaloyan Boyadjiev

Drømmeprinsen

Uten forkleinelse for noen av de andre som også danser rollen som Nøtteknekkerprinsen. Kaloyan Boyadjiev er Nøtteknekkerprinsen. Han ser ut som, danser som, og fører frem sine skiftende ballerinaer i de forskjellige partierne, slik som en prins ville ha ført frem sine partnersker. For balerinaene må det være en glede å ha en så sikker, oppmerksom, musikalsk og flott partner. Flott ben/fot arbeide, og hele veien gode avslutninger. Slik som en Nøtteknekkerprins skal se ut.
Sist, men ikke minst Ole Willy Falkhaugen, som en flott Drosselmeyer. Rollen klær ham, han har høyden til den, er musikalsk og egner seg godt i denne typen rollen, som krever autoritet og scenisk nærvær. Han er et midtpunkt.

Ole Willy Falkhaugen

Musikalsk er Peter Tsjaikovskijs musikk i de beste hender på den Norske Operas Orkester og fremragende ledet av Alexander Walker. Han fikk frem nyanser i musikken som jeg aldri har hørt eller ihvertfall registrert før. Noen ganger en melodistemme nummer to i et parti, hvor denne underleggende rytmiske stemmen kanskje ikke har vært understreket, dette ga en ny dimensjon i noen parter. Orkestret spiller musikken bra. Et enkelt upresist trut i et horn ble notert, men er allerede glemt. Barnekoret sang vakkert i orkestergraven i Snevalsens slutning. Konsertmester Catharina Chen, Edle Stray-Pedersen er leder for Barnekoret.

Nøtteknekkeren er en Eventyrballett i 2 akter etter Hoffmans “Nøtteknekkeren og Musekongen”. Koreografi: Dinna Bjørn, Musikk: Peter Tsjaikovskij. Dette var forestilling nummer 299 av denne produksjonen, og forestilling nummer 531 av Nøtteknekkeren av denne balletten på Den Norske Opera.
Tagged as: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,