Kulturkompasset | critics of culture events

Teatervitenskap er i fare ved Universitetet i Oslo.


- Alle mann til barrikadene!

MEDIUM

Teatervitenskap er i fare ved Universitetet i Oslo. Kronikk

Tekst: Eline Arbo og Tora Optun, ledere for Fagutvalget ved Teatervitenskap

Teatervitenskap ved Universitetet i Oslo står i fare for å svekkes, eller i verste fall nedlegges, dersom det ikke tas grep for å sikre fagets fremtid. Den besluttede opptaksstans høsten 2012, initiert av ledelsen ved Institutt for kultur og orientalske språk (IKOS), vitner om en uryddig og udemokratiske prosess som kan få alvorlige konsekvenser både for faget og for hele det norske teaterfeltet.
I kombinasjon med IKOS sin uvillighet til å diskutere teatervitenskaps fremtid kan dette bety begynnelsen på slutten for teatervitenskap ved UiO. Det kan vi ikke akseptere.
Avgjørelsen om opptaksstans har blitt fattet av instituttledelsen ved IKOS uten at fagmiljøet eller det øverste beslutningstagende organ; instituttstyret, har blitt informert eller inkludert i diskusjonen.
Mangelen på demokratisk prosess er graverende i seg selv. I tillegg er avgjørelsen fattet på et mildt sagt svakt grunnlag, stikk i strid med hva instituttledelsens samlede akademiske pondus skulle tilsi. Det er nemlig ikke slik at det er tilbudet på bachelor som svekkes av den nå ‘uavklarte personalsituasjonen’. Universitetslektor Siren Lerivåg er fremdeles ansatt ved teatervitenskap, og det er hun som er ansvarlig for undervisningen for førsteårsstuderende på teatervitenskap.
Det er altså på masternivå, ikke bachelor at behovet for undervisning må dekkes. Dersom Bugge Amundsen vil holde løftet om at “studentene som allerede er tatt opp, får undervisning og blir ikke berørt” er ledelsen derfor nødt til å ansette en vikar ved teatervitenskap. Dette har instituttstyret sagt at de ikke kommer til å gjøre. De må også si seg villige til, slik vi i fagutvalget har insistert på, å ta opp diskusjonen om en fremtidig plan for teatervitenskap de kommende årene.
Det er avgjørende at det etableres en dialog mellom instituttledelsen og fagfeltet, for nå er vi lei av at dette er en sak det kun hviskes i gangene om.
Arne Bugge Amundsens påstand om at de har ført en ‘løpende dialog’ med fagfeltet er sterkt overdrevet. Det har vært svært vanskelig å få tak i konkret informasjon vedrørende opptaksstansen eller teatervitenskaps fremtid, og det er alvorlig at instituttledelsen gir mangelfull og motstridende informasjon til såvel studenter som faglige ansatte. De siste dagene har vi mottatt mange støtteerklæringer fra mennesker som arbeider i teaterfeltet, og det er fantastisk å se at så mange engasjerer seg i saken.
Slik det ser ut nå trenger vi all den støtten vi kan få fra scenekunstnere, teoretikere og andre interesserte både i og utenfor Universitetet. Sammen kan vi vise at dette er et nødvendig, relevant og blomstrende fagfelt. Vi i fagutvalget vil fortsette kampen for å bevare teatervitenskap ved Universitetet i Oslo, og vi lar ikke et udemokratisk instituttstyre som ser kroner og øre istedenfor studenter få definere vår fremtid!

EN SKANDALE:

Å legge ned Masterstudiet i Teatervitenskap ved UiO er en historisk skandale. Norge har en meget lang aktiv teatertradisjon, ikke minst via noen av de helt store forfattere i verden, hvorav jeg kun skal nevne den ene, Henrik Ibsen, imidlertid stopper det ikke her. Jon Fosse fortsetter tradisjonen i det samme internasjonale format, noe da også Norge har sett, ved nyligen å invitere ham til å bo i Statens Æresbolig – Grotten, som er blitt ledig etter Arne Nordheims død.

Skal en stor teatertradisjon holdes i hevd, er det dessverre ikke nok med kun en Bachelor utdannelse. Man er nødt til å kunne gi  muligheten for en påbygning i form av spesialstudier og ihvertfall en Mastergrad, helst også med doktograds muligheter. Norges sterke tradisjoner innen teaterverdenen må ikke minimeres pga et uinteressert, og delvis ukvalifisert instituttstyre.
Videre hører Institut for Teatervitenskap sammen med Institutt for Musikk. Mens disse to studiene var samkjørte var der en intelligent kommunikasjon mellom teater og musikk, for det interessante i denne sammenhengen er at nettopp disse to studieretningene har mye med hverandre å gjøre. Hva ville for eksempel opera, ballett, musikal eller operette være uten samarbeidet mellom musikk og teater.?

Fra min tid som medlem av instituttstyret for teater og musikk gikk jeg sterkt  mot at disse to linjene skulle skilles, men også på daværende tidspunkt var forståelsen minimal for denne sammenhengen.  Imidlertid så begynte man plutselig for noen semestre siden å samkjøre forelesninger mellom teater og musikk, fordi man plutselig innså at musikken er avhengig av denne samkjøringen og omvendt.

Dette bør man fortsette med, og de to retningene, teater og musikk bør pånytt bli et institutt, og dra nytte av de mange fellestrekkene. Institutt for Teatervitenskap hører ikke hjemme under Institutt for kultur og orientalske språk (IKOS), fordi de forstår ikke hva teater er.
Henning Høholt, sjefredaktør, Kulturkompasset.
Tagged as: , ,